Stikkord: Grønne forretningsmodeller

Fremoverlent og erfaren

Fremoverlent og erfaren

Miljøfyrtårn utruster bedriftene til å møte fremtida

Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Bjørn-Helge Vik, Daglig leder i Slettvoll og Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll

Her er de nye grønne forretningsmodellene

Slettvoll endrer forretningsmodellen for klimaet
– En risiko vi er villig til å ta

Her er de nye grønne forretningsmodellene.

FN alarmerer «kode rød», som betyr at alle må omstille seg, også virksomheter – og det raskt. Men å løse klimautfordringene uten å tape inntjening krever både gode ideer og nye måter å tenke på.

Stadig flere virksomheter utfordrer etablerte forretningsmodeller med grønnere konsepter. Eksempler kan være å gå fra salg av nye klær til bruktklær, gå fra tradisjonelle energikilder til produksjon av fornybar energi, eller begynne med utleie i stedet for salg.

Mens nyetablerte virksomheter i større grad inkluderer bærekraft fra dag en, må en rekke eksisterende virksomheter endre den nåværende forretningsmodellen for å være levedyktig i fremtiden.

Slettvoll er blant de som nå gjør store endringer. Møbelkjeden er kjent for å pryde vakre hjem og kontorlokaler med luksuriøse kvalitetsmøbler, men det har hittil bare vært mulig å kjøpe møblene. Nå har møbelkjeden begynt med leasing.

–  Klima- og miljø har vært i DNAet til Slettvoll hele veien, da vi helt fra 1951 har produsert kvalitetssmøbler som er ment for å vare.  Men for et år siden ble vi Miljøfyrtårn-sertifisert og satte bærekraft ordentlig på styreagendaen. Samtidig så vi at trendene i markedet endret seg og at kundene ble mer tilbøyelige til å leie, forteller Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll.

Fløtre fortsetter.

– Sirkulære forretningsmodeller er noe som er mye diskutert i møbelbransjen, og det å legge til rette for økt levetid, høy kvalitet og enklere andregangsbruk av møbler vil være viktig i fremtiden.

Leasing er godt etablert i bilbransjen, men er nå i ferd med å vokse frem i andre bransjer. Slettvoll lanserte leasingløsningen mot bedriftsmarkedet tidligere i år, og mot slutten av 2021 er planen å tilby løsningen også til privatmarkedet.  

Møblene blir designet med mulighet for reparasjon og mulighet for å gi produktet et nytt liv.

– Vi håper og tror kundene går mer og mer fra en linær til en sirkulær tankegang, hvor produktet blir tatt bedre vare på. Vi produserer nå møbler slik at det skal være enkelt å eksempelvis skifte putetrekk eller reparerer deler av møblementet, forteller Fløtre.

Forenkler kjøpsprossen

Slettvoll ønsker å forenkle kjøpsprosessen ved å spare kunden for tid- og ressursbruk. De tilbyr skreddersydd innredning, leverer, monterer og setter alt på plass, og tar med seg den resirkulerbare emballasjen tilbake igjen. I etterkant får kunden hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

– Vi ser at kunder ønsker en enkel hverdag, og ved denne løsningen gjør vi det enkelt for dem, forteller Fløtre.

Grønne forretningsmodeller handler om å legge til rette for et fornuftig forbruk, men samtidig opprettholde lønnsomhet. For Slettvoll er løsningen mer bærekraftig, men samtidig finansielt gunstig for den som leier. Ved hjelp av leasing kan bedrifter frigjøre driftskapital, samtidig som at renten er gunstigere enn ved nedbetaling.

Slettvoll er Miljøfyrtårn-sertifisert, og forteller at det ble lettere å jobbe konkret med bærekraft når de fikk satt alt i system og sett de faktiske tallene på sine utslipp.

–  Miljøfyrtårn-sertifisering har vært utrolig nyttig for oss. Det har gjort at vi jobber for konkrete mål, og da blir det lettere å skape et fokus og fotfeste i hele organisasjonen, forteller Fløtre.

– Et modig, men viktig valg

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser Slettvoll for en forretningsmodell som skaper en mer sirkulær fremtid, og har troen på at leasing vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. 

–  Et viktig moment i grønne forretningsmodeller er at forretningsmodellen må være lønnsom. Det er ikke levedyktig med et «markedsstunt» som ikke frembringer inntjening over sikt. Da vil bedriften kanskje bli tvunget til å gå tilbake til mindre bærekraftige forretningsmodeller, og hele poenget blir borte. Slettvoll sin leasing-modell fremstår levedyktig og godt gjennomtenkt, at det applauderer jeg, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Slettvoll innrømmer at det alltid vil være en risiko ved å endre en forretningsmodell.

Grønne forretningsmodeller:

  • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
  • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
  • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll. Foto: Slettvoll

En av Slettvoll sine utstillingsbutikker.  Foto: Slettvoll

–  Dette er et modig, men viktig valg. Det vil alltid være en risiko ved å endre en forretningsmodell, men vi har tatt ned risikoen så mye vi kan. Vi har utviklet konseptet over tid, og sørget for at vi har god kompetanse internt og avtaler med lokale møbelrepratører. Et viktig moment er at vi har sikret et godt samarbeid med Sparebank 1, som var essensielt for å få leasing på plass. I motsetning til bilbransjen, hvor bilen har registreringsnummer, har ikke møbler noe lignende. For å identifisere møblet har vi derfor valgt å chipe dem. Da kan vi lokalisere eierskapet og minimere risikoen, avslutter Fløtre.

Selger brukte mobiler

En annen virksomhet som har bærekraft som utgangspunkt i forretningsmodellen er mobilselskapet Release. I motsetning til Slettvoll har Release en kortere fartstid, da selskapet ble etablert for et år siden.  Forretningsideen er rendyrket av gjenbruk og går ut på å selge og leie ut brukte mobiler. Mobilene er like gode som nye mobiler, men billigere – og bedre for kloden.

– Tanken er at vi nordmenn og hele verden kjøper ekstremt mange nye mobiler. Og det mange ikke vet er at telefonen i seg selv er bygget opp av en del grunnstoffer som det begynner å gå tomt for i verden. Vi ønsker at i stedet for å hige etter den aller nyeste iPhonen, vil vi etablere det forståelig og enkelt at du i stedet kjøper eller leier en telefon som oppfattes som helt ny, men som er brukt, forteller Lene Briseid, i Release.

En brukt mobil trenger ikke gå på bekostning av kvaliteten eller brukeropplevelsen. Mobilene Release selger og leier ut har full batterikapasitet og er helt uten riper og skader.

  • 1

  • 2

Mobilene fra Release blir pakket inn i en mer miljøvennlig emballasje. Foto: Miljøfyrtårn

– Noen har kanskje en erfaring ved å kjøpe brukt fra privatpersoner, også har det vært en ripe eller lignende som har gjort at du kvier deg til å kjøpe en brukt mobil igjen. Alle mobiler som selges eller leies ut hos Release, er pusset opp, satt i stand og kvalitetssikret i eget verksted. Våre telefoner framstår som nye, samtidig som de har hatt minst ett tidligere liv. Ambisjonen er at alle telefoner skal ha 3-5 liv. Vi heier stort på «Right to Repair»-prinsippet, forteller Briseid.

«Right to Repair» er ment for å hjelpe forbrukere med å få tilgang til verktøy for reparasjoner. Det handler om å produsere produkter på en måte som gjør at de kan repareres, og tilby reparering i stedet for at forbrukeren må kjøpe et nytt produkt. Det kan også være å selge reservedeler om deler av produktet har forsvunnet.

– En mobiltelefon er noe alle har, og det er noe alle må ha.  Vi ønsker å få brukt telefon markedet opp og frem. Vi leier hus og leiligheter, hvorfor ikke mobiltelefoner? Og hvorfor må mobilen du velger være helt ny? Det trenger ikke gå på bekostning av kvalitet, det er ingen som forventer at du i 2021 løper rundt med en klapptelefon fra tidlig 2000-tallet, forteller en ivrig Briseid.

–  Grønn vekst gir lønnsomme muligheter

Til likhet med Slettvoll er Release Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbrede sine miljøpresentasjoner, som gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Daglig leder i Miljøfyrtårn tror det blir helt avgjørende at virksomheter omstiller seg i en grønn retning for å være levedyktig i fremtiden.

– Jeg håper bedriftsledere der ute blir inspirert av å se virksomheter som Slettvoll og Release sitte i førersetet. Grønn vekst gir lønnsomme muligheter, så ikke sitt på gjerdet – ta tak, og det nå.

Når det gjelder forretningsmodellen til Release og Slettvoll har hun flere refleksjoner:

– Vi må gå vekk fra tanken om at det vi kjøper må være nytt. Det er jo helt «normalt» å kjøpe brukte boliger og brukte biler, men det fins et enormt mulighetsrom der ute for andre produkter.  Jeg tror det handler mye om vaner og at virksomheter går i bresjen for å få disse forretningsmodellene opp og frem. Under korona var hele Norge på fjellet, norgesferie eller på skiturer – og mange trengte friluftsutstyr de ikke hadde fra før. Da var det mange som benyttet seg av lokale lånetilbud. Hvis du står på slalåm to ganger i året, hvorfor skal du kjøpe nytt? Spesielt til barna som så raskt vokser ut av det?

Ytreberg fortsetter.

– En god forretningsmodell metter et marked, og gjerne på en enkel og appellerende måte for forbrukeren. Ta klær som eksempel – det har vært en enorm vekst og større aksept for å kjøpe bruktklær de siste årene. Tise, Fjong og Skapet mestrer å tilby mer bærekraftig klær, men på en smakfull måte. Det har blitt «in» og er trendy å handle der. Jo flere tilbydere vi får som selger brukte produkter eller tilbyr leie, jo mer akseptert blir det fra folket. Dette er noe jeg håper vi ser mye av de neste årene, på tvers av bransjer.

En fornøyd gjeng fra Release mottok Miljøfyrtårn-sertifikatet. Foto: Release

Relaterte saker