Stikkord: Anskaffelser

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov

Miljøfyrtårns anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser

740 milliarder kroner. Det er det årlige budsjettet til landets offentlige innkjøpere forvalter. Et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser kan gi tydeligere rammer for hvordan pengene skal forvaltes mer bærekraftig.  

Miljøfyrtårn har deltatt i høringen om lovforslaget. Vi anbefaler at innkjøpere skal stille miljøkrav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige, og gjøre det på en slik måte at små og mellomstore bedrifter har en sjanse til å nå fram i anbudskonkurransene.  

Her er Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser:  

  • Ambisjonsnivå: Vi sier et rungende ja til at bærekraft foreslås inn i selve formålet, og til at loven tydeliggjør at hensikten med miljøkrav er grønn omstilling. Vi savner likevel at ambisjonsnivået tydeliggjøres: Den totale klima- og naturbelastningen som følger av en oppdragsgivers totale innkjøpsportefølje bør forventes å minst være i tråd med klima – og naturmålene.  
  • Klima vs. natur: I forslaget til ny lov heter det at «oppdragsgiver skal prioritere å stille krav og kriterier som begrenser anskaffelsens samlede klimaavtrykk», underforstått over andre miljøhensyn. Miljøfyrtårn mener det er uklokt å lovfeste en slik prioritering. Klima og natur henger uløselig sammen, og det kan virke mot sin hensikt å lovfeste at klima skal prioriteres over andre miljøhensyn.  
  • Miljøkrav til leverandøren: Lovforslaget gir innkjøper nødvendig fleksibilitet til å stille miljøkrav der det monner mest, og går langt i å pålegge at oppdragsgiver stiller miljøkrav – og kriterier på ulike trinn av anskaffelsen. Miljøfyrtårn mener at paragrafen om grønn omstilling bør spesifisere at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren. Unntak bør begrunnes.  
  • Bruk eksisterende standarder. Standarder forenkler. Vi anbefaler å innføre standardiserte minimumskrav om miljøsertifisering av virksomheter og miljømerking av produkter der det er anerkjente tredjepartsverifiserte standarder er tilgjengelig.   
  • Miljøkrav til SMBer: Ta hensyn til de mindre leverandørene, små- og mellomstore bedriftet, men ikke ved å la være å stille miljøkrav. Vi anbefaler å bruke kontraktsvilkår, sikre forutsigbarhet og benytte standardiserte krav og dokumentasjonskrav.  

Les mer

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 
Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.
Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 
Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Høringsinnspill:

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Et konseptuelt bilde med en jordklode og ikoner som symboliserer sirkulær økonomi

I 2021 brukte det offentlige 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene i Norge og på naturen. Hvordan kan vi bruke disse innkjøpene til å nå klima- og naturmålene våre?

Det har vært mye debatt rundt dette temaet den siste tiden. Miljøfyrtårn har sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementets høring (8. mars). Les hele høringsinnspillet (regjeringen.no).

Her er en oppsummering av innspillene våre:

Premiere de som gjør en innsats

«Alle» snakker om det grønne skiftet, og om at det haster å omstille norsk næringsliv. Det bør være en selvfølge at det offentlige stiller miljøkrav til de som leverer varer og tjenester. Likevel ser vi at mange bedrifter som jobber med å redusere klima- og naturavtrykket sitt er frustrerte fordi innsatsen ikke premieres i offentlige anbud. Vi er redd for at den manglende etterspørselen etter «grønne» leverandører kan motvirke grønn næringsutvikling, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

Vi foreslår derfor at det bør bli obligatorisk å stille miljøkrav, ikke bare til den varen eller tjenesten man kjøper inn, men også til den som leverer det.

Ta hensyn til små og mellomstore leverandører 

Visste du at …

Av nærmere 7400 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i privat sektor, har over 3200 virksomheter ti eller færre ansatte. Over halvparten av disse er enkeltvirksomheter som ikke er tilknyttet et hovedkontor, men som likvel innfrir miljøkrav!

Offentlige anbud bør ta hensyn til små og mellomstore leverandører – men ikke ved å la være stille miljøkrav. Tvert imot kan miljøkrav til leverandøren gi små bedrifter det incentivet de behøver for å ta fatt på miljøarbeidet.

Disse punktene gjør det enklere for mindre leverandører å innfri miljøkrav

  • Innkjøper kan kreve at den som vinner anbudet oppfyller miljøkravet – for eksempel miljøsertifisering – innen en viss tid etter at kontrakten er signert. Dette gir leverandøren tid til å gjøre investeringene som trengs når de allerede har sikret inntekten gjennom kontrakten.
  • Forutsigbarhet er kanskje særlig viktig for små leverandører. God kommunikasjon med markedet hjelper små og mellomstore bedrifter til å forberede seg på miljøkrav som kommer i fremtiden. Flere kommuner har også støtteordninger som gjør det enklere for lokalt næringsliv å oppfylle miljøkrav, for eksempel støtte til miljøsertifisering.
  • Bruk av standardiserte miljøkrav gjør anbudsprosessen enklere. Det er spesielt viktig for mindre leverandører som ikke har nok ressurser til å forstå og oppfylle ulike miljøkrav fra forskjellige oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav gjør prosessen også enklere for innkjøpere. Krav om miljømerking og miljøsertifisering er eksempler på standardkrav som forenkler og premierer de leverandørene som bidrar til det grønne skiftet.

Gi innkjøpere fleksibilitet

Innkjøpere i det offentlige kan stille miljøkrav på fire forskjellige måter. Hva som gir best effekt for miljø og ressursbruk varierer fra innkjøp til innkjøp. Regjeringen foreslår at innkjøpere bør pålegges å alltid vekte miljøhensyn opp mot pris. Noen ganger vil det være bedre å sette miljøkrav som et minstekrav (for eksempel utslippsfri transport) og velge det billigste tilbudet.

Vi foreslår derfor at innkjøpere skal få sette miljøkrav der de selv mener det passer best i hver enkelt anskaffelse.

Snu risikoen på hodet!

Innkjøpere som ikke følger reglene i anbudsprosesser, kan møte på store bøter og forsinkelser. Innkjøpere sier selv at frykt for å gjøre feil kan hindre dem i å stille gode miljøkrav.  Her må regelverket snus på hodet.

Miljøfyrtårn mener innkjøpere heller bør bekymre seg for at de ikke tar nok hensyn til miljøet når de gjør innkjøp med fellesskapets ressurser. 

Les mer om miljøkrav i innkjøp.

Les mer

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

Forskjellig inngang til utfordringene

ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.

Relaterte saker