Stikkord: Butikk

Årets inspirasjon 2023 – finalister

Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

Stem på din favoritt

Her kan du stemme!

Stem på din favoritt!

Avstemmingen foregår fra tirsdag 28. november til mandag 4. desember kl. 16:00. 

Nærmere 90 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2023. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien «Årets inspirasjon 2023». Les mer om de seks inspirerende finalistene nedenfor – og vær med å avgjøre hvem som vinner! Les mer om konkurransen her.

Se hvem som vant i 2022 her. 

Dette er finalistene:

Amfi Valdres

kjøpesenter

Har du tenkt over hvordan et kjøpesenter kan ta sin del av ansvaret, og bli bedre på bærekraft? Amfi Valdres på Leira i Valdres har virkelig tatt grep, og blant annet investert over syv millioner i bærekraftstiltak de siste årene.

Her er noen av tiltakene de er mest stolte av å ha gjennomført:

  • Hatt egen bruktbutikk med fokus på miljø og gjenbruk
  • Redusert Co2 avtrykket siste to år med 72 tonn
  • Stort fokus på avfallshåndtering, og en sorteringsgrad på over 70 prosent.
  • Byttet ut all belysning, utvendig og innvendig, til LED (inkludert mer enn 750 lysarmatur i butikkene).
  • Jobbet med energieffektivisering og -styring. Blant annet fjernet oljefyring, etablert 11 energibrønner med varmepumpe og byttet ut vifter, dette ga en strømbesparelse på 130.000 kWh første driftsår
  • Solceller på taket, etablert mai 2023, produserer mye strøm
  • Gjennomført flere grønne markedskampanjer

Les mer her

Bergans

Handel

Har du hørt om «Tour de Sy»? Vår neste finalist er den velkjente klesprodusenten Bergans. De har hatt fokus på kvalitet og reparasjon siden etableringen i 1908, og siden 2018 har de hatt en egen tjeneste, Tour de Sy, der de reiser rundt og reparerer turklær. De har også en egen systue på hovedkontoret i Asker, som reparerer for kunder i hele landet. Slik sikrer de at klær som i utgangspunktet er laget for å leve lenge, får enda lenger levetid.

Bergans jobber med bærekraft over hele linja:

  • De er opptatt av handelsaktørers unike rolle i det grønne skiftet, ved å både påvirke egen verdikjede og legge til rette for at forbrukerne kan ta bærekraftige valg
  • Lager produkter som er ment å vare (og verdt å reparere), og bruker stadig mer bærekraftige materialer (resirkulert, økologisk, samt krav til dyrevelferd)
  • Samler inn produkter via en panteordning, og selger brukte produkter i deres forretninger. Har også produkter til utleie
  • Bergans’ elektriske sybil og sy-crew har siden 2018 besøkt nærmere 100 ulike steder i Norge, og har gitt tusenvis av produkter et lenger liv

Les mer her

Henriksen Snekkeri AS

Trearbeidende industri

Byggematerialer krever mange ressurser, og hva er da bedre enn å gjenbruke mest mulig? Henriksen Snekkeri har vært en pådriver for ombruk og resirkulering i byggbransjen, og er opptatt av at dette er mulig å få til uten at det skal gå utover design.

Snekkeriet er opptatt av bærekraft i alle ledd, og her er noe av det viktigste de har gjort:

  • Optimalisert produksjonslokalene for å redusere energibruk, og har totalt sett redusert CO2-utslippet drastisk
  • Har varmegjenvinning, energibrønner og varmepumper
  • Byttet ut materialer og stoffer til de mest miljøvennlige alternativene
  • Er en pådriver for omstilling i bransjen, og bruker tid på formidling av dette. Var med å grunnlegge “Tre på Agder”, der bransjeomstilling og ombruk står sentralt. Har også hatt flere spennende prosjekter med ombruk av trevarer og interiørdesign, og også markedsført dette på blant annet Arendalsuka
  • Kjører kun elbiler og har solcellepanel på taket

Les mer her

Thon Partner Hotel Norge

Hotell

Er du opptatt av bærekraft når du er på reise? Thon Partner Hotel Norge i Kristiansand var det aller første hotellet som ble Miljøfyrtårn. De ble faktisk sertifisert allerede i 1997, som virksomhet nummer tre(!).

Men selv om Hotel Norge var tidlig ute så har ikke hotellet ligget på latsiden siden. Bærekraft var i nemlig helt i høysetet da hotellet gjennomgikk en totalrenovering i 2019.

Dette har gitt resultater:

  • Strømforbruket er halvert sammenliknet med 2007
  • Vannforbruket er redusert fra 16.211 kubikkmeter i 2007 til 9.689 kubikkmeter i 2022
  • Gass på kjøkkenet er fjernet, og fjernvarmeanlegg etablert
  • De var et av de første hotellene med solcelleanlegg, og energien herfra har redusert utslippene med over fem tonn CO2.
  • Bruker topp moderne kommunikasjonsteknologi for å styre energibruk og ventilasjonsanlegg
  • Reduserer matsvinn, blant annet gjennom informasjon, fleksibel og tilpasset mattilberedning og avtale med «Too Good To Go»
  • Stort fokus på sosial bærekraft, blant annet gjennom arbeidstrening, utplassering, varig tilrettelegging og ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne

Les mer her

Huset på Haugen

Kommunal, enkle serveringssteder

Syns egentlig ungdommen det er kult med økologisk vegetarmat, ombruk og byttemarked? Ja, absolutt, skal vi tro fritidstilbudet Huset på Haugen på St.Hanshaugen i Oslo. Det er et nyopprettet tilbud for ungdom mellom 13 til 19 år som tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter.

Huset på Haugen er opptatt av bærekraft i alle ledd:

  • Gir ungdom opplæring i hvordan de kan tilberede sunn og bærekraftig mat
  • Serverer kun vegetarmat og en høy andel økologisk mat
  • Kaster minst mulig mat. Menyen endrer seg etter hvilke råvarer og rester som er tilgjengelig
  • Arrangerer «overskuddsbord» med overskuddsmat fra nærliggende restauranter/butikker
  • Alle møbler er lokalproduserte og laget for et langt livsløp
  • Stort fokus på ombruk, gjenbruk og resirkulering
  • Har blant annet gjennomført moteshow i samarbeid med UFF, byttemarked og aktiviteter for redesign

Les mer her

Würth Norge AS

Handel

Vi i Miljøfyrtårn tilbyr verktøy for miljøledelse, men har du tenkt over om verktøyet du bruker er miljøvennlig? Würth Norge er leverandør av verktøy, utstyr og forbruksmateriell til håndverkere over hele Norge, og jobber aktivt med å gjøre klimakutt i alle ledd. Ikke minst legger de vekt på at alle de 700 ansatte, 59 butikkene, hovedkontoret og lageret stadig skal bli enda mer bærekraftig. Og sånt blir det effekt av!

Her er noe av det Würth Norge er mest stolte av:

  • Hatt stort fokus på å miljøsertifisere alle butikker i kjeden, og har gjennom en 3-års periode sertifisert alle sine 58 butikker
  • Produkter: Legger vekt på kvalitet og tilstreber seg å levere stadig mer bærekaftige produkter. Bruker miljøvennlig emballasje og pakkesystem
  • Stiller krav til at samarbeidspartnere er miljøsertifiserte
  • Økt sorteringsgraden kontinuerlig, og har nå 90 % sorteringsgrad på avfallet fra hovedkontor, og over 85% i butikkene samlet
  • Installert Nittedals største solcelleanlegg på hovedkontoret, samt innlagt grunnvarme gjennom en brønnpark – de er på god vei mot å bruke kun ren fornybar energi til egen drift
  • Byttet ut halvparten av bilparken sin til el-biler, og har planlagt å bytte ut resten. Har etablert hurtigladere som er forbeholdt kunder

    Les mer her

    Her kan du stemme!

    Les mer

    Daglig leder i Miljøfyrtårn på Meny-butikken på Røa i Oslo.

    Meny kaster 24 % mindre mat

    Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?

    Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.

    Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:

    • «Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
    • Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
    • Dagens småbakst selges billig før stengetid.
    • Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
    • Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.

    – Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.

     

    Kjøledisk med nedprisede varer
    Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no

     

    Miljøfyrtårn-sertifisert

    Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.

    – Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat.  Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere.  Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.

    –Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.

     

    Plakat med info om bærekraft i Meny
    Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no

     

    Redder skadet frukt og grønt

    Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.

    Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.

    – Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.

    – Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.

    Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:

    1. Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
    2. Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
    3. Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
    4. Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
    5. Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
    6. Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
    7. Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

     

    Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her.
    Les om matsvinn her.

    Bilder: www.meny.no

    Miljøsjef i Vinmonopolet sitter på en benk ute

    – Målet er en mer bærekraftig vinverden

    På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.

    – Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

    Interne miljørutiner

    Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.

    – Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.

    Dame som stabler vinflasker i hyller på Vinmonopolet
    Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

    Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    Åtte miljøhelter

    For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.

    – Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.

    Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.

    – Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.

    Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.

    – Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Derfor lanserte ordningen nye verktøy og sertifiseringskriterier for handelsbedrifter i år. Disse skal gjøre bedriftene i stand til å påvirke verdikjeder i langt større grad.

    Tunge glassflasker

    Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.

    Vinflasker i vinkjeller

    – I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.

    Vinflasker med pant

    Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.

    – Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.

    Bilder av tre flaskeetiketter med beskrivelse
    Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

    Ned 40 % innen 2030

    Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.

    – Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.

    Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.

    – Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.

    OM VINMONOPOLET:

    • Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
    • Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
    • I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
    • Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
    FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).
    Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

    Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

    Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

    – Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

    Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

    – Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Grønne forretningsmuligheter

    Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

    – Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

    Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

    –  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

    Optimisme og endringsvilje

    Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

    – Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

    Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

    – De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

    – Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.

    FAKTA:

    Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

    23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

    De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

    Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

    • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
    • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
    • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
    • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
    • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
    • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

    >> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
    >> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
    >> Se handelskriteriene.

     

    FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

    Mann som jobber på lager Mann som jobber på lager

    Kuttet ned på strøm og søppel – sparte betydelige beløp

    Gjennom relativt enkle miljøtiltak har Maxbo Sinsen spart store beløp. Nå skal hele byggevarekjeden miljøsertifiseres.

    Maxbo eies av Løvenskiold Handel AS, som er en del av Løvenskiold Vækerø. De har en over 370 år gammel historie, hvor vekst og langsiktighet har stått sentralt.

    Siden oppstarten for 25 år siden har byggevarekjeden vokst i både omfang og størrelse og teller nå nærmere 70 varehus over hele landet, for både proff- og privatkunder.

    Det første Maxbo-varehuset ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede i 2011. I løpet av årene som fulgte ble alle varehusene med stor andel Proffkunder sertifisert. Det skjedde i stor grad etter ønske fra kundene, forklarer Heidi Lyngstad, miljøsjef i Løvenskiold Handel.

     – Det er ingen tvil om at etterspørsel i markedet har vært med å drive frem sertifiseringen. Flere av våre Proffkunder er sertifiserte selv, eller jobber for byggherrer som krever at leverandørene og underleverandører skal være miljøsertifiserte. Ved å være Miljøfyrtårnsertifisert forplikter du deg til å etterspørre og jobbe for at flest mulig av dine samarbeidspartnere har et miljøledelsessystem.

    Kuttet ned på søppel og strøm, sparte store summer

    Håvard Halvorsen er driftssjef på Maxbo Sinsen, en av de første avdelingene i Maxbo som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Han forteller at sertifiseringen bunnet i et ønske om å være relevante for kundene, men trekker også frem andre fordeler:

    Siden sertifiseringen i 2012, har varehuset spart betydelige beløp på ulike miljøtiltak. Blant annet har bytte til LED-lamper i butikken, trelasthallen og på fasaden ført til lavere strømforbruk.

    – Siden vi ble sertifisert som Miljøfyrtårn har vi hatt et miljøfokus i alt vi har gjort av oppgraderinger, og tiltakene vises i budsjettet – i positiv forstand. Gjennom relativt enkle grep har vi spart store summer siden vi ble miljø-sertifisert, sier Halvorsen.

    I tillegg til strømbesparelse har en mer systematisk avfallssortering ført til mindre utgifter for byggevarehandelen.

    Bare i løpet av de syv årene Maxbo Sinsen har vært Miljøfyrtårnsertifisert, har butikkens sorteringsgrad gått fra 46% til hele 85%, og det til tross for at omsetningen er blitt høyere med flere varer – og dermed mer avfall – i omløp.

    – Papp og plast blir komprimert slik at avfallsselskapet kan kjøre med fullere biler, og sammen med treverk og metall blir disse fraksjonene sortert ut og gjenvunnet. Bortsett fra farlig avfall, som er dyrt uansett, er restavfall det dyreste søppelet man kan levere. Det å få andelen restavfall så lav som mulig er derfor et av mange tiltak som er bra både for miljøet og budsjettet, forklarer han.

    Godt mottatt hos kundene

    Et av de mer synlige tiltakene på Maxbo Sinsen er imidlertid de nye transportmidlene som tilbys kundene. Tidligere lånte butikken kun ut biltilhengere, men i dag kan kundene også enkelt frakte byggematerialer, malespann og utstyr på elektriske lastesykler, eller i elektrisk varebil.

    – Jeg har tidligere hatt kunder som har gått på trikk og buss med både planker og dører. Elsyklene tåler hele 125 kg med last, og er blitt godt mottatt i nærmiljøet. Med en sterk el-motor trenger man heller ikke være Thor Hushovd for å hente varer på Maxbo Sinsen.

    Maxbo-Elbil som står parkert
    På Maxbo Sinsen kan kunder leie både el-sykler og elektriske varebiler til frakt av varer.

    Halvorsen forklarer at sertifiseringen har ført til at de ansatte er blitt mer bevisste i hvordan de driver byggevarehandelen. Selv er han overbevist om at de grønne tiltakene lønner seg – på alle måter.

    – Man kan velge å lukke øynene for det som rører seg i samfunnet og stille seg selv utenfor, men det er ikke det smarteste, hverken for bedrifter, privatpersoner eller miljøet. 

    Mange fordeler

    Daglig leder av Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, applauderer Maxbos miljøtiltak og trekker særlig frem avfallsorteringen som viktig.

    – Som en ledende aktør har det stor betydning at Maxbo går foran og viser vei for andre. En av hovedutfordringene innen byggevarebransjen og handel generelt, er nettopp avfall, og spesielt avfall på avveie, sier hun.

    Ytreberg forteller at det er mange fordeler for norske bedrifter som blir Miljøfyrtårn-sertifisert. I tillegg til økonomisk lønnsomhet, har hun sett hvordan miljøsertifisering bidrar til å bygge stolthet i bedrifter.

    – Ved å jobbe mot konkrete mål vet de ansatte at de er med og utgjør en forskjell. Det kan bidra til mer fellesskap og et bedre arbeidsmiljø.

    Det rette verktøyet

    Nylig ble det bestemt at alle Maxbos varehus og logistikksentre skal Miljøfyrtårnsertifiseres, og at dette skal skje innen utgangen av 2021.

    Som virksomhet og aktør ønsker Løvenskiold Handel – med Maxbo i spissen – å være en pådriver i det grønne skiftet, både ved å feie for egen dør gjennom tiltak i driften, og ved å hjelpe kundene å velge de beste og mest miljøvennlige løsningene.

    – Men for å lykkes må man ha et verktøy, og noen som kan gjennomføre og opprettholde et momentum. Miljøfyrtårn rigger oss for å gjøre nettopp dette. Det hjelper oss å jobbe mer systematisk med miljø og bærekraft, forklarer Heidi Lyngstad.

    – Et eksempel på hvordan det vil bli enklere for kundene er miljøfiltre, som er like rundt hjørnet, Disse vil gjøre det lettere å finne frem til de miljøvennlige produktene og de leverandørene som jobber systematisk med miljøforbedringer.

    – En kombinasjon av pisk og gulrot

    Å være sertifisert som Miljøfyrtårn innebærer helt konkret at Løvenskiold Handel, og gjennom det, alle Maxbos varehus, har forpliktet seg til kontinuerlig å jobbe med forbedringer innen avfallshåndtering, transport, energi, innkjøp og arbeidsmiljø.

    – Det krever at vi lager årlige handlingsplaner, setter oss mål og gjennomfører tiltak for å nå målene. Vi blir resertifisert hvert tredje år, og da vet folk at det kommer noen og kikker oss i kortene. Det er en slags kombinasjon av pisk og gulrot – som fungerer, sier Lyngstad.

    En måling fra Respons Analyse viser at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter. Ønsker du å sertifisere din bedrift eller organisasjon? Slik kommer du i gang.

    Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

     

    Person som klatrer opp fjellvegg Person som klatrer opp fjellvegg

    Hjelper kundene med å ta bærekraftige valg

    Friluftsbutikken Vertical Playground merker konsekvensene av klimautfordringene. Nå legger de press på leverandører for å kunne hjelpe kundene sine med bærekraft.

    – Det er ingen tvil om at vi som lever av å selge utstyr til blant annet ski- og fjellsport, rammes av at vintrene blir varmere og mer ustabile. Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande, daglig leder i Vertical Playground

    I 19 år har han jobbet i den Oppdals-baserte spesialbutikken for bratt friluftsliv, og vært lidenskapelig opptatt av å gi kundene i fjellbygda det beste utstyret for å kunne ha det gøy – enten på topptur med eller uten ski, under klatring eller på gjørmete sykkelstier.

    Korttenkt sportsbransje

    Vertical Playground har vokst fra tre til tjue ansatte de siste ti årene, og inngått flere nye samarbeid med merkevarer og leverandører. Men uten ytterligere grep for å sikre bedriftens konkurransekraft, vil det bli tøffere tider for den suksessfulle butikken, så vel som hele sportsbransjen.

    – Når vi i vintersportsbransjen i liten grad har tatt klimautfordringene innover oss, så er vi jammen korttenkte. Men noe er på gang hos en del produsenter, og vi har sett at flere produsenter tilbyr produkter som er bedre for miljøet og mer bærekraftige. Også kundene begynner å bli mer opptatt av miljø og bærekraft, sier Sande.

    person på ski utenfor løypenett
    – Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande. Foto: Martin I. Dalen.

    Nettbutikk med bærekraftsfilter

    Som følge av dette har Vertical Playground tatt grep både for å forbedre sitt eget klimaavtrykk, og for å hjelpe kundene med bærekraft. Prosessen med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert ble svært nyttig og lærerik for butikken, som opplevde en rekke forbedringer og fikk motivasjon til å bli enda bedre i fremtiden. En av forbedringene som er på plass er bærekraftsfilteret i nettbutikken.

    – Det kommer kanskje ikke til å revolusjonere klima- og miljøfotavvtrykket i sportsbransjen, men det er i alle fall et steg i riktig retning. Vi har sett at bruk av filter er en av de viktigste måtene å navigere på i nettbutikker, og har brukt en del tid på å fundere på å kunne sette noen bærekraftskriterier som filterverdier, og på den måten kunne hjelpe kundene til å ta mer bærekraftige og bevisste valg, forklarer Sande.

    Filteret kan brukes til å sortere ut og velge produkter som er:

    • miljøsertifiserte eller laget av miljøsertifiserte materialer
    • produsert på en mer miljøvennlig måte laget av resirkulert materiale
    • bionedbrytbare
    • skaffet via rettferdig handel og godkjente arbeidsforhold
    • av naturmaterialer og kan dokumentere dyrevelferd
    • mer holdbare enn gjennomsnittet av produkter i samme kategori
    Jakker på utstilling i butikk
    Ulike filterverdier i nettbutikken hjelper kundene med å sortere ut klær med ulike kvaliteter og miljømerker. Foto: VPG.

    Bidrar til snøballeffekt

    – Listene er ikke komplette, men vi håper at flere av våre leverandører vil kunne ta grep, og dokumentere dette overfor oss etter hvert. Vi ønsker også at det skal ha en positiv effekt for de produsentene og leverandørene som virkelig forsøker å ta noen grep, ved at de premieres av oss og kundene, og dermed setter press på flere om å gjøre mer for miljøet og klimaet, sier Sande, og legger til:

    – Å ha en miljøsertifisering på plass er viktig. Som Miljøfyrtårn får vi gode verktøy for å konkretisere og forbedre vårt miljøarbeid. Samtidig bidrar vi til å skape en snøballeffekt gjennom å inspirere og påvirke bransjen og partnere i riktig retning.

     

    Foto øverst i saken: av Martin I. Dalen.

    Solcelleanlegg-avdeling-Abildso

    Fra tradisjon til innovasjon som Miljøfyrtårn

    Selv om H.C. Thauglands Trælastforretning er et tradisjonsrikt familieselskap, står det på ingen måte i veien for nytenking og bruk av fremtidens løsninger.

    Det Miljøfyrtårn-sertifiserte byggevarefirmaet har stort fokus på å drive miljøvennlig, digitalt og smart – og er blant annet først ut i Norge med å ta i bruk et nytt og innovativt solcelleanlegg.

    – Vi ønsket å sikre en konkurransedyktig og miljøvennlig drift, og få med oss de ansatte til å bli mer miljøbevisste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen har hjulpet oss med å få innsikt i hele driften, forklarer Stig Rindal, drift/personalsjef i H.C. Thauglands.

    Noen lønnsomme grep som er gjort, er innføring av et elektronisk rapporteringssystem, og et heldigitalisert HR-system som er enkelt tilgjengelig på en app for alle ansatte. Og ikke minst, investering i solenergi!

    Store økonomiske gevinster

    – Vi ønsket også å få noen økonomiske gevinster av det miljømessige arbeidet. Det nye solcelleanlegget som ble satt i drift i 2017 vil gi oss betydelige økonomiske besparelser, fordi vi nå kan benytte en stor andel av egenprodusert strøm til eget bruk. Vi forventer at anlegget vil tilføre oss ca. 65.000 kWh solstrøm i år, forklarer driftssjefen stolt.   

    Solcellepanel-Thauglands
    På avdelingen på Abildsø er taket dekket med solcellepaneler. Anlegget produserer strøm som benyttes i butikk og på lager, i tillegg til å forsyne grønn energi til bedriftens elbil-ladestasjoner.

    Det er ikke bare solenergi som står i fokus hos Thauglands. Allerede før sertifiseringen har virksomheten lagt ned en stor innsats for å redusere den totale energibruken fordelt på virksomhetens fire avdelinger.

    – Det totale forbruket vårt har gått ned med ca. 90.000-100.000 kWh grunnet økt fokus på energibruk. Vi har blant annet byttet ut tradisjonell belysning til led-belysning i alle anlegg. Samtidig har vi fått bedre oversikt over energiforbruket gjennom en digitalisert energistyring. Vi har også oppnådd betydelige besparelser på vår avfallshåndtering ved å implementere et nytt system for kildesortering.

    Gir konkurransefortrinn

    I følge driftssjefen har Miljøfyrtårn vært et viktig verktøy for å opprettholde nivået på energibruken, og bidratt til at de har oppnådd enda større økonomiske besparelser. Han er ikke i tvil om at det å ta miljøansvar, blir stadig viktigere.

    – Vi opplever helt klart flere krav fra våre kunder om å kunne dokumentere at vi er sertifisert. Det blir mer og mer viktig fremover for å kunne levere til kvalitets- og miljøbevisste kunder. Det gir et konkurransefortrinn!

    Relaterte saker