Stikkord: Grønne innkjøp

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov

Miljøfyrtårns anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser

740 milliarder kroner. Det er det årlige budsjettet til landets offentlige innkjøpere forvalter. Et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser kan gi tydeligere rammer for hvordan pengene skal forvaltes mer bærekraftig.  

Miljøfyrtårn har deltatt i høringen om lovforslaget. Vi anbefaler at innkjøpere skal stille miljøkrav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige, og gjøre det på en slik måte at små og mellomstore bedrifter har en sjanse til å nå fram i anbudskonkurransene.  

Her er Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser:  

  • Ambisjonsnivå: Vi sier et rungende ja til at bærekraft foreslås inn i selve formålet, og til at loven tydeliggjør at hensikten med miljøkrav er grønn omstilling. Vi savner likevel at ambisjonsnivået tydeliggjøres: Den totale klima- og naturbelastningen som følger av en oppdragsgivers totale innkjøpsportefølje bør forventes å minst være i tråd med klima – og naturmålene.  
  • Klima vs. natur: I forslaget til ny lov heter det at «oppdragsgiver skal prioritere å stille krav og kriterier som begrenser anskaffelsens samlede klimaavtrykk», underforstått over andre miljøhensyn. Miljøfyrtårn mener det er uklokt å lovfeste en slik prioritering. Klima og natur henger uløselig sammen, og det kan virke mot sin hensikt å lovfeste at klima skal prioriteres over andre miljøhensyn.  
  • Miljøkrav til leverandøren: Lovforslaget gir innkjøper nødvendig fleksibilitet til å stille miljøkrav der det monner mest, og går langt i å pålegge at oppdragsgiver stiller miljøkrav – og kriterier på ulike trinn av anskaffelsen. Miljøfyrtårn mener at paragrafen om grønn omstilling bør spesifisere at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren. Unntak bør begrunnes.  
  • Bruk eksisterende standarder. Standarder forenkler. Vi anbefaler å innføre standardiserte minimumskrav om miljøsertifisering av virksomheter og miljømerking av produkter der det er anerkjente tredjepartsverifiserte standarder er tilgjengelig.   
  • Miljøkrav til SMBer: Ta hensyn til de mindre leverandørene, små- og mellomstore bedriftet, men ikke ved å la være å stille miljøkrav. Vi anbefaler å bruke kontraktsvilkår, sikre forutsigbarhet og benytte standardiserte krav og dokumentasjonskrav.  

Les mer

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 
Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.
Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 
Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Årets inspirasjon 2023 – finalister

Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

Stem på din favoritt

Her kan du stemme!

Stem på din favoritt!

Avstemmingen foregår fra tirsdag 28. november til mandag 4. desember kl. 16:00. 

Nærmere 90 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2023. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien «Årets inspirasjon 2023». Les mer om de seks inspirerende finalistene nedenfor – og vær med å avgjøre hvem som vinner! Les mer om konkurransen her.

Se hvem som vant i 2022 her. 

Dette er finalistene:

Amfi Valdres

kjøpesenter

Har du tenkt over hvordan et kjøpesenter kan ta sin del av ansvaret, og bli bedre på bærekraft? Amfi Valdres på Leira i Valdres har virkelig tatt grep, og blant annet investert over syv millioner i bærekraftstiltak de siste årene.

Her er noen av tiltakene de er mest stolte av å ha gjennomført:

  • Hatt egen bruktbutikk med fokus på miljø og gjenbruk
  • Redusert Co2 avtrykket siste to år med 72 tonn
  • Stort fokus på avfallshåndtering, og en sorteringsgrad på over 70 prosent.
  • Byttet ut all belysning, utvendig og innvendig, til LED (inkludert mer enn 750 lysarmatur i butikkene).
  • Jobbet med energieffektivisering og -styring. Blant annet fjernet oljefyring, etablert 11 energibrønner med varmepumpe og byttet ut vifter, dette ga en strømbesparelse på 130.000 kWh første driftsår
  • Solceller på taket, etablert mai 2023, produserer mye strøm
  • Gjennomført flere grønne markedskampanjer

Les mer her

Bergans

Handel

Har du hørt om «Tour de Sy»? Vår neste finalist er den velkjente klesprodusenten Bergans. De har hatt fokus på kvalitet og reparasjon siden etableringen i 1908, og siden 2018 har de hatt en egen tjeneste, Tour de Sy, der de reiser rundt og reparerer turklær. De har også en egen systue på hovedkontoret i Asker, som reparerer for kunder i hele landet. Slik sikrer de at klær som i utgangspunktet er laget for å leve lenge, får enda lenger levetid.

Bergans jobber med bærekraft over hele linja:

  • De er opptatt av handelsaktørers unike rolle i det grønne skiftet, ved å både påvirke egen verdikjede og legge til rette for at forbrukerne kan ta bærekraftige valg
  • Lager produkter som er ment å vare (og verdt å reparere), og bruker stadig mer bærekraftige materialer (resirkulert, økologisk, samt krav til dyrevelferd)
  • Samler inn produkter via en panteordning, og selger brukte produkter i deres forretninger. Har også produkter til utleie
  • Bergans’ elektriske sybil og sy-crew har siden 2018 besøkt nærmere 100 ulike steder i Norge, og har gitt tusenvis av produkter et lenger liv

Les mer her

Henriksen Snekkeri AS

Trearbeidende industri

Byggematerialer krever mange ressurser, og hva er da bedre enn å gjenbruke mest mulig? Henriksen Snekkeri har vært en pådriver for ombruk og resirkulering i byggbransjen, og er opptatt av at dette er mulig å få til uten at det skal gå utover design.

Snekkeriet er opptatt av bærekraft i alle ledd, og her er noe av det viktigste de har gjort:

  • Optimalisert produksjonslokalene for å redusere energibruk, og har totalt sett redusert CO2-utslippet drastisk
  • Har varmegjenvinning, energibrønner og varmepumper
  • Byttet ut materialer og stoffer til de mest miljøvennlige alternativene
  • Er en pådriver for omstilling i bransjen, og bruker tid på formidling av dette. Var med å grunnlegge “Tre på Agder”, der bransjeomstilling og ombruk står sentralt. Har også hatt flere spennende prosjekter med ombruk av trevarer og interiørdesign, og også markedsført dette på blant annet Arendalsuka
  • Kjører kun elbiler og har solcellepanel på taket

Les mer her

Thon Partner Hotel Norge

Hotell

Er du opptatt av bærekraft når du er på reise? Thon Partner Hotel Norge i Kristiansand var det aller første hotellet som ble Miljøfyrtårn. De ble faktisk sertifisert allerede i 1997, som virksomhet nummer tre(!).

Men selv om Hotel Norge var tidlig ute så har ikke hotellet ligget på latsiden siden. Bærekraft var i nemlig helt i høysetet da hotellet gjennomgikk en totalrenovering i 2019.

Dette har gitt resultater:

  • Strømforbruket er halvert sammenliknet med 2007
  • Vannforbruket er redusert fra 16.211 kubikkmeter i 2007 til 9.689 kubikkmeter i 2022
  • Gass på kjøkkenet er fjernet, og fjernvarmeanlegg etablert
  • De var et av de første hotellene med solcelleanlegg, og energien herfra har redusert utslippene med over fem tonn CO2.
  • Bruker topp moderne kommunikasjonsteknologi for å styre energibruk og ventilasjonsanlegg
  • Reduserer matsvinn, blant annet gjennom informasjon, fleksibel og tilpasset mattilberedning og avtale med «Too Good To Go»
  • Stort fokus på sosial bærekraft, blant annet gjennom arbeidstrening, utplassering, varig tilrettelegging og ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne

Les mer her

Huset på Haugen

Kommunal, enkle serveringssteder

Syns egentlig ungdommen det er kult med økologisk vegetarmat, ombruk og byttemarked? Ja, absolutt, skal vi tro fritidstilbudet Huset på Haugen på St.Hanshaugen i Oslo. Det er et nyopprettet tilbud for ungdom mellom 13 til 19 år som tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter.

Huset på Haugen er opptatt av bærekraft i alle ledd:

  • Gir ungdom opplæring i hvordan de kan tilberede sunn og bærekraftig mat
  • Serverer kun vegetarmat og en høy andel økologisk mat
  • Kaster minst mulig mat. Menyen endrer seg etter hvilke råvarer og rester som er tilgjengelig
  • Arrangerer «overskuddsbord» med overskuddsmat fra nærliggende restauranter/butikker
  • Alle møbler er lokalproduserte og laget for et langt livsløp
  • Stort fokus på ombruk, gjenbruk og resirkulering
  • Har blant annet gjennomført moteshow i samarbeid med UFF, byttemarked og aktiviteter for redesign

Les mer her

Würth Norge AS

Handel

Vi i Miljøfyrtårn tilbyr verktøy for miljøledelse, men har du tenkt over om verktøyet du bruker er miljøvennlig? Würth Norge er leverandør av verktøy, utstyr og forbruksmateriell til håndverkere over hele Norge, og jobber aktivt med å gjøre klimakutt i alle ledd. Ikke minst legger de vekt på at alle de 700 ansatte, 59 butikkene, hovedkontoret og lageret stadig skal bli enda mer bærekraftig. Og sånt blir det effekt av!

Her er noe av det Würth Norge er mest stolte av:

  • Hatt stort fokus på å miljøsertifisere alle butikker i kjeden, og har gjennom en 3-års periode sertifisert alle sine 58 butikker
  • Produkter: Legger vekt på kvalitet og tilstreber seg å levere stadig mer bærekaftige produkter. Bruker miljøvennlig emballasje og pakkesystem
  • Stiller krav til at samarbeidspartnere er miljøsertifiserte
  • Økt sorteringsgraden kontinuerlig, og har nå 90 % sorteringsgrad på avfallet fra hovedkontor, og over 85% i butikkene samlet
  • Installert Nittedals største solcelleanlegg på hovedkontoret, samt innlagt grunnvarme gjennom en brønnpark – de er på god vei mot å bruke kun ren fornybar energi til egen drift
  • Byttet ut halvparten av bilparken sin til el-biler, og har planlagt å bytte ut resten. Har etablert hurtigladere som er forbeholdt kunder

    Les mer her

    Her kan du stemme!

    Les mer

    Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

    Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

    Næringslivet støtter SV-krav:

    – Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

    Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

    SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

    Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

    – Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Bedriftsledere etterspør støtteordninger

    Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

    – Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

    En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

    – Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

    Motvirker grønnvasking

    Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

    – Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

    De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

    Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

    – Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

    En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

    Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.

    Les mer

    Møt oss på Arendalsuka 2023

    Møt oss på Arendalsuka – 14. TIL 18. AUGUST 2023

    Miljøfyrtårn på Arendalsuka

    Miljøfyrtårn inviterer til tre spennende seminarer under Arendalsuka i august! Sammen med gode partnere tar vi opp ulike, høyaktuelle temaer innen grønn omstilling for små og mellomstore bedrifter. Velkommen!

    Alle arrangementene streames.

    Et skråblikk på bærekraftsrapportering

    Tirsdag 15. august kl. 18 i UiA-teltet

    Sammen med Universitetet i Agder inviterer vi til et skråblikk på bærekraftsrapportering!  

    Omfattende standarder for rapportering på bærekraft fases inn i næringslivet fra og med 2025.  

    Men virker det? Hjelper all rapporteringen oss med å nå klima- og naturmålene? Eller blir det bare en enorm byrde på næringslivet og god business for revisorer og konsulenter?  

    Vi spør, konsulenthusene og Regnskap Norge svarer.  

    Mer info og streaming

    Kickstart bærekraftsarbeidet

    Torsdag 17. august kl. 9 på Torvet 1A

    Hvor skal man starte når man skal i gang med bærekraftsarbeidet?  

    Vesentlig.no er et nytt og gratis verktøy som hjelper små og mellomstore bedrifter med å gå fra bekymring til handling. Bare noen uker etter lanseringen av vesentlig.no, var det opprettet nesten 700 brukere av gratisverktøyet.

    Sammen med UN Global Compact presenterer vi vesentlig.no. Og kanskje kommer næringsministeren?  

    Mer info og streaming

    Miljøkrav i offentlige innkjøp

    Torsdag 17. august kl. 12 på Bærekraftshuset, Torvgaten 7

    Fremtidig konkurransekraft eller kroken på døra for småbedriftene? 

    Sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Asker kommune, spør vi: Hva om alle som leverer varer og tjenester til det offentlige måtte vise at de bidrar til å nå klima- og naturmålene? Ville det betydd kroken på døra for mindre bedrifter eller ville det skapt grønn konkurransekraft i lokalt næringsliv? 

    LOs representant i anskaffelsesutvalget (som skal anbefale endringer i regelverket for offentlige anskaffelser) lytter og kommenterer diskusjonen.  

    Mer info og streaming

    Les mer

    Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

    På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

    Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

    Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

    Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

    Forskjellig inngang til utfordringene

    ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

    Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

    Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

    Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

    Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

    Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

    Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

    Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

    La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.

    Kaffe og miljo

    Må vi drikke sur kaffe for miljøet?

    Vi nordmenn elsker kaffe og er på verdenstoppen i kaffekonsum.

    For mange er kaffedrikking en helt sentral del av den daglige rutinen, og store deler av inntaket foregår på jobb. Dagen blir rett og slett ikke den samme uten de edle dråpene. En god kopp kaffe påvirker både humør og trivsel, og fungerer som en høyst nødvendig oppkvikker gjennom arbeidsdagen. Ikke minst, kaffepausen gir oss et etterlengtet avbrekk i hverdagen.

    Kvaliteten på det sorte gullet er også viktig. Middelmådig traktekaffe er rett og slett ikke godt nok for den moderne, norske arbeidstaker. Selv ikke om det er enda så bra for miljøet …

    Kaffe og miljø

    Kaffe er faktisk en større miljøutfordring enn mange er klar over, særlig på grunn av det store volumet. I følge Kaffeundersøkelsen 2017 drikker nærmere 7 av 10 nordmenn kaffe hver dag. Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på 3,7 kopper per dag blant kaffedrikkere, noe som tilsvarer omtrent 12,8 millioner kopper kaffe per dag i befolkningen. Det medfører en stor miljøbelastning fra både emballasjen, energi- og vannforbruket i kaffelagingen, men aller mest fra dyrkingen og produksjonen.

    Innkjøp 

    Derfor er innkjøp av kaffe et av flere områder på arbeidsplassen hvor man kan gjøre en liten miljøinnsats, blant annet ved å velge miljømerkede kaffetyper som tilfredsstiller krav til miljø, økologi og sosial rettferdighet når det gjelder produksjon og handel.

    Men hva med smaken da? Det har ført til bekymring fra miljøbevisste og kaffeavhengige arbeidsgivere, som lurer på om de må ofre god kaffe for dårligere alternativer. – Må vi drikke sur kaffe og risikere misfornøyde ansatte for miljøets skyld?

    Neida! Det finnes et stort utvalg av ulike miljømerkede kaffetyper med god smak og kvalitet. Velg én du liker! Og om din kaffeleverandør ikke har den kaffen du ønsker, kan du oppfordre leverandøren til å få inn andre miljømerker, eller bytte leverandør. På den måten bidrar du til å stille miljøkrav til markedet, og får miljøballen til å rulle.

    Gjør det du kan

    For Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter er det helheten som teller, og langsiktig og systematisk innsats som på sikt som gir resultater. Innkjøp, energi og avfall er noen områder hvor du kan gjøre smarte og lønnsomme miljøtiltak. Om du ikke er klar for å bytte ut favorittkaffen, er det flere andre grep du kan gjøre. Her er noen tips:

    • Hva med å sørge for at kaffemaskinen er miljøvennlig produsert og bruker lite strøm?
    • Husker du å bruke riktig mengde vann, og ikke tilberede mer kaffe enn du klarer å drikke opp?
    • Oppbevarer du kaffen riktig for å holde god kvalitet lengst mulig?
    • Kan du gjenbruke kaffegruten, for eksempel i kompost eller som gjødsel? Miljøfyrtårn-sertifiserte Agder Energi har for eksempel inngått en avtale med avfallsleverandøren sin, som ønsker å benytte kaffegrut i kompostblandingen på avfallsmottaket. – Vi er glad for at den betydelige mengden kaffegrut kan komme til nytte. Med det sparer vi miljøet både gjennom smart gjenvinning og transport, sier Steven Astrup, miljøfyrtårnansvarlig i Agder Energi.
    • Hva med kaffekapsler? Studier viser at kaffekapslene kan være et godt miljøvalg fordi de hjelper deg å dosere riktig, noe som gjør at det blir mindre svinn. Men husk at tomme kapsler må resirkuleres! Nå finnes det også økologiske og biologisk nedbrytbare kaffekapsler som minimerer avfallet.
    • Flere tips om kaffe og optimal tilbereding finner du på Norsk Kaffeinformasjon.


    Selv om kaffe er en miljøutfordring, trenger den verken være vond, utilgjengelig eller vanskelig å håndtere på en god miljømessig måte. Finn en kaffeløsning som er mest mulig miljøvennlig og lønnsom for din arbeidsplass. Miljøsertifisering skal ikke koste deg din daglige kaffekos og tilfredse ansatte.

    Gjør noen små grep for miljøet, og nyt kaffen med god samvittighet!

     

    Relaterte saker