– Varehandel er en godtebutikk for gode klimatiltak
Mindre plast, skruer i løsvekt, emballasjekamp, mer resirkulerte produkter, utleie i stedet for salg, reparasjoner og reservedeler i stedet for å kjøpe nytt.
Forbruk står for 60 % av verdens klima og gassutslipp, og skal klimamålene nås må både produksjon og forbruksvaner endres. Jernia har tatt store grep for å gjøre varehandel mer klimavennlig.
– Varehandelen er en del av problemet, og da må vi være en del av løsningen, forteller Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.
I 2019 var salget av kjeler og panner som besto av mer enn 50 % resirkulerte materialer 32 % av salget til Jernia. I 2020 var prosentandelen økt til 44 %.
– Det er fordi vi etterspør den type produkter fra leverandørene. Og det andre som skjer er at kundene våre kjøper det, og det vil jeg takke kundene våre for. De bidrar til å redusere klimagassutslippet betydelig, forteller Karlsen stolt.
Mulig å lykkes
– Handelsbransjen snakker lite om det aller vanskeligste, nemlig at omsetningsvekst, billigere produksjon og økt forbruk står i veien for bærekraft. Det er umulig å lykkes med grønn omstilling dersom vi ikke radikalt endrer forbruket vårt. Vi må gjenbruke ressurser og sikre evige kretsløp. Vi må kjøpe resirkulerte og redesignede produkter. Og varehandelen må tilby dette, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn tror det er mulig å beholde en vital handelsbransje og samtidig lykkes med grønn omstilling. Derfor har Miljøfyrtårn utviklet verktøy for varehandelen som bidrar til konkret endring.
– Jernia er en av bransjens bjellekuer. De erkjenner sitt ansvar for mer bærekraft og gjør noe med det. Det fortjener de ros for, sier Ytreberg.
Blir lagt merke til
Jernvarehandelen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2020. Miljøfyrtårn bidrar med konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftig og konkurransedyktig.
– Vi er veldig glade for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Det har hjulpet oss til å se hvor man skal legge inn støtet og hvor det gir mest påvirkning, forteller Karlsen.
At innsatsen til Jernia blir lagt merke til er det ingen tvil om. Jernias kampanje «Trenger onkel enda en stekepanne» ble kåret til Årets bidrag innen bærekraftig merkevarebygging 2021 av Sustainale Brand Index Norge. I reklamekampanjen oppfordret Jernia kundene til å støtte lokale restauranter fremfor å kjøpe enda en stekepanne til «onkel» til jul.
Og nettopp denne tankegangen har blitt en filosofi hos Jernia. Å forandre verdikjedene, fra produksjon til salg. De setter et søkelys på hele livsløpet til produktet.
– Vi jobber med å endre mindsettet til å ikke lenger nødvendigvis produsere billigst, men til å produsere det på en etisk mer forsvarlig måte. Prisen skal ikke gå utover kunden. Dessuten lager vi kvalitetsprodukter slik at det varer lengre, og dermed blir prisen per år billig, forklarer Karlsen.
Karlsen fortsetter.
– Jeg er for eksempel veldig glad i å bruke termos når jeg er på tur. Men det er fort gjort å miste lokket, og da er plutselig ikke termosen funksjonell lenger. Derfor skal vi selge lokkene til termosen. Du trenger ikke en ny termos, for termosen er like god, den trengte bare et nytt lokk.
Hater ordet «engangs»
Er det et ord Jernia-sjefen ikke kan fordra så er det ordet engangs.
– Å selge eller bruke engangsglass, bestikk eller lignende er helt vanvittig om man tenker på det. Produktet blir produsert på andre siden av jorden, deretter blir det fraktet i oljefyrte svære containerskip over alle verdens hav, så kommer det til Europa hvor det fraktes videre ut i butikker i dieseldrevne lastebiler. Når det til slutt ankommer butikker i Norge så kjører kunden i bilen sin til butikken, og i bilen tilbake fra butikken. Så blir engangsbestikket tatt i bruk en gang. Og så blir det kastet. Det er helt vanvittig. Det vil vi ikke selge her på Jernia, forteller Karlsen.
Jernia har også sett på hvilke produkter kunden gjerne bruker sjeldent, men trenger iblant, som for eksempel drill.
– Jeg ønsker ikke å konkurrere med konkurrentene våre om å ha den dårligste og billigste drillen, for det er ikke det kundene har behov for. De har behov for et hull i veggen og vi bruker drill veldig sjeldent. Derfor leier vi ut driller, avslutter Karlsen.
Åtte konkrete tiltak Jernia gjør:
Setter krav til leverandører om å mer miljøvennlig emballasje.
Følger rutiner innenfor kildesortering.
Selger Char-Broil gassgriller, som er svært populære i USA. Jernia har stilt krav om at grillen skal være helt fri for isopor og med en høy andel resirkulert papp i emballasjen.
Leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser.
Selger skruer og muttere i løsvekt, og dermed kuttet unødvendig emballasje.
Tilbyr reparasjoner og reservedeler.
Kutter ut engangsprodukter som engangsbestikk og engangsglass.
Jobber for å øke salgsandelen av kjeler og stekepanner laget av resirkulerte materialer.
Visste du at plast kan redusere matsvinnet betraktelig? Som sertifisert Miljøfyrtårn gir BAMA gode tips for å kaste mindre mat.
I frukt- og grøntdisken på Jacobs på Majorstuen i Oslo står det et plastbeger fullt av blåbær. Ved siden av ligger en flat, klassisk plastboks. For det blotte øyet ser det ut som boksene er laget av like mye plast.
Men det ene alternativet er mer miljøvennlig enn det andre.
– Da vi i 2016 introduserte blåbærshakeren, reduserte vi emballasjemengden per kilo produkt med 15 prosent. Samtidig har svinnet på blåbær i butikk blitt redusert med mellom 30 til 40 prosent. Vi mener at denne shakeren har bidratt til at svinnet har gått ned, sier Sylvia Lofthus, miljøsjef i BAMA.
Som sertifisert Miljøfyrtårn jobber frukt- og grøntgrossisten aktivt med å redusere mengden matsvinn, både internt, i dagligvarebutikkene og hos forbrukerne.
Bama er en av over 5300 bedrifter i over 70 ulike bransjer i Norge som er Miljøfyrtårn-sertifisert. Gjennom stiftelsen får de hjelp til å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen.
Som et tiltak for å redusere matsvinn begynte BAMA for noen år tilbake å også selge druer i plastpakninger på 500 gram i stedet for kun i løsvekt. Ifølge miljøsjefen i BAMA reduserte dette matsvinnet betydelig.
– Men er det miljøvennlig å pakke ting i plast?
– Når vi benytter plast som emballasje, tar den godt vare på kvaliteten på maten i tillegg til at den veier lite. Blir plasten materialgjenvunnet av forbrukeren, blir den deretter utnyttet som plast igjen. Så lenge dette gjøres, er plast i likhet med kartong et godt materiale for å ta vare på mat, sier Lofthus.
I flere tilfeller kan det være mer miljøvennlig å pakke inn produktet enn å selge det i løsvekt.
– Du må pakke inn de fleste typer frukt og grønt når du skal ha det med hjem fra butikken, for at det ikke skal ligge løst og bli ødelagt. Det betyr at det meste må emballeres uansett, sier hun.
– Så hvis folk reagerer på at poteter er pakket inn i poser, er det viktig å huske på at man uansett må pakke dem inn om man velger poteter i løsvekt. Da må du kanskje bruke en stor pose på to poteter, og materialmengden blir ikke optimal.
Slik tar du best mulig vare på maten
Årlig kaster nordmenn over 217.000 tonn mat. Ifølge forbrukerorganisasjonen Matvett kaster hver person over 42 kilo i året, som tilsvarer hver 8. handlepose. Som Miljøfyrtårn er BAMA opptatt av å hjelpe forbrukere med å ta vare på maten og dermed redusere matsvinnet.
– Som forbruker er dette det grønneste valget du kan ta. Det innebærer blant annet å ha «restetorsdag», gå inn på matvett.no for oppskrifter, ha handleliste og ikke kjøpe mer enn man spiser.
På denne måten sparer du både lommeboken og miljøet.
BAMA har også flere smarte triks for å ta best vare på maten. Her er noen av dem:
Fjern stilken på gulrøttene før du legger dem i kjøleskapet – hvis ikke blir de fort myke.
Skjær opp og frys ned bananer som begynner å bli brune – de er perfekte i en smoothie!
Epler skiller ut et stoff som gjør at andre frukter og grønnsaker som oppbevares i nærheten modnes raskere. Unngå derfor å legge bananer og tomater i nærheten av eplene.
– Ser du at en bedrift er Miljøfyrtårn-sertifisert, vet du at den driver miljøvennlig og kjøper inn miljøvennlige produkter og tjenester. Går du etter dette som forbruker, bidrar du til en mer miljøvennlig verden og støtter opp om virksomheter som tar ansvar, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Lurer du på om en bedrift er Miljøfyrtårn-sertifisert, har mange sertifikatet fremme i butikk eller Miljøfyrtårnlogoen på nettsidene sine. Du finner også en oversikt på Miljofyrtarn.no.
– En sertifisering er trygt for forbrukeren. Da vet man at firmaet jobber systematisk med miljø, og gjør alt man kan innenfor sin bransje. Man kan heller ikke fuske seg til det siden sertifisøren kommer utenfra. I tillegg må man resertifiseres hvert tredje år, sier Ytreberg.