Stikkord: Handel

– Kundene får merverdi av kjøpet!

Lansering av nytt kriterium for handelsbransjen:

– Kundene får merverdi av kjøpet!

Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier for handelsbransjen ble lansert høsten 2020. Lanseringen ble omtalt som en «gamechanger» for fremtidens handel, med økt fokus på virksomhetens arbeid med leverandørkjeden og produktene, samt egen drift. Nå lanseres enda en endring for bransjen – der kunden står i sentrum.  

– Handelsbransjen må stadig tilpasse seg nye reguleringer og endringer i markedet. De siste årene har vi sett at det har vokst frem et behov for å adressere arbeidet med kundene i større grad. Derfor lanserer vi et helt nytt kriterium som handler om opplæring av kunden i bærekraftig bruk og slutthåndtering, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Hjelper kundene å ta grønne valg

Både Miljøfyrtårn og aktører i bransjer mener kundeopplæring er et viktig grep for å gjøre varehandel enda mer bærekraftig.

– For å lykkes med grønn omstilling er det avgjørende av varehandelen tilbyr produkter av høy kvalitet, i tillegg til produkter som er resirkulert og redesignet. Men like viktig er det å sørge for at kundene faktisk vet hvordan varene de kjøper kan vedlikeholdes, repareres eller resirkuleres – og å hjelpe de med å ta de grønne valgene, sier Ytreberg.

Slik er det nye kriteriet ↓

Nytt kriterium (ID 2221):
Virksomheten skal tilby kunden opplæring og informasjon om mest mulig bærekraftig brukspraksis og slutthåndtering av produkter.

Hensikten er å gi kunden/forbrukeren kunnskap om produktet og hvordan produktet bør brukes/forbrukes for å minimere den negative påvirkningen på klima, miljø og arbeidsmiljø.

Opplæringen kan gjøres gjennom ett eller flere medier, og handle om for eksempel:

  • Reparasjonsmuligheter
  • Vedlikehold
  • Kvalitet
  • Levetid
  • Brukskostnader til energibruk, vannforbruk, m.m.
  • Muligheter for gjenbruk
  • Sortering ved avhending

Slik jobber bransjen mot kundene

Bergans

Bildet viser to damer foran en Bergans-varebil i bunnen av en skibakke.

Kommer nærmere kundene

Friluftsutstyr-forhandleren Bergans har tilbudt kundene sine reparasjon helt siden oppstarten i 1908. Da produksjonen ble flyttet ut av landet, beholdt Bergans en del medarbeidere fra fabrikken og opprettet en egen systue, som fortsatt eksisterer i Asker. I tillegg har Bergans fått systue i butikk – samt en systue med hjul og elektrisk motor som reiser rundt i landet for å reparere – og promotere reparasjoner av turklær.

– Våre systuer gjør at vi kommer mye nærmere kundene våre. Vi får verdifull innsikt i hvordan kundene faktisk bruker klærne og utstyret, og hva som gjør at de går i stykker. Denne innsikten kan vi bruke videre i produktutviklingen, forteller Yngvill Ofstad, bærekraftsansvarlig i Bergans.

Bildet viser Bergans sin systue i butikk med en dame som reparerer klær

Testarena for sirkulære tjenester

– Butikken vår er også en veldig fin arena for å teste ut ulike sirkulære tjenester, for eksempel innsamling, bruktsalg og – utleie, og redesign. Her kan vi teste ut i det små, gjøre erfaringer og lære hva som fungerer og ikke, og sikre at modellene er lønnsomme nok før vi tar det ut i til et større marked. For oss er systua en grunnstein i alt dette arbeidet, sier Ofstad.

 Reparasjonsmulighetene gir dermed stor verdi både for kundene, og de ansatte:

– Flere av våre produktutviklere opplever at det mest verdifulle med å jobbe i Bergans, er nettopp at vi lager produkter som det er verdt å reparere. Det er vi stolte av!

Bildet viser Bergans serviceavtale, med bilde av dame i turklær og informasjon om avtalen


Nytt tiltak: Serviceavtale ved kjøp

Ofstad innrømmer at de må jobbe enda mer med å gjøre informasjon om reparasjon og vedlikehold kjent hos kundene, og mener det nye kriteriet som lanseres treffer midt i blinken. Bergans er allerede i gang med å teste ut et nytt tiltak.

– Vi vet at kunder ikke tenker på reparasjon i kjøpsøyeblikket. Får de ikke informasjon om det med en gang kan det ofte være for sent. Da havner turbuksa som man er uheldig å få hull i bakerst i skapet, og mange velger heller å kjøpe ny. Derfor tester vi nå en ny serviceavtale på Rabot-kolleksjonen i samarbeid med Sport 1, som kunden får utdelt ved kjøp. Ved å gjøre service og reparasjon «top of mind» hos kundene, øker sjansen for at de sender varen på service, forteller Ofstad.

Avtalen inkluderer informasjon om mulighet for å benytte seg av tre servicer på fem år: hvor rift og huller repareres, slitte sømmer og borrelåser fikses, og det utføres nødvendig rengjøring og impregnering av produktet.

– Folk flest vet ikke hvordan og hvor ofte de skal vaske skalljakken eller ulltøyet. Møkket bør for eksempel vaskes med en gang for å øke levetiden. Ellers blir det som en bil som rustner. Kundene har så langt reagert veldig positivt på å få denne avtalen, og opplever at kjøpet får en merverdi, sier Oftstad.

Bransjen må samarbeide

Til handelsvirksomheter som lurer på hvordan de skal komme i gang med sirkulære grep, har Bergans noen klare råd:

– Start i det små og få praktisk lærdom. Ikke hiv dere ut i store kostbare løsninger, men omstill forretningsmodellen gradvis og eskaler etter hvert.

Og sist, men ikke minst:

– Søk bransjesamarbeid. Gjennom å tenke i felleskap kan vi satse større og skape smarte, smidige og standardiserte løsninger som er lønnsomme for hver enkelt butikk, og enklere for kunden!

Profilbilde av Espen Karlsen, CEO i Jernia.

Jernia

– Vær tydelig

Jernvarehandel-kjeden Jernia mener den beste måten å drive frem bærekraftige valg på er ved å være tydelige i kommunikasjonen, ved å dele inspirasjon og tips, og ved å enkelt tilrettelegge for hvordan man kan ta de riktige valgene.

– Vi har tro på at det handler om å forenkle, og samtidig være tydelige på at bærekraftige valg overhodet ikke trenger å gå på bekostning av kvalitet eller lommebok. I Jernia ønsker vi å tilby mest og flest mulige bærekraftige valg, på produkter og tjenester, sier Espen Karlsen, CEO i Jernia (avbildet i foto).

Utfordre kunders valg

– Vi i Jernia skal være der med vår fagkunnskap og våre produkter som er laget for å vare lenge. Uavhengig om du er proff eller amatør, på nett eller i butikk, skal du få hjelpen du trenger til å velge riktig – med tips du finner hos oss selv, eller som du får fra fagfolkene i butikkene, forteller Karlsen, og legger til:

– Det handler om å tenke litt ekstra på valgene man tar, og kanskje utfordre disse. Hva med å leie drillen, i stedet for å kjøpe? Reparere grillen, fremfor å kjøpe ny? Bytte inn stekepannen, og samtidig få en rabatt? Enkle virkemidler, som har en direkte effekt – og som vi ser at også fungerer i kundekommunikasjonen vår.

Bilde av helside-annone fra Jernia


Hjelpe medarbeiderne til å hjelpe kundene

Jernia viser også til opplæringen som både trengs og kreves:

– For å sikre best mulig gjennomføring lærer vi også opp våre medarbeidere gjennom kurs og kommunikasjon, direkte eller gjennom våre interne kanaler, og slik vi hjelper dem til å hjelpe kundene. Miljøfyrtårn har hjulpet oss til å sette et riktig og tydelig fokus. Vi ser fram til at fokus på opplæring og kommunikasjon kommer enda tydeligere frem i de nye handelskriteriene. Det tror vi er helt riktig, avslutter Karlsen.

FOTO: Helsides annonse fra Jernia, som fronter sine bærekraftstiltak mot kundene.

Fakta

    FOTO øverst i saken er fra Bergans.

    Les mer

    Jernia-sjefen kjører en tilhenger med Jernia-varer

    Gjør varehandel mer bærekraftig: og salget øker

    – Varehandel er en godtebutikk for gode klimatiltak

    Mindre plast, skruer i løsvekt, emballasjekamp, mer resirkulerte produkter, utleie i stedet for salg, reparasjoner og reservedeler i stedet for å kjøpe nytt.

    Forbruk står for 60 % av verdens klima og gassutslipp, og skal klimamålene nås må både produksjon og forbruksvaner endres. Jernia har tatt store grep for å gjøre varehandel mer klimavennlig.

    – Varehandelen er en del av problemet, og da må vi være en del av løsningen, forteller Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

    I 2019 var salget av kjeler og panner som besto av mer enn 50 % resirkulerte materialer 32 % av salget til Jernia. I 2020 var prosentandelen økt til 44 %.

    – Det er fordi vi etterspør den type produkter fra leverandørene. Og det andre som skjer er at kundene våre kjøper det, og det vil jeg takke kundene våre for. De bidrar til å redusere klimagassutslippet betydelig, forteller Karlsen stolt.

    Mulig å lykkes

    – Handelsbransjen snakker lite om det aller vanskeligste, nemlig at omsetningsvekst, billigere produksjon og økt forbruk står i veien for bærekraft. Det er umulig å lykkes med grønn omstilling dersom vi ikke radikalt endrer forbruket vårt. Vi må gjenbruke ressurser og sikre evige kretsløp. Vi må kjøpe resirkulerte og redesignede produkter. Og varehandelen må tilby dette, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Miljøfyrtårn tror det er mulig å beholde en vital handelsbransje og samtidig lykkes med grønn omstilling. Derfor har Miljøfyrtårn utviklet verktøy for varehandelen som bidrar til konkret endring.

    – Jernia er en av bransjens bjellekuer. De erkjenner sitt ansvar for mer bærekraft og gjør noe med det. Det fortjener de ros for, sier Ytreberg.

    Blir lagt merke til

    Jernvarehandelen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2020. Miljøfyrtårn bidrar med konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftig og konkurransedyktig.

    – Vi er veldig glade for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Det har hjulpet oss til å se hvor man skal legge inn støtet og hvor det gir mest påvirkning, forteller Karlsen.

    At innsatsen til Jernia blir lagt merke til er det ingen tvil om. Jernias kampanje «Trenger onkel enda en stekepanne» ble kåret til Årets bidrag innen bærekraftig merkevarebygging 2021 av Sustainale Brand Index Norge. I reklamekampanjen oppfordret Jernia kundene til å støtte lokale restauranter fremfor å kjøpe enda en stekepanne til «onkel» til jul.

    Og nettopp denne tankegangen har blitt en filosofi hos Jernia. Å forandre verdikjedene, fra produksjon til salg. De setter et søkelys på hele livsløpet til produktet.

    – Vi jobber med å endre mindsettet til å ikke lenger nødvendigvis produsere billigst, men til å produsere det på en etisk mer forsvarlig måte. Prisen skal ikke gå utover kunden. Dessuten lager vi kvalitetsprodukter slik at det varer lengre, og dermed blir prisen per år billig, forklarer Karlsen.

    Bilde av skruer i løsvekt hos Jernia
    Jernia reduserer plast og emballasjebruk ved å selge skruer og muttere i løsvekt.

    Karlsen fortsetter.

    – Jeg er for eksempel veldig glad i å bruke termos når jeg er på tur. Men det er fort gjort å miste lokket, og da er plutselig ikke termosen funksjonell lenger. Derfor skal vi selge lokkene til termosen. Du trenger ikke en ny termos, for termosen er like god, den trengte bare et nytt lokk.

    Hater ordet «engangs»

    Er det et ord Jernia-sjefen ikke kan fordra så er det ordet engangs.

    – Å selge eller bruke engangsglass, bestikk eller lignende er helt vanvittig om man tenker på det. Produktet blir produsert på andre siden av jorden, deretter blir det fraktet i oljefyrte svære containerskip over alle verdens hav, så kommer det til Europa hvor det fraktes videre ut i butikker i dieseldrevne lastebiler. Når det til slutt ankommer butikker i Norge så kjører kunden i bilen sin til butikken, og i bilen tilbake fra butikken. Så blir engangsbestikket tatt i bruk en gang. Og så blir det kastet. Det er helt vanvittig. Det vil vi ikke selge her på Jernia, forteller Karlsen.

    Jernia har også sett på hvilke produkter kunden gjerne bruker sjeldent, men trenger iblant, som for eksempel drill.

    – Jeg ønsker ikke å konkurrere med konkurrentene våre om å ha den dårligste og billigste drillen, for det er ikke det kundene har behov for. De har behov for et hull i veggen og vi bruker drill veldig sjeldent. Derfor leier vi ut driller, avslutter Karlsen.

    Åtte konkrete tiltak Jernia gjør:

    1. Setter krav til leverandører om å mer miljøvennlig emballasje.
    2. Følger rutiner innenfor kildesortering.
    3. Selger Char-Broil gassgriller, som er svært populære i USA. Jernia har stilt krav om at grillen skal være helt fri for isopor og med en høy andel resirkulert papp i emballasjen.
    4. Leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser.
    5. Selger skruer og muttere i løsvekt, og dermed kuttet unødvendig emballasje.
    6. Tilbyr reparasjoner og reservedeler.
    7. Kutter ut engangsprodukter som engangsbestikk og engangsglass.
    8. Jobber for å øke salgsandelen av kjeler og stekepanner laget av resirkulerte materialer.

     

    Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

    Slik blir du sertifisert

     

     

     

    Daglig leder i Miljøfyrtårn på Meny-butikken på Røa i Oslo.

    Meny kaster 24 % mindre mat

    Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?

    Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.

    Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:

    • «Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
    • Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
    • Dagens småbakst selges billig før stengetid.
    • Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
    • Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.

    – Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.

     

    Kjøledisk med nedprisede varer
    Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no

     

    Miljøfyrtårn-sertifisert

    Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.

    – Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat.  Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere.  Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.

    –Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.

     

    Plakat med info om bærekraft i Meny
    Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no

     

    Redder skadet frukt og grønt

    Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.

    Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.

    – Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.

    – Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.

    Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:

    1. Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
    2. Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
    3. Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
    4. Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
    5. Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
    6. Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
    7. Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

     

    Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her.
    Les om matsvinn her.

    Bilder: www.meny.no

    Miljøsjef i Vinmonopolet sitter på en benk ute

    – Målet er en mer bærekraftig vinverden

    På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.

    – Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

    Interne miljørutiner

    Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.

    – Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.

    Dame som stabler vinflasker i hyller på Vinmonopolet
    Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

    Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    Åtte miljøhelter

    For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.

    – Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.

    Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.

    – Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.

    Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.

    – Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Derfor lanserte ordningen nye verktøy og sertifiseringskriterier for handelsbedrifter i år. Disse skal gjøre bedriftene i stand til å påvirke verdikjeder i langt større grad.

    Tunge glassflasker

    Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.

    Vinflasker i vinkjeller

    – I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.

    Vinflasker med pant

    Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.

    – Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.

    Bilder av tre flaskeetiketter med beskrivelse
    Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

    Ned 40 % innen 2030

    Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.

    – Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.

    Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.

    – Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.

    OM VINMONOPOLET:

    • Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
    • Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
    • I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
    • Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
    FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).
    Dame foran Barnas Hus butikk

    Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus

    Barnas Hus opplever økte kundekrav, og tror Miljøfyrtårn-sertifiseringen vil bli lagt merke til.

     – Det var både etiske og moralske grunner til at vi ønsket å gjennomføre en Miljøfyrtårn-sertifisering. Vi hadde også som mål å være først ute i vår bransje, og det har vi klart, sier HR-sjef Fride Lea i barneutstyrskjeden Barnas Hus.

    Det å kunne imøtekomme kundenes forventninger var også avgjørende for å igangsette et systematisk og helhetlig miljøarbeid.

    – Vi har en målgruppe som er veldig miljøbevisst. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus Alna.

    Han tror helt klart at selskapets dokumenterte bærekraftsfokus og Miljøfyrtårn-sertifisering påvirker butikkens konkurransekraft.

    – Vi ønsker å vise at vi har en bevissthet rundt miljøvern, og at vi jobber med bærekraft i daglige rutiner og med hele driften av selskapet.

    – Vårt mål er å drive så bærekraftig som mulig og minimere vårt fotavtrykk, både her hjemme og i de områdene vi produserer varene våre Vi må ta vår del av ansvaret for å ta vare på planeten til de som skal overta den. Det finnes ingen planet B, legger Lea til.

    En mann som står i en klesbutikk
    MILJØBEVISST MÅLGRUPPE: – Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

    Økt engasjement og stolthet

    Da Barnas Hus hadde sin årlige strategisamling i 2018, ble det besluttet at selskapet skulle ha noen tilleggsverdier som var knyttet til bærekraft.

    Nærbilde av dameansikt
    HR-sjef Fride Lea i Barnas Hus (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

    – Vi ønsket å være et godt eksempel. Vi ville bidra til å forme den bransjen vi er en del av. Derfor bestemte vi oss for å miljøsertifisere Barnas Hus, forteller Lea.

    – Vi syntes Miljøfyrtårn var en veldig bra miljøsertifiseringsordning å gjøre dette med. Vi opplevde at deres sertifisering var veldig godt rettet mot hva vi kunne gjennomføre, sier hun. Dermed satte ledergruppen i gang med den betydelige prosessen med å sertifisere alle kjedens 26 butikker, samt nettbutikk.

    – Å bli Miljøfyrtårn-sertifisert har vært et ganske stort prosjekt, innrømmer HR-sjefen.

    Sertifiseringen innebærer blant annet å anskaffe dokumentasjon, endre avtaler med leverandører og endre både ansattes og lederes rutiner. For å gjennomføre sertifiseringen på en smidig måte, ble det bestemt å jobbe med to pilot-butikker først, deretter rulle ut nye rutiner og prosesser til resten av butikkene. Med god hjelp fra en dyktig miljøfyrtårnkonsulent, ble de guidet gjennom prosessen på en svært god måte, og kom i mål på fastsatt tid. Men Lea kan fortelle at prosessen med å sertifisere en så stor kjede, krever en del av de ansatte. Mange må endre rutiner og jobbe på en annen måte, og det kommer på toppen av en allerede hektisk arbeidsdag. Men etter hvert som selskapet var godt i gang, økte engasjementet.

    – Vi har mange engasjerte ansatte, de fleste har jobbet i selskapet i flere år. Jeg tror de ansatte er veldig stolte av at vi har fått til dette her, sier Lea.

    Dame kikker på klær i butikk
    STOLTE MEDARBEIDERE: Thale Rand er stolt av å jobbe i en butikkjede som tar miljøet på alvor. Hun jobber i en av Barnas Hus aller største butikker på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

    Grønne forretningsmuligheter

    Tidligere i år høynet Miljøfyrtårn sertifiseringskriteriene for handelsbransjen. Hensikten er å sette større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Disse kriteriene vil gjelde når Barnas Hus skal re-sertifisere seg om halvannet år, men Lea kan fortelle at selskapet allerede er i gang med prosjekter for å levere på de nye kriteriene, og flere planer er på vei.

    – Vi er svært opptatt av gjenbruk og at produktene våre skal vare så lenge som mulig. Derfor har vi blant annet vårt eget verksted hvor vi tilbyr kundene våre hjelp til å reparere klær, barnevogner og bilstoler, forteller Fride Lea. Videre har Barnas Hus satt opp et program for å samle inn brukte Beckmann-skolesekker som de gir videre til Fattighuset, så barn fra familier med dårlig råd kan få gode skolesekker. Barnas Hus sender også årlig klær til barnehjem via SAS sitt Julefly.

    – Vi får stadig nye ideer. Sånne ideer gir ofte enda flere ideer. Så vi jobber veldig aktivt med dette i hele salgsapparatet vårt, forteller hun.

    Effektivisert drift

    Lea legger til at prosessen med å Miljøfyrtårn-sertifisere selskapet har tvunget gjennom en bevisstgjøring av en del rutiner som tidligere har gått på auto-pilot. Dette har ført til at en del prosesser og dokumenter har blitt digitalisert, som dermed også har effektivisert hverdagen en hel del.

    – Vi har implementert elektroniske løsninger for å møte kravene for å forenkle hele driftsapparatet vårt. Blant annet har vi implementert et elektronisk HMS-system og avvikssystem, elektronisk dokumentarkiv, elektronisk personalhåndbok, e-læringsplattform og vi har laget en elektronisk driftshåndbok, sier hun.

    – Med andre ord har dette vært en helt åpenbar vinn-vinn-situasjon, legger hun til.

    Dame kikker på klær i butikk
    NYE RUTINER: Hverdagen til Karen Lopez er blitt litt annerledes etter at Barnas Hus ble miljøsertifisert, men visse rutiner er blitt digitalisert og dermed også mer effektive enn før. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

    FAKTA: 

    • Barnas Hus er Norges største faghandel innenfor klær og utstyr til barn og baby.
    • 26 egeneide butikker i Norge, fra Kristiansand i sør – til Tromsø i nord.
    • Omsetning på 600 millioner.
    • 325 medarbeidere, fordelt på 170 årsverk.
    • Produserer sitt eget varemerke, Reflex.
    • Eies av HTS-gruppen
    Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

    Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

    Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

    – Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

    Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

    – Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Grønne forretningsmuligheter

    Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

    – Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

    Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

    –  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

    Optimisme og endringsvilje

    Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

    – Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

    Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

    – De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

    – Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.

    FAKTA:

    Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

    23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

    De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

    Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

    • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
    • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
    • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
    • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
    • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
    • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

    >> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
    >> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
    >> Se handelskriteriene.

     

    FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

    Relaterte saker