IT-bransjen har like stort klimaavtrykk som flybransjen

 – Miljøfyrtårn skal være retningsgivende, og lanseringen er vårt første bidrag for å sette søkelyset på den doble omstillingen, den såkalte «twin transition», der den digitale og bærekraftige omstillingen spiller på lag, sier Ytreberg.  

Den nye Miljøfyrtårn-standarden er en direkte konsekvens av at Den internasjonale telekommunikasjonsunionen mener IKT-bransjen må kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent fra 2020 til 2030 for å kunne oppnå målene i Parisavtalen. Dette er det første målet for reduksjon av klimagassutslipp i IKT-bransjen som har blitt godkjent av Science Based Target Initiative (SBTi).  

Filer og programvare krever mye lagringsplass, noe som bidrar til å øke etterspørselen etter skybasert lagring på datasenter og lokale servere. Datasenter globalt bruker allerede mer enn to prosent av verdens elektrisitet, og IKT bidrar til rundt to-fire prosent av verdens klimagassutslipp. Det høres kanskje lite ut, men for å sette det i perspektiv: Det er mer enn all flytransport.   

Datasenter kan bruke både fornybare og ikke-fornybare energikilder, og avhengig av plassering har datasenteret ulik påvirkning på naturmangfold og arealbruk. Standarden utelukker derimot sertifisering av virksomheter som driver med kryptoutvinning (blant annet kryptovaluta, non-fungible token/NFT) og dermed også eventuelt kryptofabrikker. 

Nye krav ønskes velkommen

Stiftelsen Miljøfyrtårn har merket en stor interesse og etterspørsel etter et konkret kritieriesett for IT og kommunikasjon. Omfanget av den nye bransjestandarden er nødvendigvis stort og komplekst. Derfor har Miljøfyrtårn invitert til et bredt bransjesamarbeid for å etablere krav og tiltak som gir gode miljø- og bærekraftseffekter.   

Atea er et av Norges største og ledende IT-selskap. De har bidratt med viktige innspill til Miljøfyrtårns nye bransjestandard for IT og kommunikasjon. Atea selv har ambisiøse bærekraftsmål og tar sikte på å være 100 prosent sirkulære innen 2030.

Stille gode miljøkrav i IKT-anskaffelser

Tall fra EU i 2021 viser at Europa produserer mest ee-avfall per innbygger på verdensbasis med 16,2 kg per person per år. Tallet vokser med tre-fem prosent hvert år, og mindre enn halvparten blir resirkulert. Verdier tapt i råvarer tilsvarer cirka 13 milliarder euro/år (for eksempel gull, wolfram, gallium, tantal og silisiummetaller). I tillegg er farlige metaller fra ee-avfall en betydelig kilde til forurensning.  

– For å bidra til å løse dette dilemmaet er vi nødt til å bruke anskaffelser med relevante og vesentlige miljøkrav som et strategisk virkemiddel for å begrense vår miljøpåvirkning. Ved å velge leverandører og produkter som tar hensyn til miljøpåvirkningen gjennom hele livssyklusen, kan virksomheter bidra til å forme et mer bærekraftig marked ved å bidra til en økt etterspørsel av mer miljøvennlige produkter og tjenester, forklarer Flatland. 

Alle Miljøfyrtårn-virksomheter skal ha rutiner som tar hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø ved sine vesentlige innkjøp, og anbefalingen er at alle virksomheter setter seg mål om 100% gjenvinning og ombruk av IT-utstyr.  

– Vi syns det er fabelaktig at Miljøfyrtårn nå har gjort det enkelt å ta gode valg, sier Flatland.    

Grønn digital omstilling

Bransjestandarder for digitalisering er etterspurte og favner bredt. De miljøfaglige ansvarlige i Oslo kommune peker på at tematikken kan bidra til at flere kan bli interesserte i miljøledelse:
 

Gjør kloke miljøvalg

For det kombinerte reklame-, design- og eventbyrået NOSLEEPTILLBROOKLYN har en kunnskapsbasert bransjestandard for digital kommunikasjon vært etterlengtet:  

– Vi i NOSLEEPTILLBROOKLYN syntes det er fantastisk at Miljøfyrtårn setter søkelys på disse utfordringene og lanserer standarder og kriterier for bransjen. Vi håper både bransjekollegaer og kunder vil følge etter.