Bruk Miljøfyrtårns miljøpedagogiske opplegg i årsplanen. Oppleggene dekker flere fagområder i rammeplanen.
Bruk Miljøfyrtårns miljøpedagogiske materiell i undervisningen, på aktivitets- og/eller fagdager. Oppleggene er forankret i skolens læreplan, er tilpasset ulike klassetrinn og kan inkluderes i flere fag.
Lær barna om bruk av hele dyret som mat.
Komposter organisk avfall fra barnehagen sammen med barna. For eksempel er innekompostering med meitemark enkelt, luktfritt og gøy for barna.
Ha en fast utedag for småskoletrinnene med undervisning utendørs i ulike fag, for eksempel naturfag, matematikk, kroppsøving, norsk og samfunnsfag.
Arranger en tverrfaglig bærekraftsuke for hele skolen med aktiviteter og undervisningsopplegg relatert til bærekraftig utvikling.
Gi en årlig miljøpris til klassen/klassene som har bidratt til miljøarbeidet på skolen.
Utfordre elevrådet til å komme med innspill på miljøtiltak til skolen og inkluder praktiske miljøtiltak skolen gjør i undervisningen i ulike fag.
Benytt aktivitetsprogrammet Naturvakt i barnehagen for å lære om allemannsretten og bærekraftig bruk av naturen.
Skaff barnebøker som tar opp ulike temaer knyttet til natur, miljø og klima, og les dem for barna.
Ta i bruk ulike undervisningsnettsider med undervisningsopplegg om bærekraft (klikk på tiltaket for lenker).
Benytt aktivitetsverktøyet Matjungelen på SFO, som er et sett med aktivitetsopplegg om sunn og bærekraftig mat.
Ta med barna i barnehagen på å rydde og plukke søppel i naturområdene som benyttes, samt rundt barnehagen.
Dyrk nyttevekster på virksomhetens uteareal og ta med barna på dyrking av egne vekster.
Ha fokus på å lære barna i barnehagen om dyr og planter og hvilken nytte disse har.
Besøk naturområdene i nærheten hyppig, og benytt disse i det miljøpedagogiske opplegget i barnehagen.
Lær barna hvordan man kan bruke mindre energi og ta med barna aktivt på oppfølgingen av barnehagens/skolens eget energibruk.
Arranger miljøuke i barnehagen med diverse aktiviteter for barna.
Involver foreldrene og besteforeldrene i barnehagens miljøsatsing og inviter dem til å komme med ideer og å følge opp tiltakene hjemme.
Ha avfallsbøtter med tydelig merking (symboler/tegninger) så barna kan ta del i kildesorteringen i det daglige.
Legg til rette for opplevelsesbaserte bursdagsfeiringer i barnehagen og unngå frislipp av ballonger, plastbasert konfetti og glitter.
Gjenbruk egne avfallsfraksjoner (melkekartonger, eggekartonger, eggeskall etc.) som barna kan bruke i sine formingsaktiviteter.
Inkluder barna i matlagingen, og lær dem om råvarenes opprinnelse og hvordan man forebygger matsvinn.
Unngå unødvendig vanning av hager, parker og annet grøntanlegg. Dersom vanning er nødvendig, velg metoder og tidspunkt for vanning som sørger for lavest mulig vannforbruk.
Anbefal kundene å velge vannbesparende varianter av kraner, dusjer og toaletter ved bygging/oppussing av bad og kjøkken.
Sjekk vannmåleren når bygget ikke er i bruk – står den stille? Hvis ikke, kan det være tegn på lekkasje. Unormale suselyder fra rør, toaletter eller sluk kan også være tegn på lekkasje.
Installer vannmålere, så brukere av byggene kan følge med på eget vannforbruk. Hvis et bygg leies ut til flere leietakere, er det en fordel med flere vannmålere så hver leietaker kan ha oversikt over eget vannforbruk.
Skaff oversikt over hva som er normalt vannforbruk i bygget på ulike tidspunkt. Oversikt over dette kan brukes til å avdekke unormalt forbruk.
Installer automatiske kraner på alle toaletter.
Ta i bruk oppsamlet regnvann i industrien, for eksempel til rengjøring av utstyr eller produksjon av betong.
Velg vannbesparende utstyr ved utskifting/oppgradering av kraner, dusjer og toaletter. For eksempel sparedusjer, berøringsfrie blandebatterier, eller vannbesparende toaletter.
Sørg for at ansatte som risikerer å utsettes for asbest får god informasjon om temaet. Bruk gjerne filmen "Bitte små biter" fra Forum for Miljøkartlegging og Asbestforum.
For å skape et godt arbeidsmiljø og forbygge skader blant de som utfører transportoppdrag kan det være nyttig å ha en sjekkliste med punkter som ofte er aktuelle blant transportvirksomheter.
Bruk verktøyet "En bra dag på jobb" for å skape et bedre arbeidsmiljø. Verktøyet er utviklet av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), og er gratis, bransjetilpasset og basert på forskning. https://enbradagpajobb.no/
Bruk Arbeidstilsynets verktøy "Risikohjelpen" for bransjetilpasset og gratis hjelp til å gjennomføre risikoanalyse.
Bruk informasjonssiden Arbeidsmiljøportalen til å lære mer om vanlige arbeidsmiljøutfordringer relevante for bransjen, og for å finne verktøy som hjelper med å forbedre arbeidsmiljøet.
Lytt til podcasten Mitt mangfoldsavtrykk som blant annet skal gi næringslivet konkrete innspill til hvordan rekruttere og beholde mangfoldet i bedriftene. Podcasten er utviklet av Deloitte og Big Enough Global.
Lytt til podcasten "Fremtidens Næringsliv". Dette er podcasten til United Nations Global Compact Norge. Tema er bærekraft og business.
Abonner på Klimalederen, en gratis nettavis spesielt rettet mot toppledere og beslutningstakere som trenger å holde seg oppdatert på de viktigste nyhetene innen klima og energi.
Lage rutine for at alle som oppholder seg yrkesmessig på kai- og havneområder skal bruke redningsvest eller flyteplagg ved arbeid nær kaikant. Sikre at det er vedlikeholdte og merkete leidere ned til laveste sjøvannsnivå, og med jevn avstand i alle havneområder.
Sett ut treningsmatter, medisinballer, balanseputer og/eller annet treningsutstyr i fellesområdet så medarbeiderne kan gjøre ulike treningsøvelser ved behov.
Monter avtrekksskap med automatisk lukking av skapdør og/eller alarm når skapdøra står åpen uten at noen arbeider der.
Installer berøringsfri håndvask og såpedispenser i laboratoriene for å unngå kontaminasjon med kjemikalier eller biologiske faktorer.
Dersom virksomheten bruker eller oppbevarer gassflasker, sørg for at disse lagres på en trygg måte (stående, sikret mot å falle, adskilt fra tennkilder og i et lager med lufting).
Sørg for jevnlig støvsuging og vask også på vanskelig tilgjengelige steder i lokalet.
Tilby alle arbeidstakere et vaksinasjonsprogram som inkluderer alle relevante vaksiner for det arbeidet som utføres i virksomheten.
Ved innkjøp av nye maskiner, prioriter maskiner som ikke avgir luftforurensning, som bruker lite kjemikalier og som har så lavt støynivå som mulig.
Reduser pollenspredningen fra planter med stor allergifremkalling, for eksempel ved å plante færre slike planter i nye parker og anlegg.
Ha fokus på trygg og riktig truckkjøring for å unngå skader og ulykker.
Arbeid for et inkluderende arbeidsliv, og samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
Gi ansatte som ønsker det muligheten til å ta fagbrev innenfor aktuelt arbeidsområde, for eksempel gjennom ordningen «Fagbrev på jobb».
Inngå samarbeid med et universitet eller høyskole og tilby studenter å skrive masteroppgave eller bacheloroppgave om et tema virksomheten arbeider med.
Sørg for at maskiner og arbeidsutstyr sertifiseres årlig av eksterne.
Innfør et system der alle nestenulykker rapporteres og følges opp. Bruk denne informasjonen til å iverksette tiltak som reduserer sjansen for reelle ulykker og skader.
Tilrettelegg for etterutdanning innen relevante fagfelt for de ansatte som ønsker det.
Gi medarbeiderne jevnlig opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler på arbeidsplassen.
Sørg for at de ansatte kan rotere på arbeidsoppgavene for å unngå belastningsskader og øke trivselen.
Tilby gratis influensavaksine hvert år til alle ansatte.
Gi ansatte tilgang på behandling hos fysioterapaut og/eller ernæringsfysiolog ved behov.
Tilrettelegg turnusen så langt det lar seg gjøre for å hjelpe langtidssykemeldte tilbake i jobb.
Sørg for å ha et systematisk og oversiktlig lager for redskap og verktøy der alt er samlet på samme sted.
Registrer alle kjemikalier brukt i produksjonen i ett felles system (digitalt stoffkartotek), og undersøk om virksomheten benytter unødvendig mange kjemikalier.
Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål.
Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.
Inngå avtale med bedriftsterapaut eller andre behandlere som de ansatte kan bestille time hos for å forhindre belastningsskader.
Fokuser på langsiktig skadeforebyggende arbeid og sikre tett oppfølging og arbeidstilpasning for f.eks. sykemeldte og gravide arbeidstakere.
Gjennomfør forebyggende tiltak anbefalt av Arbeidstilsynet mot lungesykdom på verft.
Legg til rette for fysisk aktivitet/trening i og utenom arbeidstiden, og bevisstgjør ansatte om helsegevinstene ved fysisk aktivitet/trening.
Tilby de ansatte frukt og grønt ukentlig, og ha fokus på å servere sunn mat.
Tilby de ansatte tilgang på godkjent bedriftshelsetjeneste.
Gi tilbakemeldinger, anerkjennelse og positiv oppmerksomhet for arbeidet som utføres, samt muligheter til å utvikle seg gjennom nye arbeidsoppgaver eller kompetansehevende tiltak.
Dyrk frem en kultur for rettferdig, støttende og bemyndigende lederskap.
Sørg for å gi størst mulig grad av forutsigbarhet for de ansatte. Forutsigbarhet er en undervurdert faktor som bidrar til trygghet og godt arbeidsmiljø.
Still krav i arbeidet og balanser dette med mulighet for egenkontroll.
Sett av tid til å kartlegge og forbedre arbeidsmiljøet
Abonner på podkasten "På jobben", som belyser utfordringer og muligheter som er aktuelle i de fleste norske virksomheters arbeidsmiljø.
Etabler rolleavklaringer for å sikre at ansatte har eierskap og opplever ansvar knyttet til sine arbeidsoppgaver.
Ruteplanlegging er den prosessen der man legger en plan på hvilke ordrer/oppdrag som skal leveres/utføres i hvilken rekkefølge. Å optimalisere denne kan spare både klima og lommebok siden det fører til en mer effektiv utnyttelse av kjøretøyet.
God lagerstyring er positivt for både kunden og virksomheten, økonomien og miljøet. Potensial ved god lagerstyring er bedre vareflyt, færre varemottak, høyere effektivitet, mindre overtid, bedre leveringssikkerhet og mindre svinn.
Fair Transport er et forpliktende kvalitetsprogram for å framheve transportbedrifter som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport
Vedlikehold av kjøretøyet er kritisk for å opprettholde effektivitet i transporten. En enkel sjekkliste kan være med å sikre dette i den daglige driften i tillegg til det øvrige serviceopplegget og EU-kontroller.
Kostnadsdriveren med høyest påvirkning på pris er fyllingsgrad. Ved å øke fyllingsgraden fra 30 % til 50 % på ruter med lav fyllingsgrad, kan kostnaden for transport reduseres med 9,4 %.
Som virksomhet kan du være med å både bidra til en mer effektiv transport og redusert avfall dersom du pakker posten din riktig.
Hvis hele eller deler av organisasjonen skal delta på arrangementer utenfor egne lokaler/arenaer (f.eks bortekamper, idrettsarrangementer, turer, samlinger), skal organisasjonen i størst mulig grad legge til rette for felles transport.
Tilby utlån/utleie av miljøvennlige transportmidler som alternativ til biltilhenger, for eksempel elektriske lastesykler eller elvarebiler, til kunder som trenger hjelp til å frakte store varer hjem.
Utarbeid en tydelig selskapsomfattende strategi for å nå målsetningen i «Veikart for en sirkulær økonomi (2016)» om at all avfallstransport skal være klimanøytral og primært benytte fornybart og klimavennlig drivstoff innen 2030.
Sett av mer tid per time for pasienter som trenger mye tannbehandling, fremfor å sette opp mange korte besøk. Færre og lengre tannlegetimer reduserer pasientens transportbehov.
Bruk lokale tannteknikere framfor å sende arbeidet til tannteknikere i andre land.
Delta i Miljøagentenes Beintøft-kampanje, en gå-til-skolen-kampanje for første til syvende trinn.
Ha en rutine for utkjøring av såpe, papir og annet renholdsmateriell til lokalene som rengjøres, så renholderne kan gå eller sykle mellom de daglige oppdragene.
Sørg for god planlegging og fordeling av oppdrag mellom renholdere og eventuelt underleverandører, så hver renholder har sine daglige oppdrag i nærheten av hverandre.
Tilrettelegg for enkel AdBlue-påfylling der virksomheten parkerer kjøretøyene.
Prioriter lokale leverandører dersom disse holder god nok kvalitet. Leverandørens miljø- og bærekraftsansvar bør også vektlegges.
Reduser antall innenlands flyreiser og lange bilturer ved å kombinere kundebesøk med vareleveringer.
Dersom en kunde har bestilt en langtur og ikke har behov for transport i dagene mellom tur og retur, la bussen stå parkert så lenge og la sjåføren reise kollektivt hjem.
Vask alltid bilene i en vaskehall med oljeutskiller, helst en som bruker miljømerkede rengjøringsmidler.
Ha et flåtestyringssystem i nye kjøretøy som holder oversikt over sjåførens kjørestil og drivstofforbruk.
Innfør en sjåførbonus der sjåfører som har fokus på redusert tomgangskjøring, økt utrulling og redusert antall oppbremsinger mottar en bonus.
På større byggeprosjekter, sørg for at verktøy og utstyr kan lagres på byggeplassen så de ansatte kan benytte seg av kollektivtransport eller samkjøre til og fra arbeidsplassen.
Øk andelen elbiler/hybridbiler som brukes som demonstrasjonsbiler.
Tilby de ansatte gratis eller rabattert månedskort på kollektivtrafikk og/eller tilgang på bysykkel mot at kollektivtransport brukes så mye som mulig i jobbsammenheng.
Slå sammen reiser med ulike formål for å redusere antall reiser, og oppfordre ansatte til å kombinere jobb- og feriereiser.
Opprett sykkelhotell i parkeringshus med trygg sykkelparkering og lademulighet for elsykler.
Erstatt kommunale fossilbiler med elbiler så langt det er mulig, og sørg for at kommunens ansatte bruker kommunens elbiler på tjenestereiser.
Bestill samkjørte og færre leveranser til byggeprosjekter, og ha faste hentedager for materialer.
Kjøp inn én eller flere elsykler og elvaresykler, og innfør gratis utlån av elsyklene for privatpersoner og/eller bedrifter.
Dersom virksomheten bruker elbil i tjeneste, gi støtte til investering av ladestasjon hjemme hos ansatte som bruker elbilen, så de kan lade hjemme.
Tilrettelegg for sykkelvennlig arbeidsplass, for eksempel gjennom Syklistenes Landsforbunds sertifiseringsordning.
Dersom virksomheten har egne biler, muliggjør utleie av bilene til de ansatte i helger, ferier og på kveldstid.
Bruk andre typer kjøretøy enn fossile varebiler for varelevering i by der det er mulig. Eksempler på alternative kjøretøy er varesykler, elsykler og elektriske firehjulinger.
Vurder om varelevering og annen tungtransport på vei som skal til eller gjennom byer og andre tungt trafikkerte områder kan foregå på kveldstid, nattestid eller andre tidspunkter med lite trafikk.
Bruk elektriske varebiler for transport av personer og utstyr i håndverks- og servicebedrifter.
Etabler ett eller flere ladepunkter for elbil som kan brukes av besøkende, ansatte og virksomhetens egne biler.
Legg til rette for hjemmekontor for ansatte.
Gjennomfør skrittellerkonkurranser, "sykle til jobben"-aksjon og liknende.
Tilrettelegg for sykkelparkering og elbil-ladestasjoner, og begrens mengden av øvrige parkeringsplasser.
Ha møter og konferanser på video eller velg lokaler med gode kollektive transportmuligheter.
Tilrettelegg for bruk av sykkel, elsykkel eller kollektivtransport på tjenestereiser.
Planlegg inn- og utgående varetransport på en miljøvennlig måte.
Gi ansatte opplæring i riktig bruk av aktuelle kjøretøy når det gjelder økonomisk og miljøvennlig kjøring (økokjøring).
Legg til rette for samkjøring til og fra jobb.
Gjennomfør noen av Enovas anbefalte tiltak for vaskerier.
Gjennomfør noen av Enovas anbefalte tiltak for renserier.
Isoler varme rør og annet varmt utstyr (f.eks. kompressorer) for å redusere varmetap.
Installer en egen energimåler for oppvarming av varmtvannet.
Installer en barriere som reduserer varmetap fra oppvarmede utebassenger om natten.
Virksomheten skal bruke sparedusjer så fremt de tilfredsstiller kvalitetskrav.
Ved bruk av dobbeltrom som enkeltrom, bør det være en rutine at rommet tilpasses én bruker (ett håndkle, ett sengesett osv.)
Varmegjenvinning fra kjølemaskiner vurderes.
Vær bevisst på at å arbeide digitalt også har en klimapåvirkning, og at denne kan reduseres. Arranger en digital ryddedag, eller ha fokus på jevnlig opprydding i epost, filer, ubrukte apper og programmer.
Monter et system for automatisk reduksjon av luftgjennomstrømningen i avtrekksskap til et sparenivå (0,3 m/ sekund) når skapet har registrert fravær av aktivitet i en fastsatt tid.
Vurder om temperatur og/eller ventilasjon kan optimaliseres ved lagring av materialer, kjemikalier og prøver.
Delta i Grønn Byggallianses prosjekt «Fang energityven» som går ut på å oppdage «energityver» i yrkesbygg som bruker unødvendig strøm når de ansatte har gått hjem.
Gjennomfør en analyse av datarommet for å vurdere muligheter for energieffektivisering.
Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.
Inngå avtaler med kundene om at renholderne slukker lys og lukker vinduer etter oppdrag, og vær nøye på at renholderne følger opp dette.
Sørg for at elektriske apparater, for eksempel uniter og røntgenapparater, kun er påslått når de er i bruk.
Bytt ut lysarmaturer til armaturer med LED-lys, og sørg for at lyset styres automatisk etter behov.
Juster ventilasjonsanlegget slik at driften er mest effektiv når det er flest besøkende på senteret.
Installer LED-belysning i parkeringshus og inne på senteret.
Benytt hurtigporter på lager og/eller i butikk, og bruk dem aktivt. Velg effektive porter med rask motor.
Skaff et varmekamera/IR-kamera til bruk i undervisningen så elevene kan se hvor varmen lekker ut av bygget.
Innfør en regel om at teknisk utstyr som Smartboards, datamaskiner og prosjektorer må slås helt av ved skoledagens slutt og når det ikke er i bruk.
Installer energimålere på elektriske apparater for å få bedre kontroll på strømforbruket per apparat.
Invester i elektriske anleggsmaskiner.
Innfør energisparekontrakter (EPC) i kommunale bygg for å redusere energibehovet til bygningene med garantert resultat.
Bruk offentlige bygg til flere aktiviteter enn de er ment for, for eksempel kan aktiviteter arrangeres i skolebygninger på kveldstid, i helger og i ferier.
Bruk strøm fra fastnettet fremfor dieselaggregater, og produser egen strøm til arrangementet ved hjelp av solceller.
Ha solfangere eller solcellepaneler på taket av fabrikker og industribygg, og bruk solenergien til f.eks. oppvarming av varmtvann.
Tilby kundene å installere energieffektive lys-, energi- og varmeløsninger, for eksempel LED-belysning og vannbåren varme.
Gjenbruk kratt og trevirke som ryddes i tjenesten til flisfyring, og produser vannbåren varme til oppvarming av egne bygg.
Kontroller kjøle- og fryseromsdører/disker for å minske energitap, og lag rutiner for rengjøring og ismelting. Sørg for at alle kjøle- og frysedisker har nattoverdekking.
Lag rutiner for slukking av alle lyskilder ved dagens slutt og før helger og ferier.
Lag rutiner for lukking av dører, porter og vinduer for å forhindre energitap.
Benytt miljøvennlige (fornybare) alternative oppvarmingskilder i bygget.
Sørg for at maskiner, utstyr og andre elektriske apparater har lavt energibruk, f.eks, ved etterspørre Energikarakter A+++.
Kontroller at det er gode energirutiner på byggeplass.
Sørg for at innetemperaturen er 21,5 grader ved normal brukstid, og juster ned temperaturen i helger og ferier.
Kontroller for trekk fra vinduer og sett inn aktuelle tiltak som montering av tetningslister, etterisolering, utskifting av vinduer.
Installer tidsstyrt ventilasjons- og varmeanlegg og kontroller at anleggene senkes / slås av utenom arbeidstid.
Reduser belysningen gjennom bruk av lavenergibelysning (LED-lys eller T5-teknologi) og/eller behovsstyrt lys.
Sørg for tidsstyrt kjøling som "styres ned om natten", og kontroller at anleggets funksjoner og reguleringer er optimalt innstilt i forhold til varmeanlegget.
Kontroller anleggets varmegjenvinner, driftstider og øvrige funksjoner, og vurder tiltak for høyere virkningsgrad og hastighetsregulering.
Sørg for at snøsmelteanlegget er behovstyrt på en god måte.
Sørg for at varmeanlegget har natt- og helgesenking som fungerer optimalt, og at varmekildene har forrigling mot åpne vinduer.
Kontroller at tappevannet ikke varmes opp av samme anlegg som varmer opp bygget, og at sirkulasjonen ikke sviver unødig om nettene og i helger.
Kontroller at alle varme overflater (rør, flenser, pumper, beholdere, ventiler) er isolert, og sørg for å etterisolere om nødvendig.
Installer driftssystemer for effektiv energibruk, og kontroller at det fungerer optimalt opp mot alt av energikrevende utstyr og brukerbehov.
Planlegg å gjennomføre tiltak fra energiattesten i løpet av de neste 5 årene.
Gjennomfør en ENØK-vurdering eller sett i gang et EPC-prosjekt.
Installer en eller flere energimålere i lokalet/bygget, og kontroller energibruken jevnlig.
Etabler rutinemessig oppfølging av energiforbruket (EOS) ukentlig.
Lag en oversikt/årshjul som viser hva som skal stenges eller justeres ned i ferier og utenom fyrsesong, samt rutiner for oppfølging.
Installer utvendig solavskjerming av lokalene. Sørg for automatisk styring og/eller rutiner for riktig bruk.
Bruk absorbenter, mobile spilltrau eller tilpassede matter ved vedlikehold og fylling av drivstoff og olje.
Ved gjødsling av egne grøntområder, brukt naturgjødsel og økologiske metoder, og unngå bruk av mineralgjødsel (kunstgjødsel).
Bruk miljøvennlige produkter og metoder ved vask og vedlikehold av verkstedgulv. Ved å bruke et vaskebyrå som vasker med gulvvaskemaskin, kan utslippene av olje- og kjemikalieholdig avløpsvann reduseres kraftig, sammenlignet med å vaske med såpe og høytrykksspyler.
Dersom virksomheten har ansvar for småbåthavner, enten direkte via egen drift eller indirekte via leietakere/operatører, benytt Miljødirektoratets veileder til miljøvennlige småbåthavner til å ytterligere forbedre miljøprestasjonene til disse.
Delta i fora for miljømessig utvikling av skipsfarten mot lavere utslipp. Det største nettverket er Grønt Skipsfartsprogram, men det finnes også andre alternativer, f.eks. Maritime CleanTech, Arena Ocean Hyway Cluster og Landstrømsforum.
Bruk digitale verktøy for å finne miljøvennlige kjemikaliealternativer, f.eks. Green Alternatives Wizard.
Iverksett ytterligere tiltak for å redusere løsemiddelbruk ved vasking, f.eks ved å filtrere og gjenbruke løsemidler, bruke mer mekanisk rengjøring og industrielle oppvaskmaskiner og å sørge for gode tørkeforhold.
Benytt et rentvannssystem ved vask av vinduer og fasader for å redusere kjemikalieforbruket.
Gjør kjemiforsøk i mikro-format for å bruke mindre farlige kjemikalier.
Opprett digitalt stoffkartotek for farlige kjemikalier som alle medarbeidere har tilgang til, og oppdater det jevnlig.
Sørg for jevnlig vedlikehold og målinger av rensesystemer, sandfang og oljeutskillere.
Bruk tørt/fuktig renhold så langt det lar seg gjøre og er hygienisk forsvarlig.
Installer doseringsapparat på nye moppevaskemaskiner for å sikre et lavt kjemikaliebruk.
Bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom kompetanse og kunnskap om bærekraftige løsninger.
Inkludere bærekraft i kursene og studieprogrammene, slik at studentene får kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling i deres fremtidige yrker.
Identifisere og styrke forskningsområder på bærekraft der universitetet har særskilt mulighet å bidra.
Kortversjon: Gir brukerne mulighet til å kildesortere hageavfall som oppstår ved graver gjennom et egnet system.
Gir kunden tips og kunnskap om hvordan de kan spare vann og energi, bl.a. gjennom å installere vannbesparende armaturer, sjekke for lekkasjer og brukeenergieffektive varmtvannsberedere.
Gi kunden tips og kunnskap om hvordan de kan spare energi, bl.a. gjennom energivennlig belysning, strømsparende enheter, energieffektive apparater og råd om energisparing generelt.
Velg attraktive navn på varer, tjenester og aktiviteter dere ønsker at folk skal velge mer av.
Synliggjør litteratur om bærekraft og gode tiltak fra nærmiljøet. Gjerne se til FNs bærekraftsmål for inspirasjon til temaer: Klima, naturmangfold, livet i havet, mikroplast, likestilling, mangfold, inkludering, matproduksjon og ansvarlig forbruk (færre innkjøp, ombruk, reparasjon).
Få kundene med på tiltakene gjennom å kommunisere hvorfor deres deltakelse er viktig, og hvilke miljøeffekter tiltakene har. Da blir det mer attraktivt for kunden å bidra.
Identifiser hvilke hinder som står i veien for at personer/virksomheter kan ta mer bærekraftige valg. Innfør tiltak som fjerner hinder. Gjerne i kombinasjon med å belønne det mer bærekraftige valget.
Argumenter for en mer bærekraftig handling ved bruk av sosiale normer. Vis til at andre i nabolaget/byen/samfunnet/avdelingen/på jobb tar dette valget.
Bruk opt-out i forhåndsvalg for å få flere til å velge mer bærekraftig. Det vil si at det mest bærekraftige alternativet er standardvalget, og man må aktivt endre det om man ønsker noe annet.
Kommuniser godt om langsiktige fordeler ved miljøvennlige handlinger, for å kompensere for her-og-nå-bias som vektlegger kortsiktige fordeler.
Bruk nudging (dulting) for å få flere til å ta bærekraftige valg. Bli inspirert av håndboken laget av NORSUS (Se tips for tilgang til håndboken).
Opprett en gjenbruksguide for ulike bydeler i kommunen.
Sykehjemmet kan vurdere å etablere uteområder som engasjerer og aktiviserer beboerne, for eksempel krydderhage, frukthage, sansehage eller lignende.
Inngå et samarbeid med en miljø- eller veldedighetsorganisasjon, og la gjestene velge om de vil donere opptjente bonuspoeng til denne organisasjonen.
Dersom virksomheten sender ut en evaluering til gjestene etter besøket, bør evalueringen ha et eget felt der den spør om spesifikke tips til hvordan virksomheten kan bli mer bærekraftig. Spør også om hvordan gjesten opplever virksomhetens miljøprofil.
Ha fokus på de mest bærekraftige produktene fra alle butikker i den digitale markedsføringen av senteret, og oppfordre leietakerne til å prioritere sine egne mest bærekraftige varer i markedsføringen.
Arbeid systematisk for økt synlighet og markedsføring av miljømerkede produkter.
Arranger et grønt arrangement i nærmiljøet fremfor vanlige kampanjedager. Samarbeid gjerne med lokale miljøorganisasjoner.
Oppgi rettenes CO2-avtrykk i menyen.
Oppgi råvarenes opprinnelsesland til gjestene/kundene.
Vær bevisst på opphavet og produksjonsmetoden til kjøttet som serveres. Prioriter for eksempel god dyrevelferd, økologisk kjøtt, viltkjøtt, norsk kjøtt fremfor importert og/eller kjøtt produsert på bærekraftig fôr som ikke konkurrerer med menneskemat.
Server mer økologisk mat, og bruk flere økologiske råvarer i matlagingen. Gå i dialog med leverandørene og etterspør økologiske produkter.
Prioriter mat som er produsert og bearbeidet i Norge, gjerne fra lokale produsenter i nærområdet. Bruk mer grønnsaker og kornsorter som det er mulig å dyrke i Norge for å bidra til økt etterspørsel av norske, plantebaserte råvarer.
Hvordan kan leverandøren jobbe bedre for å redusere mikroplastutslipp fra plastbaserte klær?
Virksomheten bør sette et mål om null overskuddslager.
Ved inngåelse av nye kontrakter anbefales virksomheten å se til EUs kriterieforsalg til anskaffelser, og finne tips til hvilke krav som kan stilles til kjøp av tekstiler. Det finnes også tips til hvilke krav man kan stille til tekstilens robusthet under "Sirkulær økonomi" og "Robuste tekstiler" i kriterieveiviseren til DFØ her.
Gjennomfør en behovsvurdering før innkjøp av arbeidstøy og interiørtekstiler.
Kantinen kan med jevne mellomrom ha én dag der det bare serveres innmatsbaserte retter, i tillegg til vegetarmat.
Bidra til at all maten kommer fram til bordet, gjennom å etterspørre råvarer som er underutnyttede, slik som snåle grønnsaker, høne- og kjekjøtt og innmat.
Sørg for en mest mulig miljøvennlig kaffekultur på arbeidsplassen, for eksempel ved å kjøpe miljøsertifisert kaffe, unngå svinn, gjenbruke kaffegrut eller returnere kapsler til leverandør. (Klikk "les mer" for flere tips og mer informasjon.)
Bruk mer økologiske råstoffer i produksjonen.
Sett mål om å øke andelen økologiske produkter i varesortimentet.
Reduser forbruket av soya til produksjon av egne produkter. Still krav om at all soya som brukes i produksjonen skal være sertifisert gjennom en ordning som stiller krav om null avskoging, det vil si enten ProTerra eller Roundtable on Responsible Soy (RTRS).
Unngå bruk av palmeolje i virksomhetens produkter. Dersom palmeolje benyttes, velg sertifisert, sporbar palmeolje fra leverandører som ikke er involvert i avskoging i noe ledd. Det vil si at den er sertifisert som Identity Preserved (IP) eller Segregated etter RSPO-standardene.
Ta i bruk gode veiledere for innkjøp i både privat og offentlig sektor.
Som leietaker har dere mulighet å velge lokaler med gode miljøegenskaper og å stille krav til utleieren om miljøvennlige løsninger. Følgende punkter vil det være viktig å ta hensyn til:
Still krav til leverandører av mat om bærekraftige alternativer, matsvinnreduksjon og bærekraftig emballasje. Klikk "les mer" for eksempler på tiltak.
Gå i konstruktiv dialog med leverandører om emballasje og merking av varer som virksomheten kjøper inn. Merking kan eksempelvis være lapper eller klistremerker. Vurder hvilke miljøhensyn dere kan stille krav til, og hvilke miljøhensyn dere skal oppfordre til.
Sammenlign innkjøp av potensielle kjøretøy: Utslipp av CO2 og NOx (nitrogenoksider), livssykluskostnader: Vedlikehold, reparasjoner og utskiftning av deler.
Still krav til design, som gjør at produktet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne Still krav om at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning.
Leie eller lease varen. Dette bidrar til at virksomheten kun disponerer utstyr den trenger fordi det finnes en fastsatt returordning for utstyret. Leie/leasing gjør det også enklere å omfordele samme elektronisk utstyr slik at levetiden til hvert kan produkt forlenges.
Kjøp ombrukt elektronikk når det er behov for å kjøpe eller erstatte elektroniske produkter. Gjennom OmBrukt AS kan man kjøpe brukte produkter med to års garanti som er rengjort, testet og reparert med originale reservedeler.
Slutt å sette plastomslag rundt nye bøker på biblioteket.
Undersøk mulighetene for å kjøpe inn utstyr og materialer til laboratoriet brukt.
Unngå å kjøpe inn profileringsartikler som har begrenset verdi for mottaker, det vil si ting som aldri blir brukt eller som går fort i stykker grunnet dårlig kvalitet.
Ved matservering til større grupper, sørg for at det er nok vegetarmat til alle som vil spise helt eller delvis vegetarisk, ikke bare til de som har sagt fra på forhånd om at de ønsker vegetarmat.
Krev at din bank anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil. Etterspør grønne lån, fond og obligasjoner og forsikringsprodukter fra bank og forsikringsselskap.
Ved innkjøp av nye dekk, velg dekk med lav rullemotstand, lang levetid og mest mulig miljøvennlige materialer.
Kjøp digitale læreverk for å redusere innkjøpet av bøker og mengden kopierte hefter og ark.
Ha en kjøttfri dag i uka i elevkantinen, og server kjøttfrie og kjøttreduserte middager jevnlig på folkehøgskoler og internatskoler.
Bruk bærekraftige råvarer og lær elevene å lage bærekraftige matretter i faget mat og helse.
Bruk kjøtt mer som et «krydder» eller tilleggsingrediens framfor å ha kjøtt som hovedingrediens i matrettene.
Still krav til leverandører av varer og tjenester om miljøsertifisering, bruk av miljøvennlige produkter, reduksjon av emballasje, færre leveranser og andre miljøhensyn.
Ta i bruk Grønn materialguide fra Grønn byggallianse og velg de mest miljøvennlige materialene.
Velg bærekraftige gaver til ansatte, foredragsholdere og andre, og ta hensyn til både miljø og sosiale aspekter ved valg av leverandører. Gi gjerne bort opplevelser, mat, drikke eller donasjoner til veldedige formål framfor materielle ting.
Unngå å kjøpe møbler, byggevarer, gulv, båter eller andre produkter som inneholder tropisk tømmer. Spør leverandøren om hvor tømmeret brukt i produksjonen kommer fra.
Vektlegg produktegenskaper som holdbarhet, resirkulerbarhet og ombrukbarhet ved innkjøp av byggevarer.
Ha fokus på å redusere kjøttforbruket i maten som serveres i barnehagen, og øk andelen fisk, frukt og grønt. Ha fokus på at de animalske produktene som serveres er mest mulig bærekraftige.
Velg produkter med god kvalitet og lang levetid. Reparer og vedlikehold produktene fremfor å kjøpe nytt.
Benytt refillprodukter der dette finnes.
Erstatt noe av kjøttet i bearbeidede kjøttretter med grønnsaker.
Utarbeid menyen utfra hvilke sesongbaserte råvarer som er tilgjengelige. Etterspør sesongens råvarer fra leverandør.
Tilby ett eller flere fairtrade-produkter i menyen.
Følg WWFs gjeldende sjømatguide, og unngå bruk av rødlistede arter og overfiskede bestander av fisk og skalldyr.
Tilby fullverdige vegetariske retter på menyen. Gjør gjerne vegetaralternativene lokale og sesongbaserte når det er mulig.
Tilby et sortiment av økologiske drikkealternativer på menyen.
Kontroller alle produkter som kjøpes inn, og sørg for at tredjeparts miljømerkede produkter foretrekkes
Velg miljømerkede byggevarer, som Svanemerke eller EU Ecolabel. Finn produkter her: https://svanemerket.no/miljomerkede-produkter/bygg-og-bolig-105/
Inngå returavtaler, slik at ubrukt materiale kan brukes andre plasser.
Looping er et selskap som produserer og utvikler gjenbrukbar transportemballasje for bygg og anleggsbransjen.
Å bruke riktig og tilstrekkelig emballasje er gunstig for både klima, miljø og lommeboka. Optimalisering av emballasje har en viktig klima- og miljøpåvirkning av flere grunner:
Erstatt engangskladder i sengene med vaskbare kladder.
Sett mål om høyest mulig grad av reparasjon, og følg opp med konkrete tiltak. Dette tilrettelegger for å ombruke tekstilene, slik at minst mulig blir til avfall.
Gjennomfør en ombruksuke i kommunen med ulike arrangementer som inspirer og hjelper innbyggerne til økt ombruk og en mer bærekraftig livsstil.
Bidra til at all maten kommer fram til forbrukeren, gjennom å bruke og selge råvarer som er underutnyttede, slik som snåle grønnsaker, bygg, høne- og kjekjøtt og innmat.
Gjennomfør et prosjekt i kommunen for å redusere matsvinn, for eksempel i sykehjemsetaten. Hør Miljødirektoratets klimapodcast om matsvinn og matvinn i Aurskog-Høland kommune som inspirasjon.
Bruk bibliotekets lokaler til å arrangere fikselaug der deltakerne kan få hjelp til å reparere ødelagte klær eller andre ting. Fikselaug kan gjerne arrangeres i samarbeid med det lokale husflidlaget eller andre aktører.
Vurdere muligheter for utleie/lån av fiskeutstyr og/eller annet relevant friluftsutstyr for å minske behovet for kjøp av nytt utstyr med kort brukstid.
Vurder ordninger for gjenvinning/gjenbruk av gravpynt og gravsteiner.
Gamle bøker og tidsskrifter kan resirkuleres på følgende måter:
Senteradministrasjonen kan, sammen med leietakerne på senteret, avgjøre om det er behov for å kontakte veldedige organisasjoner for å opprette mottak av tøy eller andre varer som ikke blir solgt.
Vurder hvilken emballasje som er nødvendig for den enkelte varen. Ta hensyn til risiko for skader under transport: På varen, mennesker og miljø.
Vurder bruk av komprimator for papp- og plastavfall på byggeplassen. Dette vil lede til betraktelig færre hentinger av avfallet og dermed spare penger og miljø. Mindre trafikk på byggeplass vil også øke sikkerheten.
SINTEF og byggenæringen ser på hva som skal til for at teglstein fra bygninger som rives, brukes på nytt.
Bruk eksisterende gatestein på nytt for å oppnå stor reduksjon av klimagassutslipp.
Dokumentasjon, registrering og arkivering av ulike materialer gjør ombruk av byggematerialer enklere. Det forenkler prosessen med å skape et sirkulær design, forebygge avfall, samt redusere miljøgifter og CO2-utslipp.
Velg/etterspør gjenbrukbar emballasje fremfor engangsemballasje på de produktene der det er mulig, for eksempel varer som leveres til faste kunder.
For dagligvarehandel: Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato.
For dagligvarehandel: Tilby gjenbruksnett til frukt og grønt som alternativ til engangsposer, og jobb for å selge mest mulig frukt og grønt i løsvekt.
Bli medlem av Skolepant fra Infinitum, en panteordning for skoler som sikrer at flere flasker og bokser samles inn og resirkuleres. Innsamlet pant kommer skolen eller valgfritt formål til gode.
Legg ut brukte støvsugere og andre rengjøringsmaskiner som fortsatt fungerer, men ikke lenger brukes av profesjonelle renholdere, til salgs på nett for privatmarkedet.
Anskaffe automatiske oppsamlere for marint flytende avfall, f.eks. «port bins»
Etablere en egen rutine for å hindre at båter synker ved kai. Rutinen bør omfatte systematiske sjekkrunder i havna og særlig småbåthavna der dårlig vedlikeholde båter bør sjekkes ekstra grundig. Havna bør i avtaler vedrørende småbåthavner sikre at havna har rett til å landsette båter som utgjør en miljørisiko.
Lage en felles rutine for lagring av varer utendørs på kai- og havneområdene, som forbyr lagring av plast, isopor og andre plastbaserte produkter på en måte som gjør at dette kan blåse på havet og forårsake marin forurensing. Rutinen inkluderes i alle nye og reviderte leiekontrakter.
Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk.
Prøv ut en prismodell for næringslivet som gir kunden incentiver til avfallsreduksjon. Tilby næringskunder rådgivning og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk.
Utarbeid en konkret strategi med oppfølgningspunkter for å gjøre resirkulerte råvarer mer tilgjengelige og konkurransedyktige. Ta utgangspunkt i å skulle løfte mer aktivitet opp til de to øverste nivåene i avfallspyramiden (avfallsminimering og ombruk).
Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet.
Send gamle dundyner og -puter til rens og resirkulering. Ødelagte dunprodukter kan renses, få nye trekk og repareres fremfor å kastes.
Reduser antall kopimaskiner, printere og andre kontormaskiner til et minimum.
Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.
Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.
Ta vare på all restmaling i diverse beholdere på lageret, og bruk restmalingen når virksomheten får oppdrag med støvbinding av betongoverflater.
Ta i bruk Oslo kommunes avfallsveileder for små og store arrangementer, som gir tips til hvordan man kan planlegge og gjennomføre avfallshåndteringen.
Inngå en avtale med leverandører om at dokumenter kan signeres elektronisk.
Last ned Oslo kommunes "Veileder for plastsmarte arrangementer" og ta i bruk tipsene derfra til neste arrangement.
Oppfordre gjester til å kjøpe kaffe/te eller annen drikke i egen, medbragt kopp, og gi rabatt på drikke til gjester som ikke trenger å ta en engangskopp.
Tilby vann fra springen til matserveringen, og ikke selg flaskevann. La gjester fylle opp egne vannflasker på spisestedet.
Elektriske produkter som er kjøpt inn, men returnert fra prosjekter - og som er brukbare - kan gis bort til videregående skoler som driver fagopplæring innen faget.
Dersom kjøpesenteret har eventer/arrangementer, fokuser på å gjennomføre dette på en miljøvennlig måte med bærekraftige innkjøp, ingen forsøpling og lite avfall.
Send ut SMS til kundene med innkalling til time og/eller bekreftelse på timebestilling, i stedet for å sende timekort på papir.
Gjenbruk emballasjen fra varemottaket til å pakke inn produkter som skal leveres til kundene.
Sørg for å levere varer i pappesker og poser som kan brukes flere ganger, og ta med gamle esker og poser tilbake ved leveranser hos faste kunder.
Plukk ut makulatur, overskuddspapir og andre overskuddsmaterialer fra lageret og gi det bort til barnehager, skoler eller andre som kan ha nytte av det.
Bli medlem av Flaskefond, en bedrift som henter panteflasker hos virksomheter og bruker panten til å støtte klimavennlige oppstartsbedrifter.
Tilrettelegg for gjenbruk og gjenvinning av rene masser på anleggsplasser.
Bli medlem av Miljøringen, et nettverk for forurenset grunn og sedimenter.
Ta med alt avfall som produseres ute ved montering tilbake til produksjonslokalet så det kan sorteres der for å sikre god sortering.
Promoter apotekkampanjen «Rydd skapet» som skal oppfordre forbrukere til å levere gamle medisiner tilbake til apoteket. Aktører i helsevesenet må også ha gode internrutiner på å levere utgåtte medisiner til apotek.
Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på. Lag gjerne et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter.
Mål alt matsvinn fra institusjonen i en hel, representativ uke, og drøft resultatene i etterkant.
Sørg for at det er nok avfallsdunker i parker og friområder, og pass på at de tømmes ved behov. Installer eventuelt dypoppsamlere.
Tilby reparasjonsmuligheter for klær og sko på senteret, og sett opp resirkulasjonsstasjoner for klær og sko.
Ta et standpunkt på at alle reklamasjoner over en viss verdi skal repareres hvis mulig. Tilby eventuelt utlånsvarer i mellomtiden.
Tilby klær eller annet utstyr, inkludert rens, til utleie fra butikken.
Skaff en palleknuser til å kverne opp ødelagte trepaller dersom virksomheten har mye av dette.
Skaff en pappkomprimator dersom virksomheten har mye pappavfall, og sørg for å holde den låst.
Rydd naturfagssalene for gamle kjemikalier, og send farlige kjemikalier til destruering.
Bruk stillaspresenninger og duker så mange ganger som mulig, og erstatt trelemmer i stillas med aluminiumslemmer som varer lenger.
Skap en holdningsendring der papirer i større sendes elektronisk til elever og medarbeidere, og i mindre grad kopieres og deles ut.
Ha fokus på å bevisstgjøre elevene på mengden materialer de bruker i ulike programfag, reduser materialbruken og ta i bruk overskuddsmaterialer.
Gjenbruk brannslukkere, førstehjelpsutstyr, HMS-byggetavler og annet utstyr fra tidligere byggeprosjekter framfor å kjøpe nytt.
Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye, og gi bort eller selg gammelt utstyr fremfor å kaste. Hør Miljødirektoratets klimapodcast om hvordan Asker kommune gikk frem for å innrede nye lokaler med brukte møbler for inspirasjon.
Spør gjestene om de ønsker brød og annet tilbehør til maten, i stedet for å gi det automatisk.
Bruk digitale løsninger for byggeplasskontroll, HMS-registrering, timelister og andre oversiktslister.
Gi tømrerne tilbakemelding på kildesorteringsprosenten etter endt oppdrag, og vurder konkurranser og/eller premier for å motivere til økt kildesortering.
Sørg for at informasjon om HMS-rutiner gis på et språk arbeidstakerne forstår, og merk avfallsbeholderne for kildesortering på flere språk.
Installer automatisk blandeanlegg for spylervæske, og kjøp inn konsentrert spylervæske i store, returnerbare beholdere.
Erstatt engangskopper i plast med vaskbare gjenbruksglass.
Ved eventuelle feilbestillinger av varer i forbindelse med et byggeprosjekt, sørg for å ha en returavtale med leverandør eller selg feilbestillingene på finn.no.
Bruk gjenbrukbare mikrokluter fremfor papir til å pusse bilruter og erstatt spraybokser til vinduene med konsentrert væske i større dunker.
Plukk ut frukt og grønt som kan selges fra flerpakninger der noe av innholdet har blitt dårlig, og selg i løsvekt til lavere pris.
Rens oppsamlet strøsand og bruk det på nytt framfor å legge det på deponi.
Ha oppbevaringsbokser til restemat for kjøling og frysing enkelt tilgjengelig, og hold god oversikt over maten.
Husk at det er forskjell på "best før" og "siste forbruksdato". Bruk sansene.
Lag ukesmenyer og planlegg innkjøpene, og ha en bevisst rekkefølge på menyen så rester kan gjenbrukes.
Ha gode rutiner for å bruke opp en åpnet pakke med mat før man åpner en ny av samme type.
Bruk den søkbare avfallsguiden til sortere.no for å finne informasjon om håndtering av alle avfallstyper.
Bruk matrester til å lage ny mat og bruk opp alle spiselige deler av råvarene.
Bruk mindre tallerkener og server mat fra mindre fat og bakker på buffeter.
Innfør daglig veiing og registrering av matsvinnet fra virksomheten. Registrer daglig matsvinn i appen Wise Up On Waste for å få statistikk på virksomhetens matsvinn over tid og kostnader knyttet til dette.
Informer kundene/gjestene om hvilke matsvinnreduserende tiltak som gjøres i virksomheten, og oppfordre dem til å bidra.
Vurder muligheten for ombruk av byggematerialer i tråd med anbefalingene fra SINTEF Byggforsk.
Bruk prefabrikkerte løsninger i byggeprosjekter for å unngå kapp på byggeplassen.
Bli medlem av Handelens Miljøfond som samler inn penger fra plastposesalg som går til prosjekter mot plastforsøpling.
Lever gammelt elektronisk utstyr som ikke er i bruk til gjenvinning, og oppfordre ansatte til å levere fra seg gammel elektronikk de har hjemme.
Fjern blå skoposer/sokker. Lag egne skosoner og egne soner der man tar av seg skoene.
Ha fokus på å redusere papirbruken, for eksempel at tegneark kan brukes på to sider.
Barnehagen er i samråd med foreldre en aktiv støttespiller i bleieavvenningen av barna.
Unngå bruk av engangsartikler på arrangementer, og oppfordre foreldre og ansatte til å ta med egne kopper, bestikk og liknende dersom barnehagen ikke har nok.
Sørg for at foreldre har ansvar for at barna har eget tøynett, bag eller plastnett til hjemsendelse av vått og møkkete tøy fra barnehagen.
Organiser byttedager og opprett en facebookside for foreldre for kjøp og salg av brukte ting.
Ha fokus på kvalitet ved anskaffelse av leker og reparer ødelagte gjenstander så langt det går.
Sikre at det ikke finnes leker, tusjer eller fargestifter med miljøgifter i barnehagen.
Ha gode rutiner for å kjøpe inn riktig mengde mat slik at matsvinnet er minimalt.
Innfør rutiner for gjenbruk av kontorrekvisita som IKT-utstyr, permer, dokumentmapper, plastmapper og liknende.
Arranger byttedag av klær, sko og liknende.
Sørg for at retur av tonerkassetter er inkludert i avtale med leverandør.
Komposter organisk avfall (matavfall, avfall fra inneplanter og hageavfall) på eget område.
Bruk handlenett, gjenbruksposer, esker, kasser eller liknende til å frakte varene ved innkjøp.
Reduser mengden papirbasert markedsmateriell og motta produktkataloger og tidsskriftabonnementer mest mulig elektronisk.
Gjennomfør målinger av matsvinnet i virksomheten.
Vurder alternative salgs- og distribusjonskanaler for overskuddsmat.
Inngå avtale om redistribusjon av mat med matsentral eller lokale veldedige organisasjoner.
Tilby ansatte opplæring/veiledning i hva matsvinn er og hvordan man kan redusere det. Tilby også opplæring i hva som er underutnyttede matressurser, og hvordan man kan redusere skjult matsvinn ved å utnytte dem.
Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Bruk vann fra springen fremfor mineralvann.
Minimer/optimaliser bruken av emballasje på varer som selges eller sendes ut, og bruk gjenbrukt emballasje. Vær tydelig i kommunikasjonen med leverandørene om at de ikke skal overemballere.
Butikker i kjede som mottar varer som er overemballert eller feilemballert bør underrette hovedkontoret om dette.
Erstatt engangsprodukter som folie på hodestøttene, kopper og servietter med vaskbare alternativer.
Bruk alternativer til premier av plast til barn.
Reduser emballasjen på egne produkter og begrens mengden engangsutstyr som blir brukt i produksjonen.
Bruk stoffposer framfor engangsplastposer for levering av rent tøy til kunden.
Etabler en rutine der de ansatte spør før de legger ved servietter, putter i pose, gir ut sugerør etc.
Prioriter vareinnkjøp i store forpakninger.
Tilby gjestene å velge mellom ulike størrelser på rettene.
Lag mest mulig mat fra bunnen av.
Les e-poster og sakspapirer på skjerm i stedet for å ta utskrift, og håndter dokumenter mest mulig elektronisk.
Still inn printer til å skrive ut tosidig og i sort/hvitt som standard, og sett opp individuell aktivering av printer med kode eller kort før utskrift.
Oppfordre de ansatte til å bruke matbokser istedenfor å pakke inn i plastposer/matpapir.
Tilby gjestene uoppfordret å ta med matrester hjem.
Arranger en egen plastryddedag/plastlunsj med de ansatte, for eksempel med plogging, rydding av plast i uteområdet rundt arbeidsplassen eller på nærmeste strand.
Sørg for å sikre eventuelle løse gjenstander på uteområder ved flom og uvær, slik at det ikke skylles ut på havet og ender opp som marin forsøpling.
Tilby opplæring/veiledning av de ansatte på hvordan unngå mikroplast i produkter.
Informer om "dovettreglene" på toaletter, både for ansatte og kunder/besøkende.
Fjern restavfallskurver på alle kontorer eller minimer bruken av innstikkposer i avfallsbeholdere, slik at hver enkelt ansatt må gå med avfallet sitt til en felles kildesorteringsbeholder plassert på et sentralt sted i ansattes etasje.
Utsett kantslått/plenklipp i artsrike områder til blomsterplanter er ferdige med blomstring. Gjelder ikke områder med høy forekomst av fremmede arter.
Merk vinduer for å unngå at fugler kolliderer med dem. Merking kan gjøres med klistremerker, folie eller penn med ultrafiolett filter.
Jobb for å bygge en sunn, levende jord ved å tilrettelegge for mikroorganismer og andre jordlevende organismer i anleggsprosjekter og forvaltning av grøntområder. Tiltak som kan gi en mer levende jord kan være tilføring av organisk materiale, grønngjødsling, redusert jordbearbeiding og jordpakking og plantevariasjon.
Unngå bruk av torvjord i bed, hager, krukker og grøntanlegg. Alternativer til torvbasert jord er for eksempel jordforbedring av eksisterende jord, kompostjord eller torvfri jord.
Unngå å gi lån til eller investere i bedrifter som er involvert i nedbygging eller oppdyrking av myr- og torvområder med høy karbonlagringsevne.
Still krav om at selskaper i oppdrettsnæringen reduserer bruken av soya i laksefôret.
Unngå å bruke kjemiske plantevernmidler mot ugress, sopp og skadedyr på eget område. Bruk heller mekaniske metoder, eventuelt midler godkjent for økologisk produksjon.
Plant humlevennlige/pollinatorvennlige planter på arealet virksomheten disponerer, i hage eller blomsterpotter.
Virksomheter som disponerer hage eller annet uteareal kan la være å klippe gresset eller lage blomstereng i en del av hagen.
Bevar store, gamle trær og død ved på virksomhetens eget område og/eller i byggeprosjekter.
Sett ut dyreboliger, for eksempel fuglekasser, humlekasser, insekthoteller og pinnsvinhuler dersom virksomheten disponerer utearealer.
Unngå å plante planter som er oppført på fremmedartslisten med høy økologisk risiko, og ta dem bort hvis de allerede finnes på uteområdet virksomheten disponerer.
Mat fuglene om vinteren på virksomhetens uteområde. Fôring av fugler hjelper fuglene i nærområdet, gir fine naturopplevelser, nærkontakt med naturen og bedre kjennskap til ulike fugler.
Vurder å anlegge et grønt tak hvis virksomheten skal bygge nye bygg eller legge nytt tak.
Informer gjester og besøkende om regler for ferdsel i naturen og hvilke hensyn man bør ta, for eksempel båndtvang, søppelhåndtering, hensyn til dyre- og planteliv, forsvarlig bålbrenning og liknende.
Informer gjester og besøkende om naturverdiene i området og tiltakene som gjøres for naturmangfoldet, for eksempel ved å henge opp skilt. Hensikten kan være å opplyse om naturverdier for å skape naturglede, tipse om aktiviteter som kan gjøres i naturen og/eller informere om regler og oppfordre folk til å vise hensyn.
Vask sjeldnere. Følg vaskeanvisningen for å sikre at tekstilene ikke behandles feil og får kortere levetid.
Virksomheter som er sponsorer for idrettslag, kulturarrangementer eller andre lokale organisasjoner kan stille miljøkrav til organisasjonene de velger å sponse. Eksempler: krav om at organisasjonen prioriterer miljømerkede varer og tjenester, at de har et godt system for kildesortering, tar miljøhensyn ved matservering, reduserer bruk av engangsartikler, gjør tiltak for å unngå plastforurensning fra kunstgress, eller andre relevante miljøkrav. De kan også oppfordre organisasjonene til miljøsertifisering.
Ved innkjøp av tyngre kjøretøy, bør kjøretøyet være utstyrt med elektrisk motorvarmer.
Les rapporten utviklet av Deloitte på vegne av Klima- og miljødepartementet. Den identifiserer hvilke næringer og samarbeid mellom næringer som har størst potensial for økt sirkularitet i Norge med utgangspunkt i norsk næringsstruktur og ressursgrunnlag.
Lær av hvordan bedrifter i Norge og ellers i verden setter sirkulærøkonomi ut i praksis og oppnår resultater for jorda, klima og sosiale forhold. Søk på Norge, bedrifter, tema eller sirkulært nøkkelprinsipp.
Ved prosjektering og bygging av vei, følg "Sjekkliste for miljøtiltak i anleggsbransjen", en tiltaksliste for anleggssektoren utarbeidet av Zero og Nye veier (klikk Les mer for tilgang til tiltakslisten).
Utvikle et Science Based Target på linje med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet.
For inspirasjon: Hør Miljødirektoratets klimapodcast om hvordan Asker kommune skal redusere bilbruken ved å innføre betaling for ansattparkering samtidig som de tilbyr bonusordninger for miljøvennlig reise og leasing av elsykkel.
Slutt dere til grønnvaskingsplakaten. Les mer om grønnvasking og signer plakaten her: https://gronnvasking.no/
Reduser ansattes bruk av privatbil i tjeneste ved å inngå avtale med bildelingsselskap som leier ut elbiler. Halden kommune har en avtale der kommunens ansatte kan bruke elbiler og elsykler på dagtid, og bilene er tilgjengelig for utleie til innbyggere på kveldstid og i helger. Hør Miljødirektoratets klimapodcast om bildeling i Halden som inspirasjon.
Ved renovering og nyinstallasjoner av belysning i fellesarealer skal de nye lysanleggene optimaliseres med tanke på lavest mulig effekt W/m2.
Virksomheten kan vurdere å minske energiforbruket utenfor åpningstid ved å benytte "nattbelysning" i salgslokalet.
Følg med på Miljødirektoratets webinarer om miljø, og klimapodcasten om klimaarbeid i kommuner.
Tilby alle ansatte å ta kurs i ergonomi, gjerne i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.
Sorter smittefarlig avfall i egne, sikre beholdere. Husk å skille mellom smittefarlig avfall og miljøfarlig avfall, og ha separate risikobeholdere til dette.
Gi ut mindre mengder av tilbehør som sjelden spises opp (saus, dressing, kaffe, poteter osv.) og tilby heller gratis påfyll.
Profiler skolen som en miljøvennlig skole som har fokus på bærekraft i undervisningen, på ekskursjoner og i skolens daglige drift.