Hvordan et produkt er designet har stor betydning for miljøet. Designet kan faktisk avgjøre opp til 80% av produktets miljøpåvirkning.  

5. desember kom EU-institusjonene til enighet om et nytt regelverk for bærekraftige produkter: Økodesignforordningen. Denne stiller betydelig strengere krav til hvordan et produkt skal utformes for å leve lengst mulig.

Det har lenge vært krav til økodesign av energirelaterte produkter. Den nye forordningen skal erstatte de eksisterende reglene. Kravene vil gjelde alle fysiske varer som selges i EUs indre marked – med unntak av mat, fôr og medisiner.

Strenge krav til holdbarhet og gjenbruk 
Det nye regelverket stiller strengere krav til miljøhensyn i produktdesign. Målet er å minske produktets miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen. Hovedpunkter i regelverket er krav til: 

• Holdbarhet og pålitelighet: produkter skal vare lenger. For eksempel vil det bli lenger garantitid på mobiltelefoner.  
• Ombruk og gjenvinning: man skal ha mulighet til å bruke produkter om igjen, enten i opprinnelig form eller ved at materialene benyttes i andre produkter.  
• Reparasjon: produkter skal kunne repareres, oppgraderes og vedlikeholdes for å forlenge levetiden. 
• Innhold av stoffer og materiale: produkter skal ha inneholde mindre miljøfarlige stoffer og mer materialgjenvunnet råvare.  

Målet med en ny økodesignforordning er at produkter skal vare lenger, være enklere å reparere, og at materialene eller råvarene i et produkt enkelt skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt.  

Økodesignforordningen er EØS-relevant, noe som betyr at kravene etter all sannsynlighet vil tas inn i EØS-avtalen og bli gjeldende også i Norge.

Reglene vil gjelde for alle produkter som markedsføres i EU, uavhengig av om de er produsert i EU eller EØS eller om de er importert.

Prioriterte produktgrupper
Økodesignforordningen er et overordnet rammeverk. Detaljerte produktsspesifikke krav til økodesign vil komme i underliggende rettsakter. EU prioriterer produkter med høy miljøpåvirkning og stort forbedringspotensial. Eksempler på høyt prioriterte produktkategorier er: 

• Tekstiler 
• Møbler 
• Madrasser 
• Dekk 
• Rengjøringsmidler 
• Maling 
• Jern 
• Stål 
• Aluminium  

Produktpass skal gjøre miljøinformasjon tilgjengelig for alle 
En viktig del av økodesignforordningen er at informasjon om produkter skal gjøres lett tilgjengelig. Gjennom å etablere digitale produktpass for alle produkter vil den viktigste miljøinformasjonen bli tilgjengelig for både forbruker og produsent. Det kan hjelpe forbrukere med å ta miljøvennlige valg.  

Gjennom produktpass skal man enkelt kunne skanne en QR-kode eller et vannmerke for å få informasjon om produktets klimaavtrykk og innhold av visse materialer. Passet skal også informere om hvordan produkter kan gjenbrukes eller repareres.  

Digitale produktpass vil kreve at alle produsenter, leverandører og importører må oppgi informasjon om produkter som selges i EU.  

Elektroniske produkter er den første produktkategorien som må ha digitale produktpass for å kunne selges i EU. For eksempel vil data om en mobiltelefon deles på tvers av hele produktets verdikjede. Dette vil gi alle aktører, inkludert forbrukerne, forståelse og innsikt i mobiltelefonens produksjonsprosess og miljøpåvirkning.  

Produktpasset skal ikke erstatte, men komme i tillegg til ikke-digital informasjon. 

Reaksjoner på økodesignforordningen  
Små og mellomstore bedrifter kan dra stor nytte av økt etterspørsel etter bærekraftige produkter, men de kan også møte utfordringer og kostnader knyttet til kravene.  

Næringslivsorganisasjoner har ytret seg positivt om at omfanget av regelverket for økodesign utvides, men peker også på mulige utfordringer. 

• SME United, en organisasjon for små og mellomstore bedrifter på europeisk nivå, uttrykker for eksempel at økodesignforordningen vil være positivt for små og mellomstore reparatørbedrifter. Samtidig sier de tydelig at økte krav vil få betydning for bedrifter som produserer disse produktene, og for de som leverer komponenter til større produsenter. De etterspør støtte til SMBer for å leve opp til regelverket. 
• NHO Service og Handel uttrykker støtte til regelverk som bremser bruk og kast, men peker på at forbrukernes holdninger og kunnskap må endres drastisk for å lykkes.  
• BusinessEurope er en viktig stemme for europeisk næringslivs overfor EU-institusjonene. De stiller seg positive til økodesignforordningen, men frykter at enkelte krav ikke bidrar til sirkulærøkonomi og at slike krav legger unødig store byrder på aktører i leverandørkjedene.   

Ifølge Europakommisjonen vil tiltak som retningslinjer, opplæring og økonomisk bistand dempe mulige negative innvirkninger på SMB-er.  

I tillegg forventes det at produsenter som legger om til mer miljøvennlig produksjon vil øke markedsandelen i EU og styrke konkurranseevnen.  

Tidslinje