Stikkord: Bærekraft

Hurra, vi er resertifiserte!

Likestilt arbeidsliv:

Hurra, vi er resertifiserte!

Siden 2021 har Miljøfyrtårn vært sertifisert i Likestilt arbeidsliv. Vi opplever at sertifiseringen gir oss en verktøykasse slik at vi kontinuerlig kan jobbe med verdiskapende likestilling og mangfold på arbeidsplassen.  

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble resertifisert 19. juni 2024. Fra venstre: Linn Aas-Hansen Bøgebjerg, leder organisasjon og samfunn, Monika Karlsen seniorrådgiver og verneombud, sertifisør Frøydis Sund og Linda Kittelsen, HR- og administrasjonsansvarlig. Marte Olaussen Nilsen, rådgiver og tillitsvalgt i Stiftelsen Miljøfyrtårn, deltok på sertifiseringsmøtet digitalt.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har høye ambisjoner for arbeidsmiljøet og ønsker å beholde og å rekruttere de dyktigste fagpersonene som har et stort engasjement for klima, miljø og sosial bærekraft. Det skal være nulltoleranse mot trakassering, lik lønn for likt arbeid og et raust arbeidsmiljø der det er trygt å være seg selv og feile.

Samskapende
Dette er de overordnede målene vi satte oss i forbindelse med resertifiseringen innen Likestilt arbeidsliv:

  • Vi skal ha minst 40 % av kvinner og menn. Begge kjønn skal være representert i ledergruppa og vi skal tilstrebe en god kjønnsbalanse. 
  • Vi ønsker å være en arbeidsgiver der personer utenfor arbeidslivet får mulighet til praksis og arbeidsutprøving.
  • Vi skal være en arbeidsplass der ansatte opplever mestring og utvikling i alle livsfaser.
  • Vårt arbeidsmiljø kjennetegnes av høy psykologisk trygghet hvor ansatte tør å komme med innspill og ideer.

I Stiftelsen Miljøfyrtårn skal lønn vurderes ut fra kjønnsnøytrale kriterier og normer. Lønn skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn, dette gjelder både ved nyansettelser, men også i lønnsutviklingen. Hovedprinsippet er at ansatte med lik bakgrunn, som utfører samme arbeid og arbeid av lik verdi, skal ha lik lønn

Målrettet lønnspolitikk
I 2022 tjente kvinner 87,6 % av menns lønn i Norge. Det markeres med den den årlige Likelønnsdagen i midten av november. I 2023 var datoen 16. november, som et symbol på at kvinner fra denne datoen og ut året i prinsippet jobber gratis. Generelt tjener kvinner i Miljøfyrtårn 97,2 % av det menn og vi tror forskjellen på 2,8 prosent skyldes naturlige variasjoner og ansiennitet. Aldersforskjellen mellom mannlige og kvinnelige seniorrådgivere er mer enn 7 år.

Europakommisjonen vedtok i år et direktiv om å styrke likelønnsprinsippet (Bærekraftsmål 5 – Likestilling mellom kjønnene) gjennom åpenhet om lønn, kalt likelønnsdirektivet. Direktivet vil endre lovgivningen i Norge og forhåpentligvis redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

I Miljøfyrtårn er vi nå resertifisert i Likestilt arbeidsliv, kartlegger og rapporterer på likestilling og lønn gjennom aktivitet- og redegjørelsesplikten og heier på graviditet og foreldrepermisjon for både kvinner og menn. I permisjonen beholder man alle personalgodene og inngår selvsagt i lønnsoppgjøret.

Målinger og åpenhet
Aktivitets- og redegjørelsesplikten er en plikt for alle arbeidsgivere til å jobbe aktivt for å skape mer likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Det gjennomføres årlig en arbeidsmiljøundersøkelse med spørsmål om likestilling og diskriminering, og denne følges opp av AMU. Alle ansatte er med på å utarbeide tiltak til handlingsplanen. Medarbeiderundersøkelsen inkluderer i tillegg eget spørsmål om hvordan man oppfatter kultur og holdninger knyttet til likestilling og mangfold i Miljøfyrtårn. I tillegg ber vi ansatte om forslag til tiltak for å hindre diskriminering og fremme likestilling og mangfold. Jevnlig sender vi også ut pulsmålinger (engasjementsundersøkelse) for å kartlegge arbeidsmiljøet og trivsel blant ansatte. I 2023 gjennomførte Miljøfyrtårn egen mangfold- og likestillingspuls for å måle ansattes opplevelse av diskriminering og likestilling. 

Viktig ordning
Sertifiseringen og arbeidsverktøyet Likestilt arbeidsliv hjelper virksomhetene til å arbeide for likestilling og mangfold i bred forstand. Det dreier seg om like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, religion, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Ordningen dekker syv viktige innsatsområder:

  • Tilrettelegging
  • Livsfase
  • Heltid (og heltidskultur)
  • Inkluderende arbeidsmiljø
  • Likelønn
  • Rekruttering og karriere
  • Forankring (og implementering)

Slik jobber vi med likestilt arbeidsliv:

Bærekraft handler også om å være seg selv
Alle skal kunne være den de er uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet eller religion. Det er bærekraftig utvikling. Sosiale forhold og likestilling sier dermed noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i.
 
I november 2021 ble Miljøfyrtårn stolt sertifisert innen Likestilt arbeidsliv, og vi er nå i prosessen med å bli resertifiserte. Denne nasjonale sertifiseringsordningen er en dokumentasjon at virksomheten jobber systematisk for mangfold og likestilling på arbeidsplassen.

Les mer om hvordan vi jobber med sosial bærekraft og likestilt arbeidsliv.

Les mer

Slik jobber vi med likestilt arbeidsliv

Slik jobber vi med likestilt arbeidsliv:

Bærekraft handler også om å være seg selv

Alle skal kunne være den de er uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet eller religion. Det er bærekraftig utvikling. Sosiale forhold og likestilling sier dermed noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i.
 
I november 2021 ble Miljøfyrtårn stolt sertifisert innen Likestilt arbeidsliv, og vi er nå i prosessen med å bli resertifiserte. Denne nasjonale sertifiseringsordningen er en dokumentasjon at virksomheten jobber systematisk for mangfold og likestilling på arbeidsplassen.

Les mer om hvordan vi jobber med sosial bærekraft og likestilt arbeidsliv.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning, og ansattgruppen skal speile det markedet vi betjener. Vi ønsker å ha medarbeidere fra ulike samfunnslag, kulturer og med en variert faglig bakgrunn. For å sikre differensiert kunnskap og erfaring, ønsker vi å ha en jevn fordeling av ansatte i aldersspennet fra 20 år og opp til pensjonsalder.     

Vår visjon er en verden der verdiene skapes på en bærekraftig måte.

  • Vi baserer vårt arbeid på et samfunnsoppdrag som sier at vi skal utvikle løsninger som bidrar til at både miljø, mennesker og virksomheter vinner.
  • Vi mener at et arbeidsmiljø som er raust, åpent og mangfoldig er helt avgjørende for at vi skal nå våre mål.
  • Vi har definert noen sentrale verdier som beskriver hvordan vi skal jobbe: Vi skal være skikkelig ambisiøse, kunnskapsbaserte og samskapende.


For å få det til må vi skape trygghet og våge å se utfordringer fra nye vinkler. Og ikke minst må vi utnytte kraften som ligger i å jobbe sammen i et fellesskap der hver og en bidrar med ulike kompetanser, fagdisipliner, bakgrunner og erfaringer.

Les mer om hvordan vi jobber med sosial bærekraft og likestilt arbeidsliv. 

Les mer

– Vil kreve mye av norske virksomheter

Nye krav til bærekraft i små og mellomstore bedrifter:

– Vil kreve mye av norske virksomheter

Nye EU-krav og endringer i norsk lov skal bringe oss nærmere målene i Parisavtalen for klima og FNs naturavtale, men er norske virksomheter forberedt på den omfattende jobben som må gjøres?

– De nye kravene vil påvirke oss enten direkte eller indirekte allerede neste år. Så nå må vi sørge for å ha orden i sysakene og systemene våre, sier Wenche Dahl.

Som bærekraftsansvarlig i Studentsamskipnaden SiO har hun fått i oppgave å sørge for at deres mer enn 900 ansatte, 9000 studentboliger, 30 kafeer og kaffebarer, elleve barnehager, seks treningssentre, tannlegekontor, fastlegekontor, psykologer og karriereveiledere er så grønne som overhodet mulig.

Ingen enkel oppgave med andre ord.

– Vi omsetter for 1,5 milliarder kroner i året og er jo faktisk med det som et milliardkonsern å regne, sier hun.

Wenche Dahl, bærekraftsansvarlig i SiO. 

EU har bærekraft på agendaen og stiller stadig strengere krav om åpenhet og dokumentasjon av bærekraft. Store børsnoterte selskaper med over 500 ansatte omfattes av regelverket allerede i år, og fra og med i neste år vil EUs nye krav til bærekraftsrapportering gjelde virksomheter som krysser av to av følgende punkter:

  • Foretaket må ha over 250 ansatte.
  • Foretaket må ha en balanse på minst 160 millioner kroner.
  • Foretaket må omsette for 320 millioner kroner i året.

Selv om direktivet først og fremst treffer de store selskapene direkte, vil det få store indirekte følger for små og mellomstore bedrifter, ettersom de vil få krav om rapportering fra store kunder, banker og andre samarbeidspartnere.

– SiO blir mest sannsynlig rapporteringspliktige etter EUs nye bærekraftdirektiv, med mindre reglene ikke gjelder oss som særlovsselskap. Men akkurat det spiller egentlig ingen rolle; flere av våre samarbeidspartnere, som banker, forsikringsselskaper og utbyggere, vil selv bli nødt til å rapportere. Noe som betyr at vi blir nødt til å rapportere våre egne resultater til dem, sier Dahl.

Hun mener derfor de nye reglene vil gjelde for de fleste norske virksomheter, og det allerede fra neste år.

– Om du må rapportere direkte til EU eller indirekte gjennom samarbeidspartnerne dine har ikke så mye å si. Du må være forberedt på en langt mer omfattende jobb rundt dette med rapportering av bærekraft uansett, sier hun.

 

Foto: Hanne E. Holst / SiO

– Forbyr grønnvasking

I regnskapsåret 2025 vil nærmere 2000 norske virksomheter være rapporteringspliktige etter det nye direktivet, og allerede fra 1. januar i år må store bedrifter derfor forholde seg til over 1000 rapporteringspunkter som dekker miljø, sosiale og forretningsetiske forhold.

EU skjerper også sin innsats mot grønnvasking.

– Snart kan du ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Slik forbyr EU på mange måter grønnvasking, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn er tett på det som skjer i EU og analyserer hvordan de nye kravene vil påvirke norske bedrifter, spesielt små og mellomstore bedrifter, og det pågår en vedvarende innsats med å integrere de nye rapporteringskravene i egne styringsverktøy.

– Vi veileder miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter og de står ikke alene om å måtte navigere gjennom nye regler for å finne ut hva som gjelder for deres virksomhet. 

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Smilende kvinne i et kontorlandskap. Hun har armene i kors.

Miljøfyrtårn har som mål å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å håndtere kravene til bærekraftsrapportering ved å tilrettelegge og forenkle prosessen, slik at det blir mer overkommelig å svare på disse kravene.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente informasjon fra sin leverandørkjede. Leverandører som er miljøsertifiserte er godt forberedt på dette. Brukervennlige verktøy og god veiledning gjør at bedriftene har gode rutiner på å måle og styre bærekraftsinnsatsen, sier Ytreberg.

Hun håper at det skal holde for bedrifter å vise til dataen Miljøfyrtårn har hjulpet dem med å systematisere når de skal kommunisere sitt miljøarbeid.

– Vi utvikler hele tiden det digitale styringsverktøyet vårt. Hvis du følger Miljøfyrtårns veiledning, oppfyller sertifiseringskriteriene og bruker vårt verktøy, vil du automatisk svare opp de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers i leverandørkjeden din, sier hun.

– Uhyre viktig sertifisering

Siden hun tiltrådte i stillingen som bærekraftsansvarlig i SiO, har Dahl jobbet målrettet mot å få hele organisasjonen miljøfyrtårnsertifisert. Ettersom SiO ikke er ett enkelt foretak, men består av en rekke ulike avdelinger som opererer i ulike bransjer, resulterte arbeidet i hele 33 miljøfyrtårnsertifiseringer.

– Det er en stor gjeng på tvers av alle bransjer i SiO som gjør denne jobben sammen, og sertifiseringen er uhyre viktig for oss, sier Dahl.

Hun legger til at sertifiseringene på ingen måte bare skal være til pynt.

– Vi legger ned denne innsatsen fordi vi mener at styringsverktøyene og den hjelpen vi får fra Miljøfyrtårn vil bli avgjørende både for at vi skal nå målet om å halvere utslippet vårt innen 2030 og nullutslipp innen 2050, men også for at vi uten problemer skal kunne møte de stadig strengere kravene til rapportering.

Dahl utdyper:

– At Miljøfyrtårn jobber for at sine systemer til enhver tid skal være oppdatert i henhold til gjeldende regelverk vil spare oss for enormt mye tid i årene som kommer.

Wenche Dahl, bærekraftsansvarlig i SiO. 

– Vi kan nå målene i Parisavtalen

Bærekraft handler om mer enn bare å ta grønne valg. Direktivet til EU innebærer krav til både miljø, sosiale og styringsmessige forhold.

I SiO jobber de kontinuerlig med alt bærekraftsbegrepet omfatter. 

– Først og fremst forsøker vi etter beste evne å redusere klimaavtrykket vårt. SiO eier 2,4 prosent av alle boligene i Oslo, så det er helt klart der vi kan utgjøre størst forskjell. Det gjør vi blant annet gjennom å ha fossilfrie byggeplasser og sørge for at alle nye boliger vi bygger har høy miljøstandard, bruker minst mulig energi, består av miljøvennlige materialer og bevarer naturen rundt, sier Dahl.

Samtidig prøver Sio å utbedre gammel bygningsmasse, slik at også disse byggene blir mer miljøvennlige.

– Og så gjør vi en rekke tiltak for at hele verdikjeden vår skal være bærekraftig: vi har grønne kantiner, legger til rette for at studentene våre skal reise grønt, vi jobber aktivt for å ha lavest mulig sykefravær internt, og vi gir gode råd til studentene våre slik at de kan ta grønne valg i hverdagen.

Studentsamskipnaden stiller også stadig høyere krav til sine leverandører.

– Vi jobber systematisk gjennom Miljøfyrtårn med å øke andelen miljøsertifiserte leverandører. Hvis alle drar sin del av lasset, tror jeg vi kan nå målene i Parisavtalen til slutt, sier hun avslutningsvis.

Slik blir din bedrift et sertifisert Miljøfyrtårn

Les mer

AKY test

SpareBank 1 SMN lanserer støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering

Setter av tre millioner kroner:

SpareBank 1 SMN lanserer støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering

AKY test

Stor bærekraftsundersøkelse viser behov for tiltak i små og mellomstore bedrifter. Sammen med stiftelsen Miljøfyrtårn vil SpareBank 1 SMN hjelpe bedrifter i Midt-Norge med bærekraftig omstilling. 

– Vi applauderer denne verdifulle støtteordningen fra Sparebank 1 SMN. Det er svært gode nyheter for lokalt næringsliv i Midt-Norge, og vil bidra til å skape mer grønn omstilling og lønnsomhet i hele landet, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Norges største bærekraftsundersøkelse, Bærekraftsbarometeret fra SpareBank 1 SMN, viser tydelig at det er behov for et taktskifte. Derfor oppretter SpareBank 1 SMN en ny støtteordning for å hjelpe små og mellomstore bedrifter i hele Midt-Norge med å oppnå Miljøfyrtårnssertifisering. Banken setter av 3 millioner kroner til dette formålet.


Samarbeid er nøkkelen

– Vi har et kunnskapsgrunnlag som viser at det er behov for et takstskifte; Vi vil bidra til å bygge regionen og få med oss folk og bedrifter flest. Som pådriver for grønn omstilling ønsker vi å utvikle regionen og bygge lokalsamfunn som er endra bedre å leve, arbeide og bo i. Samarbeid er nøkkelen. Vi gir med denne ordningen konkret starthjelp, men bedriftene må gjøre jobben, sier Jan-Eilert Nilsen, bærekraftsansvarlig i SpareBank 1 SMN.

Næringslivet møter stadig strengere krav til bærekraft, noe som er utfordrende selv for de alle største aktørene. Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud og det er en bekymring at økende dokumentasjonskrav svekker småbedriftenes konkurransekraft. For å møte dette trenger de konkrete verktøy.

– Bedriftsledere etterspør støtteordninger til miljøsertifisering, ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi miljøledelse og bærekraftsrapportering krever kompetanse. Med en Miljøfyrtårnsertifisering blir bedriften utstyrt med styringsverktøy som ivaretar norske og internasjonale standarder, sier Ytreberg.

Samfunnsutbytte gjør det mulig

Mer enn 40 % av banken eies av lokalsamfunnet. Derfor går også en rettmessig andel av overskuddet tilbake til samfunnsnyttige formål. Gjennom å dele ut samfunnsutbytte til organisasjoner og gode tiltak i Midt-Norge, kan SpareBank 1 SMN bidra til levende og bærekraftige lokalsamfunn.

– Vårt samfunnsutbytte gir oss mulighet til å bidra, og dette er et konkret eksempel på det. Denne ordningen og samarbeidet med stiftelsen Miljøfyrtårn er et viktig bidrag til å hjelpe de mindre bedriftene i Midt-Norge i gang. Og det er jo nettopp slik: Kortsiktige endringer og tiltak gir langsiktig effekt – det handler om å komme i gang! Avslutter leder for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN, Hilde Sem Lykke.

Om støtteordningen

  • Støtteordningen er åpen for bedrifter i Midt-Norge med inntil 50 millioner i omsetning. 
  • Bedrifter kan få inntil 30.000 kroner i støtte til å bli miljøfyrtårnsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. 
  • Støtte kan dekke oppstartskostnader, bruk av konsulent og sertifisør. Du står fritt til å velge egen konsulent, men det er en forutsetning for å motta støtte at du støtter lokalt næringsliv og velger en lokal konsulent. 
  • Støtten blir utbetalt etter at du har blitt sertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn og sender oss dokumentasjon på dette, sammen med kopi av utlegg/fakturaer.
  • For mer informasjon om sertifiseringen, se SpareBank1 SMN sine hjemmesider.

Les mer

Webinar 4. april 2024: EUs krav til bærekraftsrapportering

Webinar 4. april 2024: EUs og bankers krav til bærekraftsrapportering

Bærekraft står høyt på agendaen hos EU. Om kort tid vil også norske små og mellomstore bedrifter (SMBer) merke strengere rapporteringskrav til åpenhet og dokumentasjon.

Det blir flere formelle krav og større forventninger fra kunder i leverandørkjeden, banker og sluttkunder for hva bedrifter skal fremlegge av dokumentasjon. Dette gjør at flere SMBer påvirkes direkte og indirekte, og flere peker på en standardisert rapportering som gjelder alle. 

Les også: Nye krav til bærekraft i små og mellomstore bedrifter: – Vil kreve mye av norske virksomheter

Vi inviterer til et åpent webinar og samtale om bærekraftsrapporting – en temperaturmåler og eksempler på hvordan virksomheter rigger seg for fremtidige krav.

DATO: 4. april 2024
KLOKKESLETT: 11:00 – 12:00
MÅLGRUPPE: Ledere i små- og mellomstore bedrifter

Webinaret er gratis. Registrér deg og du mottar en påmeldingslenke (Teams).

Du kan delta i dialogen ved å sende inn et spørsmål i forkant.

Meld deg på nå!

Du møter:

  • Lene Zimmermann Gjermundsen

    Fagansvarlig bærekraft i SpareBank 1 Østfold Akershus

  • IDAR KREUTZER

    Direktør Internasjonalt, Privat eierskap og Digitalisering offentlig/næringsliv i NHO

    (Foto: Moment Studio)

  • Ann-Kristin Ytreberg

    Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Bakgrunn:

  • Miljøfyrtårn tester EU-standard for SMBer

    Les mer

  • EU legger premisser for grønn omstilling

    Les mer

  • Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

    Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

    Les mer

Les mer

Fremoverlent og erfaren

Fremoverlent og erfaren

Miljøfyrtårn utruster bedriftene til å møte fremtida

Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

Næringslivet støtter SV-krav:

– Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

– Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bedriftsledere etterspør støtteordninger

Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

– Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

– Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

Motvirker grønnvasking

Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

– Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

– Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.

Les mer

Kildesortering av husholdningsavfall - ulike dunker.

Dette verktøyet hjelper bedrifter med å oppfylle nye sorteringskrav

Dette verktøyet hjelper bedrifter med å oppfylle nye sorteringskrav

Kildesortering av husholdningsavfall - ulike dunker.

Fra 1. januar ble det påbudt for alle offentlige og private virksomheter som har husholdningslignende mat- og plastavfall å utsortere og levere det til materialgjenvinning.

Nå blir en rekke bedrifter nødt til å innføre nye rutiner for avfallshåndtering. Emballerte varer kan ikke lenger kastes i restavfallet, og plastemballasje og mat må sorteres hver for seg. Avfall som sorteres ut skal gjenvinnes eller gjøres klart for ombruk, og virksomheter må kunne dokumentere avfallsmengdene sine.

Det er Avfallsforskriften kapittel 10 som nå påvirker store deler av næringslivet. Formålet med dette kapittelet er å øke gjenvinningen av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.

Seier for miljøet

Ifølge administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, er denne endringen først og fremst gode nyheter:

– Økende avfallsmengde er en av vår tids største miljøproblemer. For mye av avfallet havner i restavfallet og videre til forbrenning, spesielt plast som kan brukes flere ganger. Vi må sørge for en mer sirkulær økonomi for plast. Derfor må alle virksomheter være med på dugnaden for å få bukt med avfallsproblemet. For mange vil dette kanskje medføre store endringer på kort sikt, men det vil definitivt bli en seier for miljøet på lang sikt, sier hun.

Det nasjonale målet er å materialgjenvinne 70 prosent av all emballasje innen 2030.

Administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Får aha-opplevelse

Virksomheter som velger å bli Miljøfyrtårn-sertifisert får hjelp til å oppfylle krav innen avfall og ombruk. En del av sertifiseringsarbeidet handler om å etablere et avfallssystem og få på plass rutiner for kildesortering som er i tråd med avfallsforskriften.

I tillegg er det krav om at virksomhetene skal rapportere årlige avfallsmengder i Miljøfyrtårnportalen, som er et digitalt styringsverktøy. Her får virksomhetene full oversikt og dokumentasjon på avfallsmengdene.

– Mange av virksomhetene får en aha-opplevelse. Gjennom sertifiseringen får de gode tips og forslag til tiltak for å sortere riktig. Gjennom relativt enkle grep oppnår de økt sorteringsgrad og sparer penger på mindre restavfall, som er dyrt søppel å levere, sier Ytreberg.

Hun legger til at det ofte bare handler om dårlige vaner og ubevissthet når ting som egentlig kan gjenvinnes havner i restavfallet, og sier bedre sortering og reduksjon i restavfall er bra både for miljøet og for budsjettet.

Søppel kastes utenfor hotellet.

Aktør i Radisson-gruppen har tatt grep:– Vi har kontroll

At en Miljøfyrtårn-sertifisering gjør virksomheter godt forberedt og rustet for fremtidige krav og reguleringer, kan høyfjellshotellet Radisson BLU Mountain Resort Beitostølen skrive under på.

– Tøffere regelverk på klima og miljø er i utgangspunktet positivt. Men det blir stadig mer krevende å forholde seg til alle nye lover og forskrifter. Derfor er vi svært glade for at vi oppfyller den nye avfallsforskriften ved å være Miljøfyrtårn-sertifisert. Vi har allerede god kontroll på kildesortering – og vi kan dokumentere dette med et tastetrykk i Miljøfyrtårnportalen.

Det sier Joar Robøle Hoberg, resort manager i Radisson Beitostølen.

Smart og lønnsom effektivisering

Utenom kontroll av kravoppfyllelse, har miljøarbeidet også ført til lønnsomme besparelser for hotellet:

– Tidligere har avfallskontaineren blitt tømt på enten faste ukedager, eller når ansatte sier fra at det må tømmes. Dette har medført unødvendige kostnader og at det i travle perioder bokstavelig talt har rent over i containeren. Samtidig har det ført til en ekstra belastning av dieseldrevne lastebiler på slitne fylkesveier, sier Hoberg.

Hotellet har nå tatt i bruk en smart sensorteknologi for å effektivisere innsamling og transport av avfall.

– Det at den kommunale kostnaden med avfallshåndteringen kan reduseres, er «bonuspoeng» vi alle kan glede oss over her i Valdres. Ved hjelp av REEN sine tjenester har vi fått oversikt over fyllingsnivået i avfallscontaineren. Det forenkler avfallshåndteringen for hotellet og renovajonsselskapet, sier Hoberg før han avslutter:

– Vi ønsker kravene i avfallsforskriften velkommen.

FAKTA

Råd fra Miljøfyrtårn til bedrifter

Her er Miljøfyrtårns råd til bedrifter som må forberede seg på de nye kravene:

  • Minimer avfallsmengden.
  • Ta bevisste valg ved innkjøp: Kjøp produkter med lang levetid og gå i dialog med leverandør for å unngå unødvendig emballasje.
  • Lag en rutine for å kunne vedlikeholde, reparere og ombruke ting før de blir til avfall.
  • Skap gode vaner: Lag en avfallsinstruks og gi ansatte opplæring i riktig kildesortering.
  • Kom i gang med Miljøfyrtårn-sertifisering: Virksomheten får hjelp til å optimalisere avfallshåndteringen – og kontroll og dokumentasjon på kildesorteringen.

Les om Miljøfyrtårn-bedrifter som har hatt suksess med å satse på bærekraft.

    Slik blir du sertifisert

    Les mer

    Fretex-lastebil og innsamlingsbokser.

    – Verktøyet hjelper oss med å fokusere på viktige områder i bærekraftsarbeidet

    – Verktøyet hjelper oss med å fokusere på viktige områder i bærekraftsarbeidet

    Fretex-lastebil og innsamlingsbokser.

    Fretex har jobbet med bærekraft i hundre år. Men det var først da Miljøfyrtårn-sertifiseringen kom på plass at de fikk god struktur på bærekraftsarbeidet. 

    – Vi har bestandig hatt stort fokus på ombruk, og vårt største ønske er at alt som blir produsert skal leve lengst mulig med sin opprinnelige funksjon. Men det holder ikke med gode ønsker og solide tradisjoner, vi må evne å fornye oss og finne nye, mer miljøsmarte løsninger i alle deler av driften.

    Det sier Arnt-Willy Hjelle. Som leder for bærekraft og innovasjon hos Fretex har han ansvaret for at bærekraft er en naturlig del av samtlige arbeidsoppgaver i bedriften. 

    –  For noen år siden begynte vi å tenke at «joda, det er fint at alle skal være miljøbevisste, men vi må sørge for bedre kontroll på interne prosesser». Vi trengte rett og slett å fokusere tydeligere på det som går på bærekraftsarbeidet og jobbe mer konkret og målrettet på den fronten samtidig som vi ivaretok lønnsomheten vår. 

    For å sikre at Fretex virkelig var en miljøbedrift gjennomførte Arnt-Willy og teamet en rekke analyser og satte tydeligere mål for hva de ønsket å oppnå videre. I 2013 valgte de også å gå inn i Miljøfyrtårn, slik at de fikk et verktøy som hjalp dem med å fokusere på de viktigste områdene i bærekraftsarbeidet. 

    –  Siden den gang har vi blitt stadig flinkere til å jobbe strategisk med miljøledelse i alle våre avdelinger. Miljøfyrtårn har gitt oss drahjelp med hvordan vi håndterer de interne prosessene våre. 

    Årets Miljøfyrtårn

    Den nye måten å systematisk jobbe med bærekraft på har båret frukter: Fretex Miljø vant prisen Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter.

    Juryen la i sin begrunnelse vekt på innsatsen selskapet har lagt ned i å tilpasse seg markedet, tiltrekke seg nye kunder og holde seg relevant i en stadig voksende gjenbruksbransje. Siden 2013 har 35 butikker og lokasjoner over hele landet blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, og Miljøfyrtårn mener måten Fretex jobber med sirkularitet vil være en sentral del av omstillingen Norge må gjennom for å nå klimamålet for 2050. I tillegg ble det lagt fokus på selskapets omfattende arbeid innen innsamling og gjenbruk, samarbeid og innovasjon og kontinuerlig forbedring.

    Les juryens begrunnelse i sin helhet her.

    Arnt-Willy Hjelle i Fretex står foran klær i sorteringshallen.

    – Å vinne denne prisen var såpass stort at jeg egentlig ikke tror vi har klart å ta det helt innover oss. Jeg tror man blir helt husblind, så det er først når andre begynner å se på oss og hvordan vi jobber at det går opp for oss hvor flinke vi har vært. Vi har riktignok strammet opp og jobbet tydeligere med målinger, krav og rapportering, men store deler av arbeidsprosessen er den samme som tidligere. Bærekraft er en del av DNA-et vårt, sier Hjelle.

    Fremover vil Fretex fortsette satsingen på bærekraft og sirkularitet.

    – For oss handler det nå om å holde oss til de metodene vi ser fungerer bra, og se om det er ting vi kan gjøre enda mer effektivt. Kanskje kan arbeidet vårt inspirere andre bedrifter til å lykkes med de samme tingene – det hadde kanskje vært det beste!

    – Bærekraftssatsingen har kun konkurransefordeler

    Det er ikke bare Fretex som har utmerket seg innen sirkulærøkonomi i Norge de siste årene. Et annet selskap som har imponert Miljøfyrtårn med måten de jobber med bærekraft og sirkularitet, er Vyrk.

    Selskapet med slagordet «norsk miljøvennlig trevirke fra gulv til tak» har nylig lansert verdens første panteordning for tre – «Norsk Bærekraftpanel» – som skal forhindre at panel brukes, kastes eller benyttes til brensel.

    Spesielt imponerende er kanskje Vyrks evne til å vise at bærekraft og lønnsomhet er elementer som går hånd i hånd.

    Vyrk-ansatte foran Vyrk-logo.

    Vyrk er først i verden med panteordning på tre-panel. 

    Les mer

    – Viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere

    Disse virksomhetene vant Årets Miljøfyrtårn:

    – Viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere

    En har kuttet CO2-utslipp kraftig til tross for økt omsetning og antall ansatte, en annen har installert solcelleanlegg på hele fabrikk-taket. Her er Årets Miljøfyrtårn for 2021 – og noen av de konkrete klima- og miljøtiltakene som førte til seier.

    Økt omsetning, mindre utslipp

    Nordic Steel mottok utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (små og mellomstore virksomheter) fordi de har vist at en industribedrift kan få til kraftige kutt i CO2-utslipp til tross for ekspansiv vekst.

    Som leverandør av stålprodukter har de dermed styrket sin posisjon i et marked som etterspør grønnere stål.

    – Det er en stor anerkjennelse å få prisen som Årets Miljøfyrtårn. Det beviser at det målrettede arbeidet vi gjør innen miljø og bærekraft i vår industri blir lagt merke til.

    Det sier konsernsjef Børre Lobekk i Nordic Steel, og fortsetter:

    – Det er et kvalitetsstempel som forteller at Nordic Steel er en trygg og fremtidsrettet samarbeidspartner. Prisen er en inspirasjon til å fortsatt jobbe for å være Norges grønneste stålsenter.

    VOKSER PÅ BÆREKRAFTIG VIS: Nordi Steel er blant vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021. Foto: NORDIC STEEL

    Store kunder blir stadig tøffere i sine miljøkrav. Nordic Steel posisjonerer seg med sin grønne konkurransekraft, og har tatt en sterk posisjon i det grønne skiftet.

    Miljøfyrtårns jury er imponert over det moderne og fremtidsrettete industrikonsernet, og ekstra imponert over hvordan Nordic Steel viser at det kan være finansielt gunstig å ta grønnere valg.

    I 2016 slapp Nordic Steel ut 158,59 tonn CO2, mot 122,76 tonn CO2 i 2020. Dette selv om stålselskapet i 2016 hadde 38 ansatte og en omsetning på 60 millioner, og i 2020 65 ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner.

    – Det er utrolig imponerende å se en virksomhet vokse raskt, både i antall ansatte og i omsetning, men samtidig redusere CO2-utslippet sitt betydelig. De viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    – Skal vi lykkes med grønn omstilling, kreves det virksomheter som tenker slik som Nordic Steel. All ære og klapp på skulderen, legger hun til.

    Konkrete tiltak fra Nordic Steel – VIS MER ↓

    Tilbyr resirkulert, grønt stål og kan dokumentere fotavtrykket til produktene de lager. Klimasatsingen og -rapporteringen gir kundene lavere CO2-fotavtrykk.

    Resirkulerer over 90 prosent av alt avfall.

    Tilbyr elbil-ladere og elektriske bysykler til bruk for alle i lokalsamfunnet, ikke bare for de ansatte.

    Stiller krav til leverandører og transportører om miljøstyringssystem eller sertifisering. Transportørene som brukes må være «fair transportsertifiserte».

    Godt forankret bærekraftstrategi i øverste ledelse, og brukes som en rettesnor for hvordan hele organisasjonen jobber med bærekraft og miljø.

    PRODUSERER SOLCELLER: Osnes Nordic Group har solcelleanlegg på hele fabrikktaket. Foto: OSNES NORDIC GROUP

    Liten bedrift, stor innvirkning

    Osnes Nordic Group AS, som produserer løsninger til kontor og skole på fabrikken i Jevnaker, har fått utmerkelsen Årets Inspirasjon 2021 for sitt gjennomgående fokus på miljø, både i drift og i produkter.

    Med solcelleanlegg på hele fabrikktaket har Osnes lyktes med å gjøre fabrikken 100 prosent energinøytral.

    Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. Osnes har 13 ansatte, og beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

    Både Miljøfyrtårns jury og publikum har latt seg imponere over Osnes sitt miljøarbeid. I år kunne publikum stemme på sin favoritt til inspirasjonsprisen, og blant åtte utvalgte kandidater var det altså Osnes, med hele 24 prosent av stemmene, som stakk av med seieren.

    – Det er miljøet som er den store vinneren! Vi er bare en budbringer i dette viktige arbeidet, og prisen blir for oss en anerkjennelse på at vi gjør de riktige valgene, forteller Rolf Ravne, partner i Osnes.

    Osnes utmerker seg spesielt på sine suksessfulle miljøtiltak innenfor energibruk, men imponerer også med en helhetlig bevissthet på produktenes livssyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/gjenbruk.

    – Vi har mange eksempler på at vi henter inn brukte tavler og gir dem nytt liv. I desember var vi på et oppdrag for å montere en tavle for en kunde som hadde en glasstavle fra 1966. Denne kom opprinnelig fra oss, avslutter Ravne.

    Konkrete tiltak fra Osnes – VIS MER ↓

    Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/gjenbruk, og med 30 års garanti. Lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glasstavler.

    Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.

    Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130.000 kWh/år. Det gjør fabrikken og produksjonen 100 prosent energinøytral. Siden solcelleanlegget ble startet opp oktober 2019, har Osnes produsert hele 224 MWh strøm, som tilsvarer en miljøgevinst på 87.700 tonn CO2. Dette tilsvarer den samme gevinsten som å plante 2617 trær.

    Har sterkt fokus på at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.

    Jobber systematisk med å redusere CO2-utslipp, fra 2019 til 2020 reduserte de med hele 24 prosent.

    – En stor glede og ære

    Kommunalbanken (KBN) mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (konsern og store virksomheter) for sin aktive rolle i å omstille samfunnet med sine grønne finansieringsløsninger for kommune-Norge.

    – Det er en stor glede og ære å bli kåret til vinner av Årets Miljøfyrtårn 2021. KBN har hatt bærekraft høyt på agendaen i mange år og jobbet målrettet over tid for å integrere dette i hele vår virksomhet og bygge en bærekraftskultur, sier Jannicke Trumpy Granquist, som er administrerende direktør i KBN.

    People in nature, Flash photography, Vision care, Street fashion, Glasses, Plant, Sleeve, Happy, Grass, Eyewear
    KOMMUNALBANKEN-DIREKTØR: Jannicke Trumpy Graquist. Foto: KOMMUNALBANKEN
    – Vi har vært bevisst på at skal vi stille høye krav til bærekraft hos andre, så vi må minst leve opp til de samme forventningene selv. Da er det utrolig stas for meg, på vegne av alle ansatte i KBN, å kunne ta imot denne prisen. Det er en synlig anerkjennelse av innsatsen, fortsetter KBN-lederen.

    Juryen peker på at bærekraft gjennomsyrer måten Kommunalbanken driver hele virksomheten på.

    Med slagordet «Vi finansierer fremtiden» utviser Kommunalbanken en klar ambisjon om å være kommunesektorens viktigste samarbeidspartner når overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn skal finansieres.

    Kommunalbanken sin helhetlige bærekraftsinnsats både internt, lokalt, sosialt og økonomisk viser at de også etterlever sine ambisjoner i aller høyeste grad.

    – Kommunalbanken utmerker seg ikke bare gjennom en rekke vellykkede miljøtiltak i egen virksomhet, men imponerer spesielt med hvordan de aktivt jobber for å «spille andre gode» slik at de velger grønne løsninger, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, på vegne av juryen.

    – Gjennom samarbeid, åpenhet og tydelige mål har de utviklet flere grønne verktøy og produkter for sine kunder – og har over 300 grønne prosjekter som har resultert i betydelige unngåtte og reduserte CO2-utslipp. I tillegg tar KBN en stor og viktig del av ansvaret for kunnskapsoverføring til kommune-Norge og resten av bransjen, avslutter Ytreberg.

    Konkrete tiltak fra Kommunalbanken – VIS MER ↓

    Har forankret bærekraft som hovedsatsingsområde, jobber målrettet og strategisk for å integrere bærekraft i sin forretningsmodell og for å være en «Bærekraftig samfunnsbygger».

    Tilbyr grønne lån med lavere rente til investeringer i kommunal sektor, og har en utestående, og stadig voksende, portefølje på 31,9 milliarder kroner. Det tilsvarer 10 prosent av deres totale utlån i 2021. Grønne lån har stått for mellom 36 og 50 prosent av utlånsveksten til KBN de siste tre årene, på tross av at de stiller strenge krav til prosjektene som finansieres med disse lånene.

    Har unngått/redusert 37.203 tonn CO2e årlig klimagasser som følge av de over 300 grønne prosjektene de finansierer.

    Har lansert et klimarisikoverktøy som skal bidra til at norske kommuner får enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av investeringer.

    Les mer om klimarisikoverktøyet her!

    Har gitt ut et eget gratis klimahefte «Klimakunnskap – lokalt og globalt» til bruk i undervisning, blant annet i skoler i alle landets fylker.

    Profilbilde av Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg

    – Klimakrisen vil kreve større omstilling enn koronakrisen. Ikke vent med bærekraft!

    Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, mener klima og miljøutfordringene vil kreve enda større omstilling av norske bedrifter enn det koronakrisen gjør. Derfor er det avgjørende at alt det gode bærekraftsarbeidet som har startet i norske bedrifter ikke legges på is.

    Heldigvis er det positive tendenser den siste tiden, i følge Ytreberg:

    – Vi ser at det aldri har vært så mange bedrifter som satser på Miljøfyrtårn-sertifisering, og at det er mange som bruker dagen situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft.

    Hun viser til at det nå i år er nesten 250 bedrifter som har blitt sertifisert, noe som er en økning på 17 % fra fjoråret. Årsaken er at Miljøfyrtårn er konkret, det gir miljøeffekter og det styrker konkurransekraften. Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    Ikke vent

    I stedet for å sette bærekraft på vent, har mange bedrifter nå en god anledning til å tenke enda mer langsiktig og til å få fart på den grønne omstillingen, med nye og mer bærekraftige løsninger. Det dreier seg ikke bare om ressurs- og naturforvaltning, men å sikre alle ledd i verdikjeden, hindre forurensning og forsøpling, redusere egne utslipp, sirkulærøkonomi og produkt- og tjenesteinnovasjon. Miljøfyrtårn gir bedrifter veiledning og konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, og dermed gode forutsetninger for bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

    – Alle bedrifter kan bidra og spille en viktig rolle, sier Ytreberg.

    Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

    Heldigitale løsninger

    Som følge av koronasituasjonen har Miljøfyrtårn sørget for at virksomheter nå kan bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

    Slik kommer du i gang med sertifisering.

    Blomstereng

    FN varsler klimakatastrofe – her er oppskriften på bærekraft

    Ekstreme tiltak må til for å redde verden fra en klimakatastrofe, i følge ny FN-rapport. Nå haster det med grønn omstilling!

    – Klimapanelets rapport viser at utslippskutt og grønn omstilling i næringslivet er viktigere enn noensinne for å kjempe for en bærekraftig fremtid. Alle må bidra, men bedriftsledere bør handle raskt. Omstilling er krevende, men tvingende nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen, og for å overleve i morgendagens markeder, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Men det er håp, og det nytter å gjøre endringer. Mange virksomheter går foran og viser at fremtidens løsninger er bærekraftige. Det er likevel mange bedriftsledere som er usikre på hva de faktisk kan gjøre og hvordan de skal få til grønn omstilling i egen virksomhet. Ytreberg trekker frem miljøledelse som et konkret virkemiddel og verktøy for å lykkes med bærekraft.

    – Miljøfyrtårn-sertifisering er oppskriften på hvor man skal starte for å oppnå bærekraft innenfor sin bransje, og det skaper positive ringvirkninger fordi man stiller miljøkrav til sine leverandører og andre samarbeidspartnere.

    Vil du fortsette å være en del av problemet, eller bli en del av løsningen? Vi hjelper deg å gjøre bærekraft konkret og lønnsomt.

    Du kan fortsatt rekke å bli Miljøfyrtårn i 2018.

    Kom i gang nå!

    Relaterte saker