Stikkord: Engroshandel

Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

– Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

– Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Grønne forretningsmuligheter

Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

– Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

–  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

Optimisme og endringsvilje

Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

– Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

– De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

– Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.

FAKTA:

Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

  • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
  • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
  • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
  • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
  • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
  • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

>> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
>> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
>> Se handelskriteriene.

 

FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

Person som klatrer opp fjellvegg Person som klatrer opp fjellvegg

Hjelper kundene med å ta bærekraftige valg

Friluftsbutikken Vertical Playground merker konsekvensene av klimautfordringene. Nå legger de press på leverandører for å kunne hjelpe kundene sine med bærekraft.

– Det er ingen tvil om at vi som lever av å selge utstyr til blant annet ski- og fjellsport, rammes av at vintrene blir varmere og mer ustabile. Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande, daglig leder i Vertical Playground

I 19 år har han jobbet i den Oppdals-baserte spesialbutikken for bratt friluftsliv, og vært lidenskapelig opptatt av å gi kundene i fjellbygda det beste utstyret for å kunne ha det gøy – enten på topptur med eller uten ski, under klatring eller på gjørmete sykkelstier.

Korttenkt sportsbransje

Vertical Playground har vokst fra tre til tjue ansatte de siste ti årene, og inngått flere nye samarbeid med merkevarer og leverandører. Men uten ytterligere grep for å sikre bedriftens konkurransekraft, vil det bli tøffere tider for den suksessfulle butikken, så vel som hele sportsbransjen.

– Når vi i vintersportsbransjen i liten grad har tatt klimautfordringene innover oss, så er vi jammen korttenkte. Men noe er på gang hos en del produsenter, og vi har sett at flere produsenter tilbyr produkter som er bedre for miljøet og mer bærekraftige. Også kundene begynner å bli mer opptatt av miljø og bærekraft, sier Sande.

person på ski utenfor løypenett
– Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande. Foto: Martin I. Dalen.

Nettbutikk med bærekraftsfilter

Som følge av dette har Vertical Playground tatt grep både for å forbedre sitt eget klimaavtrykk, og for å hjelpe kundene med bærekraft. Prosessen med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert ble svært nyttig og lærerik for butikken, som opplevde en rekke forbedringer og fikk motivasjon til å bli enda bedre i fremtiden. En av forbedringene som er på plass er bærekraftsfilteret i nettbutikken.

– Det kommer kanskje ikke til å revolusjonere klima- og miljøfotavvtrykket i sportsbransjen, men det er i alle fall et steg i riktig retning. Vi har sett at bruk av filter er en av de viktigste måtene å navigere på i nettbutikker, og har brukt en del tid på å fundere på å kunne sette noen bærekraftskriterier som filterverdier, og på den måten kunne hjelpe kundene til å ta mer bærekraftige og bevisste valg, forklarer Sande.

Filteret kan brukes til å sortere ut og velge produkter som er:

  • miljøsertifiserte eller laget av miljøsertifiserte materialer
  • produsert på en mer miljøvennlig måte laget av resirkulert materiale
  • bionedbrytbare
  • skaffet via rettferdig handel og godkjente arbeidsforhold
  • av naturmaterialer og kan dokumentere dyrevelferd
  • mer holdbare enn gjennomsnittet av produkter i samme kategori
Jakker på utstilling i butikk
Ulike filterverdier i nettbutikken hjelper kundene med å sortere ut klær med ulike kvaliteter og miljømerker. Foto: VPG.

Bidrar til snøballeffekt

– Listene er ikke komplette, men vi håper at flere av våre leverandører vil kunne ta grep, og dokumentere dette overfor oss etter hvert. Vi ønsker også at det skal ha en positiv effekt for de produsentene og leverandørene som virkelig forsøker å ta noen grep, ved at de premieres av oss og kundene, og dermed setter press på flere om å gjøre mer for miljøet og klimaet, sier Sande, og legger til:

– Å ha en miljøsertifisering på plass er viktig. Som Miljøfyrtårn får vi gode verktøy for å konkretisere og forbedre vårt miljøarbeid. Samtidig bidrar vi til å skape en snøballeffekt gjennom å inspirere og påvirke bransjen og partnere i riktig retning.

 

Foto øverst i saken: av Martin I. Dalen.

Miljofyrtarn og BAMA

Derfor kan det være mer miljøvennlig å pakke frukt og grønt i plast

Visste du at plast kan redusere matsvinnet betraktelig? Som sertifisert Miljøfyrtårn gir BAMA gode tips for å kaste mindre mat.

I frukt- og grøntdisken på Jacobs på Majorstuen i Oslo står det et plastbeger fullt av blåbær. Ved siden av ligger en flat, klassisk plastboks. For det blotte øyet ser det ut som boksene er laget av like mye plast.

Men det ene alternativet er mer miljøvennlig enn det andre.

– Da vi i 2016 introduserte blåbærshakeren, reduserte vi emballasjemengden per kilo produkt med 15 prosent. Samtidig har svinnet på blåbær i butikk blitt redusert med mellom 30 til 40 prosent. Vi mener at denne shakeren har bidratt til at svinnet har gått ned, sier Sylvia Lofthus, miljøsjef i BAMA.

Som sertifisert Miljøfyrtårn jobber frukt- og grøntgrossisten aktivt med å redusere mengden matsvinn, både internt, i dagligvarebutikkene og hos forbrukerne.

Bama er en av over 5300 bedrifter i over 70 ulike bransjer i Norge som er Miljøfyrtårn-sertifisert. Gjennom stiftelsen får de hjelp til å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen.

Plastemballasje frukt og gront
Ved å bytte fra emballasjen til venstre til blåbærshakeren til høyre, ble svinnet i butikk redusert med mellom 30 til 40 prosent, ifølge BAMA. Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio

Druer i plast ga mindre ødelagt frukt

Som et tiltak for å redusere matsvinn begynte BAMA for noen år tilbake å også selge druer i plastpakninger på 500 gram i stedet for kun i løsvekt. Ifølge miljøsjefen i BAMA reduserte dette matsvinnet betydelig.

– Men er det miljøvennlig å pakke ting i plast?

– Når vi benytter plast som emballasje, tar den godt vare på kvaliteten på maten i tillegg til at den veier lite. Blir plasten materialgjenvunnet av forbrukeren, blir den deretter utnyttet som plast igjen. Så lenge dette gjøres, er plast i likhet med kartong et godt materiale for å ta vare på mat, sier Lofthus.

I flere tilfeller kan det være mer miljøvennlig å pakke inn produktet enn å selge det i løsvekt.

– Du må pakke inn de fleste typer frukt og grønt når du skal ha det med hjem fra butikken, for at det ikke skal ligge løst og bli ødelagt. Det betyr at det meste må emballeres uansett, sier hun.

– Så hvis folk reagerer på at poteter er pakket inn i poser, er det viktig å huske på at man uansett må pakke dem inn om man velger poteter i løsvekt. Da må du kanskje bruke en stor pose på to poteter, og materialmengden blir ikke optimal.

Miljofyrtarn og BAMA i butikk
Miljøsjef i BAMA, Sylvia Lofthus, og daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, oppfordrer alle til å forsøke å kaste mindre mat. Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio

Slik tar du best mulig vare på maten

Årlig kaster nordmenn over 217.000 tonn mat. Ifølge forbrukerorganisasjonen Matvett kaster hver person over 42 kilo i året, som tilsvarer hver 8. handlepose. Som Miljøfyrtårn er BAMA opptatt av å hjelpe forbrukere med å ta vare på maten og dermed redusere matsvinnet.

– Som forbruker er dette det grønneste valget du kan ta. Det innebærer blant annet å ha «restetorsdag», gå inn på matvett.no for oppskrifter, ha handleliste og ikke kjøpe mer enn man spiser.

På denne måten sparer du både lommeboken og miljøet.

BAMA har også flere smarte triks for å ta best vare på maten. Her er noen av dem:

  • Fjern stilken på gulrøttene før du legger dem i kjøleskapet – hvis ikke blir de fort myke.
  • Skjær opp og frys ned bananer som begynner å bli brune – de er perfekte i en smoothie!
  • Epler skiller ut et stoff som gjør at andre frukter og grønnsaker som oppbevares i nærheten modnes raskere. Unngå derfor å legge bananer og tomater i nærheten av eplene.

Dette gjør en Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet.

– Kan ikke fuske seg til sertifisering

– Ser du at en bedrift er Miljøfyrtårn-sertifisert, vet du at den driver miljøvennlig og kjøper inn miljøvennlige produkter og tjenester. Går du etter dette som forbruker, bidrar du til en mer miljøvennlig verden og støtter opp om virksomheter som tar ansvar, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Lurer du på om en bedrift er Miljøfyrtårn-sertifisert, har mange sertifikatet fremme i butikk eller Miljøfyrtårnlogoen på nettsidene sine. Du finner også en oversikt på Miljofyrtarn.no.

– En sertifisering er trygt for forbrukeren. Da vet man at firmaet jobber systematisk med miljø, og gjør alt man kan innenfor sin bransje. Man kan heller ikke fuske seg til det siden sertifisøren kommer utenfra. I tillegg må man resertifiseres hvert tredje år, sier Ytreberg.

Miljofyrtarn og BAMA
Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, og Sylvia Lofthus, miljøsjef i BAMA, mener det er viktig at forbrukere stiller krav til bedriftene om å ta miljøansvar. Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio

Innholdet er produsert av Brand Studio.

 

Relaterte saker