EU vil forenkle miljøkrav
De siste årene har EU innført bærekraftsreguleringer på løpende bånd. Nå kommer forenklingene.
Allerede høsten 2023 lovet EU å redusere de administrative byrdene som EU-regulativ pålegger små og mellomstore bedrifter (SMBer) med 35 prosent. Men hvordan skal det gjøres i praksis? Første pakke med konkrete forslag til forenklinger, også kalt Omnibus 1, handler om bærekraft.
Forenklet rapportering
Mange av forenklingsforslagene gjelder direktivet for bærekraftsrapportering. Dette trådte i kraft i den norske regnskapsloven i november 2024, og de største selskapene er pålagt rapportering fra og med i år.
Europakommisjonen foreslår nå å heve terskelen for hvem som må rapportere, og å forenkle rapporteringskravene. De foreslår også å begrense hvilke opplysninger store selskaper kan etterspørre fra virksomheter som ikke har rapporteringsplikt. Som en naturlig avgrensning peker de på EUs SMB-standard for bærekraftsrapportering (VSME).
Forslag til forenklinger av bærekraftsrapportering
Europakommisjonen foreslår å
- utsette rapporteringsplikten med to år for foretak som ikke skal rapportere i 2025. Dette foreslås gjennomført relativt raskt. Utsettelse vil gi tid til å behandle resten av forslagene før rapporteringsplikten inntreffer for de som kanskje unntas obligatorisk rapportering.
- heve terskelen for hvem som blir rapporteringspliktige i henhold til regelverk om bærekraftsrapportering. Forslaget er at kun foretak med over 1000 ansatte og enten omsetning over 50 millioner euro eller balansesum over 25 millioner euro skal være underlagt obligatorisk bærekraftsrapportering.
- begrense hva slags informasjon rapporteringspliktige foretak bør og kan etterspørre fra SMBer i verdikjeden i forbindelse med bærekraftsrapportering. Dette vil trolig begrenses til EUs frivillige SMB-standard (VSME).
- forenkle standarden for bærekraftsrapportering for store foretak (ESRS)
- la være å stille sektorspesifikke rapporteringskrav
- lette på krav om revisjon av bærekraftsinformasjon
Europakommisjonen foreslår også forenklinger i aktsomhetsdirektivet, bærekraftstaksonomien og den tilhørende offentliggjøringsforordninger og i grensejusteringsmekanismen (CBAM) – også referert til som EUs karbontoll.
Her er kommisjonens sammendrag av foreslåtte endringer.
SMB-standard trolig mer relevant
EUs frivillige SMB-standard for bærekraftsrapportering (VSME) kan få større betydning enn først antatt. Det er godt nytt for alle som bruker Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy LUMA.
Når Europakommisjonen foreslår å heve terskelen for hvilke foretak som skal være lovpålagt å rapportere om bærekraft, foreslår de samtidig å forskriftsfeste SMB-standarden og la denne gjelde for alle private foretak som ikke er rapporteringspliktige.
VSME kan også få en sentral rolle i aktsomhetsdirektivet; en slags utvidet åpenhetslov. Også her pekes VSME på som en naturlig grense for hvilken informasjon større selskaper kan forvente fra verdikjedene i forbindelse med aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø og menneskerettigheter.
Det betyr at VSME kan sette rammene for hva som forventes av bærekraftsrapportering fra bedrifter med inntil 1000 ansatte.
Når standarden vedtas, vil Miljøfyrtårn tilpasse bærekraftsverktøyet LUMA slik at de som ønsker det kan generere bærekraftsrapport i samsvar med den frivillige EU-standarden.
Nå ligger ballen hos beslutningstakerne
Nå er det politikerne i Europaparlamentet og EUs medlemsland som skal forhandle om forslagene til forenkling. Den første diskusjonen i Europaparlamentet viste dyp uenighet mellom de som mener dette er nødvendige forenklinger, og de som mener at Kommisjonens forslag undergraver arbeidet for å nå klima- og naturmålene. EUs medlemsland (Rådet) virket mer samlet og overordnet positive til forenklingsforslagene etter sitt første møte.
Det er Parlamentet og Rådet som til slutt fatter en beslutning om eventuelle endringer i regelverket. Forhandlingene om forenklingspakken er høyt prioritert frem mot sommeren, men det er uvisst når vi kan forvente konklusjoner.
Fortsatt stø kurs mot lavere utslipp
Betyr forenklingsforslagene at EU firer på ambisjonene om å være verdens første klimanøytrale kontinent? Forenklingspakken kan oppfattes som utvanning av klima- og miljøpolitikk forkledd som administrative reformer, eller som forenklinger som er helt nødvendige for at næringslivet skal kunne ha fokus på det viktigste: Faktisk omstilling.
Budskapet fra Ursula von der Leyen, Europakommisjonens president, er tydelig: EU må redusere næringslivets administrative byrde uten å undergrave EUs ambisiøse mål for bærekraftig omstilling. Hun har understreket at Den grønne given gjelder også etter fjorårets parlamentsvalg i EU.
Samme dag som forenklingspakken ble lagt frem, presenterte Von der Leyen EUs nye veikart for ren omstilling: Clean Industrial Deal, døpt «ren industripakke» på norsk. Hovedmålene er å styrke konkurranseevnen til europeisk næringsliv og å avkarbonisere europeisk industri i møte med en urolig verden.
Ren industripakke står helt sentralt i EUs overordnede strategi for inneværende femårsperiode, kalt «konkurransekraftkompasset». Innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet er de tre nøkkelområdene i kompasset. EU slår fast at ren energi, energieffektivitet og sirkulærøkonomi er forutsetninger for forutsigbar tilgang til både energi og strategiske råvarer.
