Stikkord: Dagligvare

Daglig leder i Miljøfyrtårn på Meny-butikken på Røa i Oslo.

Meny kaster 24 % mindre mat

Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?

Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.

Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:

  • «Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
  • Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
  • Dagens småbakst selges billig før stengetid.
  • Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
  • Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.

– Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.

 

Kjøledisk med nedprisede varer
Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no

 

Miljøfyrtårn-sertifisert

Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.

– Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat.  Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere.  Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.

–Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.

 

Plakat med info om bærekraft i Meny
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no

 

Redder skadet frukt og grønt

Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.

Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.

– Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.

– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.

Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:

  1. Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
  2. Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
  3. Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
  4. Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
  5. Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
  6. Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
  7. Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her.
Les om matsvinn her.

Bilder: www.meny.no

Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

– Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

– Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Grønne forretningsmuligheter

Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

– Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

–  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

Optimisme og endringsvilje

Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

– Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

– De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

– Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.

FAKTA:

Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

  • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
  • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
  • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
  • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
  • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
  • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

>> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
>> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
>> Se handelskriteriene.

 

FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

MENY frukt og grønt

To år med «omplassering» av frukt og grønt

Økt fokus på «svinn-verstinger» har gitt positive resultater i kampen mot matsvinn. Dagligvarekjeden Meny «omplasserer» frukt og grønt og selger det til en lavere pris for å redusere kasting av mat. Meny har sertifisert alle sine 200 butikker som Miljøfyrtårn.

I løpet av tre år har kjeden redusert matavfallet med en fjerdedel. Kundene får dermed omplassert frukt og grønt til 10 kroner kiloen. Målet er å ytterligere redusere svinnet i butikken med 20 prosent.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Tar sin del av ansvaret

– Vi var først med nedprising av varer nær utløpsdato, og har jobbet systematisk med å redusere matsvinn siden 2012. Fortsatt er kasting av mat en stor samfunnsutfordring, og vi har tatt tak i frukt og grønt som samlet står for 23 prosent av alt matsvinnet i butikken, sier Meny-sjefen Vegard Kjuus.

– Vi er opptatt av å redusere belastningen på miljøet og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig framtid. Vi legger heller ikke skjul på at dette tiltaket i tillegg til å redusere matsvinn, også vil gi en økonomisk gevinst, forteller Meny-sjefen i en kommentar til Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Omplasserer frukt og grønt

Frukt og grønt er blant varene med høyeste matsvinn, både på grunn av kortere holdbarhet og fordi varene ofte kommer i flerpakninger hvor deler av innholdet kan være ødelagt. I MENY fjerner vi det ene stygge eplet i pakken, for så å plassere resten i vårt stativ for omplassert frukt og grønt. Alt i stativet koster kr. 10 pr. kilo, og passer for prisbevisste og singelhusholdninger. Tiltaket førte i 2017 til en årlig reduksjon i matsvinn på ca. 200 tonn.

– Våre ansatte tar manuelt frukt og grønnsaker ut av emballasjen og tilbyr dette til kundene til 10 kroner kiloen. Vi har strenge kvalitetsstandarder, så det vi tilbyr, også i denne dedikerte seksjonen, vil være prima vare, sier Kjuus.

Økonomisk og miljøvennlig gevinst

Nedprising av varer er blant tiltakene som i 2017 bidro til at hver MENY-butikk sparte 6 300 kg. mat fra å ende som matavfall i løpet av året. Økt fokus på «svinn-verstinger» som frukt, grønt og bakervarer gir positive resultater i kampen mot matsvinn.

I løpet av ett år har MENYs 195 butikker reddet totalt 1237 tonn spiselig mat, gjennom konkrete tiltak mot matsvinn, fra å ende i avfallscontainerne. Sammenlignet med året før, ble 462 tonn mer mat spart fra å ende som svinn.

Brød, bakervarer, frukt og grønt er blant varene med høyest matsvinn. Nettopp derfor er det gledelig å se at tiltak som «Gårsdagens Brød» og «Omplassert frukt og grønt» gir stadig bedre effekt, sier Kjuus.

Viser vei

– Vi synes det er spennende at Meny, som var Norges første miljøfyrtårnsertifiserte dagligvarekjede – på denne måten tar ansvar og viser vei, sier Linn Grøtberg, leder for marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Matsvinn er en av de store miljøutfordringene i dagligvarebransjen, og løsningen med å omplassere frukt for å redusere kasting av bra mat, viser at de tar dette på alvor, sier Grøtberg.

Emballasjen er fortsatt viktig for å redusere kastingen

–Emballasjen er i utgangspunktet svært viktig for å redusere matsvinnet. Det beskytter mot støt og bakterier, holder på fuktigheten og bidrar til å bevare produktkvaliteten. Med det vi nå innfører opprettholder vi dette samtidig som vi sikrer at all fullgod frukt og grønt blir tilgjengelig for forbrukerne, sier Kjuus.

Kaster hver åttende bærepose

Hvert år kaster nordmenn spiselig mat for ca 20 milliarder. Det betyr at hver forbruker kaster 46,3 kilo mat i året, noe som tilsvarer omtrent 15 prosent av det vi kjøper i verdi. Over 80 prosent av den totale matkastingen skjer hjemme hos forbrukerne.

– Det er ikke bærekraftig at hver åttende handlepose med fullt spiselig mat går rett i søpla, avslutter Meny-sjefen.

Av: Randi Røinaas Lomeland
Kilde: Pressemelding fra Meny / Vegard Kjuus
Foto: Meny

Relaterte saker