1. Har dere egne uteområder: Tilrettelegg for mer natur
   
   Dette avhenger av hva slags uteområde virksomheten disponerer – det er begrenset hva du kan gjøre med en liten asfaltert parkeringsplass. Men i Miljøfyrtårns kriterier for byggeiere og andre virksomheter som har råderett over en eller flere bygninger med tilhørende uteområder er bevaring av natur et viktig kriterie.  
   
   Bevaring av natur innebærer å ta vare på naturområder og habitater som er viktig for biologisk mangfold, økosystemtjenester og naturopplevelser, for eksempel store trær, grøntområder og vannforekomster.
   
   Tilrettelegging for natur betyr å gjennomføre tiltak som kan øke biodiversiteten i et område. Eksempler på dette er restaurering av ødelagt natur, tilrettelegging for pollinatorer ved å plante pollinatorvennlige planter (for eksempel blomster og trær som ulike dyr og insekter pollinerer) eller la gressplener gro til natureng (vent til etter blomstringen med å slå gresset).
   
   Akkurat nå foregår det en internasjonal kampanje kalt «No Mow May», hvor gartnere oppfordres til å ikke klippe plener i mai. Dette vil la blomstene blomstre, og sørger for en nektar-fest for sultne pollinatorer som bier og sommerfugler. 
   
   Tilrettelegging av natur handler også om bekjempelse av fremmede arter eller åpning av lukkede bekker. Det anbefales at virksomheter som skal bedre forholdene for biologisk mangfold på egne uteområder engasjerer en fagperson for å kartlegge hva som finnes i området og lage en plan for å forsterke naturtypene som er naturlig for området. 
   
   
2. Unngå torvjord 
   
   Den vanlige forbrukeren er kanskje ikke klar over hvilke miljøpåvirkninger det har å velge torvjord. 
   Torvuttak og drenering av myrer bidrar til store klimagassutslipp og betydelige arealinngrep som truer mangfoldet av dyr og planter som lever i myr og våtmark. Med andre ord mister fugler, insekter og planter hjemmet sitt på grunn av menneskers valg av jord til planting. Når torven får bli liggende urørt i myrene motvirker det også effekter av ekstremvær, både flom og tørke. 
   
   
3. Unngå kjemiske sprøytemidler 
   
   Kjemiske sprøytemidler kan være helseskadelig for mennesker, det kan forurense jord og grunnvann i lang tid og det kan skade nytteinsekter og andre virvelløse dyr i jorda og i vann. Derfor skal kjemiske plantevernmidler ikke benyttes på barns lekeområder, og Miljøfyrtårnvirksomheter skal heller ikke benytte dem på egne områder. Andre metoder enn kjemisk sprøyting for å bekjempe planteskadegjørere skal vurderes, for eksempel mekanisk bekjempelse, tildekking av jord eller bruk av uskadelige stoffer. 
   
   
4. Sørg for at fremmede arter ikke sprer seg 
   
   Organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke forekommer naturlig omtales som fremmede arter. Disse artene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Eksempler på fremmede arter kan være alt fra mink, kongekrabbe og brunsneile,  til planter og blomster som rynkerose, hage-lupin eller kanadagullris. 
   
   Det er mange fremmede arter verken du som privatperson eller virksomheten du jobber for kan gjøre noe med. Men har dere eksempelvis forbudte planter på grøntområdet bør de tas vekk, noe som Miljøfyrtårn anbefaler å leie inn proff fagkunnskap til. Dersom det blir påvist plantearter som er oppført på lista over arter som er forbudt å omsette i Norge, bør dere helst forsøke å fjerne plantene, eventuelt iverksette tiltak som hindrer spredning. 
   
   
   
5.  Ikke glem innkjøp av mat! 
   
   Hva vi spiser og hvordan vi produserer og bearbeider det er en unngåelig faktor for å lykkes med naturmangfold. I Norge har vi flere truede fiskebestander som fortsatt utnyttes kommersielt. Derfor er det viktig å vite hvor fisk og sjømat kommer fra, så man kan unngå sjømat fra overbeskattede populasjoner og fisk som er fanget ulovlig.
   
   Har du sjekket ut WWF sin sjømatguide? Der kan du enkelt se hvilken sjømat du kan spise med god samvittighet, hvilken sjømat du kan spise litt av og hvilken sjømat du bør styre unna. Eksempler er den kjente fisken kveite, hvor den sørlige bestanden antas å være betydelig overfisket. 
   
   Andre eksempler på mat du bør unngå er den velkjente palmeoljen som ødelegger for regnskogen, eller oppdrettsfisk som har spist mye soya. 
   
   

Det er mange engasjerte ansatte i Miljøfyrtårn, og Geir Morten Holtan er en av de. Geir har studert Biodiversitet, evolusjon og økologi, og jobbet 10 år i Miljøfyrtårn. Han har alltid vært svært engasjert i natur, dyr og det som rører seg der ute, både i hav og på land.