Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.
Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:
Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner.
Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares.
1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter
Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene.
SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1
Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.
Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet.
Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å
- Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene.
- I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer.
2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor
Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.
Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.
Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp.
Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.
Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å
- Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet.
- Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme.
Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.
