– Initiativet startet med en enkelt bedrift som ønsket å gjøre endring og få et bevis på det. Gjennom det prosjektet, utviklet vi de første bransjekravene, oppsummerer Øystein Holvik, tidligere miljøvernsjef i Kristiansand kommune (bildet). Sammen med tidligere næringssjef Lars Helge Brunborg startet han det som skulle bli Stiftelsen Miljøfyrtårn, og som i år feirer 20 år.

Miljøsvin på skogen
Men historien starter allerede i 1996, da Kristiansand kommune deltok i det nasjonale prosjektet “Bærekraftige lokalsamfunn”, som hadde som mål å stimulere til utvikling av bærekraftige konsepter. Kirsten Leidal var prosjektleder lokalt.

– Løftet fra miljøvernmyndighetene var at hvis en klarte å utvikle noe som hadde livets rett, så skulle de støtte opp økonomisk, forteller Holvik.

De hadde så vidt begynt arbeidet da den markante og karismatiske bedriftslederen Tor Justnæs troppet opp hos næringssjefen. Han var daglig leder av Hansen & Justnæs trevarefabrikk på Lund, og han hadde en innrømmelse å komme med.

– Jeg har ganske mange miljøsvin på skogen i bedriften min. Gammel maling, lakkrester og søppel. Nå har jeg bestemt meg for å rydde opp i det. Men så vil jeg jammen ha et bevis på at jeg har gjort det, forteller Holvik. Som sagt, så gjort. Grafisk designer Ingunn Trosby fikk oppdraget med å lage det første Miljøfyrtårndiplomet, sertifikat nummer 1, som ble delt ut til Hansen & Justnæs i 1997.

En stiftelse ser dagens lys
De andre kommunene som hadde vært med i prosjektet bærekraftige lokalsamfunn ville også bli Miljøfyrtårn. Noen av de store kommunene gikk tungt inn. Oslo kommune kom tidlig på banen, dermed vokste antallet sertifikater kraftig. Men formelt var prosjektet fremdeles administrert av Kristiansand kommune.

– Etter hvert så vi at dette ikke kunne gå, at prosjektet var i ferd med å vokse over hodet på oss, forteller Holvik. Så i 2003 ble stiftelsen opprettet med hovedorganisasjonen VIRKE, NHO, LO, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge, to fylkeskommuner og en rekke kommuner blant stifterne.

– Men siden Kristiansand kommune hadde investert så mye dette, fikk vi inn en klausul i vedtektene om at hovedkontoret for evig og alltid skulle ligge i Kristiansand. Det var betingelsen, forteller Miljøfyrtårngründeren.

Kommunal innkjøpsmakt og ringvirkninger
Miljøfyrtårn måtte etter hvert stå på egne bein økonomisk. Men snart ble det fattet vedtak i store kommuner som Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand om at alle kommunale enheter skulle sertifiseres. Med det ble det også fart på at kommunene stilte krav til sine underleverandører, noe som gav store ringvirkninger.

– For eksempel stilte innkjøpssjefene i Kristiansand krav om miljøsertifisering ved kjøp og leasing av biler til hjemmetjenesten. I løpet av et par år ble nesten alle bilforretninger og bilverksteder Miljøfyrtårn, for å kunne være med i konkurransen, som var veldig attraktiv, humrer Holvik.

Pensjonist og sertifisør
Etter mange år som miljøvernsjef gikk Øystein Holvik av med pensjon i 2014. Men han fortsatte å jobbe med Miljøfyrtårnsertifisering. Holvik har blant annet vært sertifisør for Arendal kommune, Nye Veier og Studentsamskipnaden i Agder. Når Hotel Norge skulle resertifiseres tidligere i år var det et hyggelig gjensyn, mer enn 25 år etter at de fikk sertifikat nummer 3.

– Det har vært gøy å følge med på utviklingen, både av sertifiseringskriterier og digitaliseringen av prosessen. I starten hadde vi sånne store regneark i papir, det var godt å bli kvitt dem. Det digitale systemet var en overgang, men det fungerer godt, sier han.
Holvik satt også mange år i styret, der han var med på strategiske diskusjoner om hvem Miljøfyrtårn skulle være for, og hvem som kunne bli sertifisert.

– I sin tid var jeg med på å vedta målet om nå 10.000 Miljøfyrtårn, som var et ganske hårete mål den gangen. Det nådde vi jo også i år. Det er fantastisk å se hvordan det har tatt av. Når en reiser rundt i Norge, det er jo nesten overalt, avslutter den mangeårige Miljøfyrtårnambassadøren.

Tekst: Kristin Øygarden