Stikkord: Felleskriterier

– Nye verktøy som kan gjøre kommunene ledende i det grønne skiftet

Lansering: Nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner

– Kan gjøre kommunene ledende i det grønne skiftet

Bilde av en gruppe mennesker rundt et møtebord med presentasjon på skjerm

Miljøfyrtårn lanserer i dag nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner. De nye kriteriene er tilpasset kommunal sektor og ivaretar bedre det som skiller dem fra det private næringsliv.

– Disse nye kriteriene har tilpasset seg virkeligheten i kommunal sektor, og gir konkrete verktøy til kommuner og fylkeskommuner som ønsker å ta en offensiv del i det grønne skiftet, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Kommunal sektor skiller seg tydelig fra privat sektor på flere områder; de styres av flere lover og forskrifter, det brukes andre ord og begreper om ting, og – sist, men ikke minst – kommunene er politisk styrte.

– Vi har derfor sett behovet for kriterier som er bedre tilpasset deres sektor, noe som også har blitt etterlyst av flere kommuner og fylkeskommuner, uttaler Ytreberg.

Utviklet i samarbeid med kommunene selv

Kommunene har et bredt samfunnsansvar, stor innkjøpsmakt og kan stille krav til både egen forvaltning og samarbeidspartnere.   

– Alle kommuner har potensiale til å være spydspisser i det grønne skiftet. Det sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

De nye kriteriene er utviklet i samarbeid med flere kommuner og er en forlengelse av Miljøfyrtårns arbeid med nye felleskriterier, som ble lansert i juni 2022. Miljøfyrtårn kan med dette tilby kommunal sektor enda mer relevante og konkrete kriterier og verktøy – og et effektivt system for miljøledelse og kontinuerlig forbedring av miljøprestasjoner.

– Vi er derfor veldig stolte over å ha fått på plass sertifiseringskriterier som er skreddersydd for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å jobbe fremtidsrettet med bærekraft, sier Ytreberg.

Hva er nytt?

1) Sertifiseringskriterier som gir økt miljøeffekt ved å:

  •  Adressere det som er relevant og vesentlig i kommunenes verdikjeder
  • Sikre tyngre forankring i administrativ og politisk ledelse, samt effektiv målstyring
  • Gi bedre kontroll på arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring

2) Nytt digitalt styringsverktøy som gir:

  • Verdifull styringsinformasjon på miljøarbeidet
  • Full oversikt over mål, tiltak og effekt
  • Grafisk oversikt over prestasjoner inkludert klimaregnskap

Les om styringsverktøyet her. 

Et godt arbeidsverktøy for kommunene som hovedkontor

Monika Solheim Meyer jobber i Helseetaten i Oslo kommune, som har vært en av pilotene i utviklingen av de nye kriteriene.

Jeg har stor tro på at dette kommer til å bli et godt arbeidsverktøy. Spørsmålene og kriteriene er relevante for det vi holder på med i kommunen, det er positivt at det færre kriterier totalt og at de samtidig er mer rettet inn til vårt område, sier hun.

Solheim Meyer har vært ansatt i Oslo kommune siden 90-tallet og ansvarlig for bærekraftsarbeidet i etaten de siste årene. Hun forklarer videre at det er positivt at hovedkontoret nå kan svare ut flere av kriteriene.

Skal forankres politisk

En av de største forskjellene på privat og kommunal sektor er at sistnevnte er politisk styrt. De nye kriteriene sikrer nå at bærekraftsarbeidet blir politisk forankret på høyeste nivå, og at kommuneledelsen blir holdt årlig orientert om utviklingen.

– Det er viktig og riktig at det nå kommer spesifikke kriterier for kommuner og fylkeskommuner, og vi ser frem til å fortsette det gode bærekraftsarbeidet med enda bedre verktøy. Som ordfører ser jeg spesielt hvor viktig det er å sikre at Miljøfyrtårn-arbeidet er politisk forankret, sier Robert Cornels Nordli som er ordfører i Arendal kommune.

Les om Hemsedal som var første kommune som ble sertifisert etter nye kriterier.

Dette sier relevante aktører om lanseringen:

Portrettbilde Ann-Kristin Ytreberg

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn:

– Kommunene har en nøkkelrolle i å oppnå et mer bærekraftig lokalsamfunn. De har også en stor påvirkningskraft på næringslivet, blant annet gjennom sin innkjøpsmakt. Jeg er i dag stolt og glad for at vi kan lansere et helt nytt kriteriesett som er tilpasset kommunene, og som ruster dem til å være i førersetet i det grønne skriftet.


Ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal kommune, portrettbilde

Robert Cornels Nordli, ordfører i Arendal kommune:

FOTO: Arendal kommune

– En kommune skiller seg på mange måter fra en vanlig bedrift eller privat virksomhet. Det er derfor viktig og riktig at det kommer spesifikke kriterier for kommuner og fylkeskommuner. Som ordfører ser jeg spesielt hvor viktig det er å sikre at Miljøfyrtårn-arbeidet er politisk forankret.


Kjetil Bjørklund, profilbilde

Kjetil Bjørklund, KS-representant i Miljøfyrtårns styre:

FOTO: ©Stortingsarkivet/Scanpix.

– Kommuner og fylkeskommuner er nøkkelaktører for at vi skal nå målene Norge har satt seg på klima- og miljøområdet. Det er helt vesentlig at de ulike virksomhetene i kommunene finner de gode tiltakene og at de integreres i det overordnede styringssystemet. At Miljøfyrtårn nå lanserer nye felleskriterier som er spesielt tilpasset denne sektoren, er derfor både viktig og nyskapende. Jeg har stor tro på kommuner og fylkeskommuner som drivkraft i miljø- og klimaarbeidet.


Portrettbilde Ernst Kloosterman i Tromso-kommune

Ernst Kloosterman, enhetsleder i seksjon for byutvikling, Klima miljø og landbruk i Tromsø kommune:

– Tromsø er en nysertifisert kommune, og vi har sett at det er helt avgjørende at Miljøfyrtårn-arbeidet er forankret i både administrativ og politisk ledelse. Det er essensielt at kriteriene tar henyn til eksisterende lovverk for kommuner og fylkeskommuner. På flere punkter er de også mer ambisiøse enn lovverket, for eksempel når det gjelder krav til anskaffelser, kommunale bygg og tjenester. Det er viktig – fordi vi velger Miljøfyrtårn for å gjøre noe ekstra og dokumentere det.


Bilde av Oslo kommune rådhus

Monika Solheim Meyer, Miljøkoordinator/eiendomsforvalter, helseetaten Oslo kommune:

– Jeg har stor tro på at dette styringsverktøyet kan bli et godt arbeidsverktøy. Vi opplever at spørsmålene og kriteriene er relevante for det vi holder på med. Det er bra at hovedkontoret kan svare ut flere kriterier enn tidligere, slik at vi slipper unødvendig rapportering fra de underliggende enhetene.


Viser skilt av Hemsedal kommune

Jørn Magne Forland, miljørådgiver og Miljøfyrtårn-ansvarlig i Hemsedal kommune:

– Det er en klar forbedring med de nye felleskriteriene. Det oppleves mer relevant; Du skal jobbe med det som er viktig og det som er mindre viktig kan du se bort ifra. De nye kriteriene er mer spissa og «to the point». 


Vil du vite mer?

Les mer

Første kommune sertifisert etter nye felleskriterier

Første kommune sertifisert etter nye felleskriterier:

– Det oppleves enda mer relevant enn tidligere

Hemsedal kommune er den første som ble sertifisert etter nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner. Kommunen har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2009, men opplever nå at miljø- og klimaarbeidet har blitt både revitalisert, mer relevant og også bredere forankret i organisasjonen.

Det er en klar forbedring med de nye felleskriteriene, det oppleves mer relevant, og det har også vært en fordel for oss å gå over til hovedkontormodellen, forteller Jørn Magne Forland som er miljørådgiver og Miljøfyrtårn-ansvarlig i Hemsedal kommune.

Du skal jobbe med det som er viktig og det som er mindre viktig kan du se bort ifra.

I mars neste år lanseres Miljøfyrtårns nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner. Fem kommuner deltok i et pilotprosjekt for å gjennomføre sertifisering av hovedkontoret etter de nye felleskriteriene: Hemsedal, Sandefjord, Harstad, Tromsø og Helseetaten i Oslo kommune. Blant de fem pilotkommunene var Hemsedal kommune først ut i å bli sertifisert med de nye kriteriene. Nå er alle pilotkommunene sertifiserte.

Fokuserer på det som er viktig

Som miljørådgiver i en relativt liten kommune opplever Forland tidspress og til tider utfordring med å få avsatt nok tid til miljø- og klimaarbeidet.

I motsetning til større kommuner, så har jo ikke vi egne miljøavdelinger og slikt, påpeker han.

Forland forklarer at det særlig er én stor forskjell med de nye felleskriteriene, sammenliknet med tidligere.

Det er en klar forenkling: De nye kriteriene er mer spissa og mer «to the point», sier han, og fortsetter: 

Forland forklarer at mange av de kriteriene som var gjeldende tidligere føltes mindre relevante for noen. Som eksempel nevner han barnehager og skoler, og beskriver hvordan mye av arbeidet med å rapportere på HMS og liknende nå er overtatt av hovedkontoret.

Dette var tidligere veldig omfattende for mange av skolene og barnehagene, og det opplevdes ikke alltid like relevant for hver enkelt enhet, sier den engasjerte miljørådgiveren.

Han understreker samtidig at enhetene skal forholde seg til samme HMS-krav som tidligere, men ikke må bruke tid på å dokumentere dette i sertifiseringsarbeidet.

FOTO fra Hemsedal kommune: Veslestølen mot sentrum.

Færre kriterier enn tidligere

I helse- og omsorgssektoren i Hemsedal, som nå holder på med å implementere nye kriterier, har man også merket endringene.  Forland forteller hvordan han ble paff da han så det nye kriteriesettet:

Det var så få! Den erfarne miljørådgiveren ble så overrasket at han faktisk lurte på om det kunne være en feil, men at det viste seg fort at det var riktig. Det hadde blitt betydelig færre kriterier å forholde seg til for flere av enhetene.

Noe av forklaringen handler om at det som er lovpålagt er tatt ut av kriteriene. I tillegg har man et større fokus på hva som er av størst betydning for hver enkelt sektor.

Samtidig er det ingenting som er bedre enn det, for målet er jo ikke å rapportere på mest mulig, men å jobbe så bra som mulig. At det er en relevans og en motivasjon for de som faktisk jobber med dette er helt avgjørende, forklarer han.

Jeg opplever at Miljøfyrtårn har blitt bedre på det nå, at de tar innover seg dette med vesentlighet i måleverktøyene.

Bedre forankret på toppnivå i kommunen

Da kommunen skulle sertifiseres på nytt, ønsket man at dette samtidig skulle forankres bedre i organisasjonen og også gå gjennom en politisk prosess.

Nå trenger vi en revitalisering av miljøarbeidet i kommunen, og vi valgte å ta en sak om dette i rådmannens ledergruppe. Det var bred aksept om at vi skulle gå for dette, kan Forland fortelle.

Han håper at det at hovedkontoret tar mer ansvar er noe som vil bære frukter fremover i hele organisasjonen.

Ved å få løfte dette opp på et ledelsesnivå, fikk vi forankra på en enda bedre måte at dette er relevant og at dette er noe vi faktisk skal bruke tid på. Det er viktig for oss ansatte i en kommune som har stort arbeidspress fra før.

Samtidig må alle enhetene gjøre en innsats de også, de kan ikke lene seg for mye tilbake, men det skal vi sørge for at ikke skjer. I den tida vi står i nå, med klima- og miljøkrise, så må vi holde fokus oppe på dette arbeidet. Så selv om det medfører merarbeid så oppleves det absolutt relevant, avslutter miljørådgiver Jørn Magne Forland.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer