Haugjordet ungdomsskole opplever økt trivsel og et sunnere skolemiljø. Mer bærekraftsfokus har vært utslagsgivende for dette.

Det var høsten 2017 at skolen bestemte seg for at bærekraft skulle settes øverst på agendaen, for å skape en grønnere skole, med mer engasjement og kompetanse hos elevene. Som en del av dette arbeidet startet skolen et 3-årig undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring, og ble en Røre-skole som gir muligheter til å realisere mange av prosjektene som planlegges.

Folkehelse og livsmestring er sentrale tverrfaglige temaer i fagplanene som trådte i kraft 2020. Grepene som skolen har tatt bidrar dermed til at disse temaene får god plass både i fag og i skolens helhetlige arbeid. Elevene på Haugjordet får blant annet tilbud om gratis frokost hver dag, med sunn og næringsrik mat, og de kan handle mat midt på dagen i skolens egen kantine. Psykisk helse er også innført som et tverrfaglig tema i norsk skole; et tema som skolen har tatt på alvor med prosjektet «Robust ungdom». Dette skal gi elevene økt kunnskap om blant annet tanker, følelser og adferd.

– Det at vi er sertifisert som Miljøfyrtårn viser at vi tar bærekraft på alvor, sier rådgiver ved skolen, Eva Marie Parelius.

Bevisshet, matglede, sosialt fellesskap og trivsel

– Vår oppgave er å motivere elevene for videre skolegang, og gjøre dem rustet til å kunne mestre et framtidig arbeidsliv. Målet med å iverksette miljøtiltak var å få mer praksis inn i skolehverdagen, for at elevene skal kunne se resultater av læringsprosessen og få et helhetsperspektiv som de kan ta med seg videre i livet. Bevissthet rundt viktigheten av bærekraftig, økologisk og kortreist mat har stått i fokus og blitt implementert inn i fagene mat og helse, natur og friluft og innsats for andre. Et annet mål vi også har er å skape matglede hos elevene, da forskning viser at det er sammenheng mellom næringsrikmat og skoleprestasjoner, forteller Eva Marie Parelius.

– Denne høsten skal vi bygge grillplasser på uteområdet til skolen, noe som vil gi oss muligheten for hyggelige matstunder ute med elever og flere fag har muligheten for å bruke det i sin undervisning. Sosialt fellesskap og trivsel er viktig. Maten behøver ikke alltid å være for å bli mett, men for å skape gode sosiale arenaer.

Små og effektive grep

Ungdomsskolen som ligger i Nordre Follo, har 520 elever og 60 ansatte. Siden skolen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, ble de oppmerksomme på at de hadde en del å gå på i sitt miljøarbeid, og at det var mange små grep som kunne gjøres forholdsvis raskt og enkelt. Særlig skolens kantinedrift og avfallshåndtering ble gjennomgått. Dette er noen av tiltakene som ble gjort:

• Alt av papp og plast ble byttet ut til fordel for glass og stentøy.
• Mer bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at alle kan bruke det enkelt.
• Tilrettelegging for at matavfallet fra kantine og skolekjøkken sorteres, og legges i innkjøpte kompostbinger hvor de kan produsere egen matjord.
• Alle meltyper er byttet ut med økologisk mel (leveres fra en lokal gård). Melet brukes både i faget mat og helse og til produksjon av varer som selges i kantina.
• Etablering av egne kjøkkenhager, med involvering av faglærere som underviser i natur og friluft, innsats for andre og mat og helse.
• Etablert mål om å produsere frukt og grønnsaker selv, til bruk både i skolekantinen og på skolekjøkkenet som har rundt 200 elever innom hver uke.
• Etablert bærekraftig utvikling som et eget tverrfaglig tema i nye lærerplaner fra 2020.

Etablering av kjøkkenhage og dyrking av grønnsaker/frukt er iverksatt.

– Alle disse tiltakene bidrar til å lære elevene å bli bevisste forbrukere som kan ta bærekraftige valg, og gir forståelse om hvordan bruk og valg av mat har innvirkning på individet, miljøet og verden vi lever i.  Det er viktig at skolen går foran som et godt eksempel og har bærekraft øverst på agendaen, sier rådgiver.

Skolens arbeid med miljø og bærekraft er et eksempel på at små tiltak kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

– Vi har gått bort fra å være storforbrukere av engangsutstyr og halvfabrikata i kantina, til å produsere kortreist og økologisk mat til eget bruk, noe som sparer miljøet på grunn av mindre transport til varefrakt.

– Den største gevinsten på sikt er det holdningsskapende arbeidet med ungdommene på skolen, og fokuset på sunn, næringsrik og riktig kosthold i kombinasjon med at elevene får være med på praktisk rettet arbeid som gir dybdelæring og trivsel.

Miljøarbeidet gir mange fordeler:

–  Aktiviteter som elevene liker er de som fører til økt kunnskap og engasjement.