Stikkord: Høring

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 
Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.
Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 
Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Høringsinnspill:

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Et konseptuelt bilde med en jordklode og ikoner som symboliserer sirkulær økonomi

I 2021 brukte det offentlige 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene i Norge og på naturen. Hvordan kan vi bruke disse innkjøpene til å nå klima- og naturmålene våre?

Det har vært mye debatt rundt dette temaet den siste tiden. Miljøfyrtårn har sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementets høring (8. mars). Les hele høringsinnspillet (regjeringen.no).

Her er en oppsummering av innspillene våre:

Premiere de som gjør en innsats

«Alle» snakker om det grønne skiftet, og om at det haster å omstille norsk næringsliv. Det bør være en selvfølge at det offentlige stiller miljøkrav til de som leverer varer og tjenester. Likevel ser vi at mange bedrifter som jobber med å redusere klima- og naturavtrykket sitt er frustrerte fordi innsatsen ikke premieres i offentlige anbud. Vi er redd for at den manglende etterspørselen etter «grønne» leverandører kan motvirke grønn næringsutvikling, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

Vi foreslår derfor at det bør bli obligatorisk å stille miljøkrav, ikke bare til den varen eller tjenesten man kjøper inn, men også til den som leverer det.

Ta hensyn til små og mellomstore leverandører 

Visste du at …

Av nærmere 7400 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i privat sektor, har over 3200 virksomheter ti eller færre ansatte. Over halvparten av disse er enkeltvirksomheter som ikke er tilknyttet et hovedkontor, men som likvel innfrir miljøkrav!

Offentlige anbud bør ta hensyn til små og mellomstore leverandører – men ikke ved å la være stille miljøkrav. Tvert imot kan miljøkrav til leverandøren gi små bedrifter det incentivet de behøver for å ta fatt på miljøarbeidet.

Disse punktene gjør det enklere for mindre leverandører å innfri miljøkrav

  • Innkjøper kan kreve at den som vinner anbudet oppfyller miljøkravet – for eksempel miljøsertifisering – innen en viss tid etter at kontrakten er signert. Dette gir leverandøren tid til å gjøre investeringene som trengs når de allerede har sikret inntekten gjennom kontrakten.
  • Forutsigbarhet er kanskje særlig viktig for små leverandører. God kommunikasjon med markedet hjelper små og mellomstore bedrifter til å forberede seg på miljøkrav som kommer i fremtiden. Flere kommuner har også støtteordninger som gjør det enklere for lokalt næringsliv å oppfylle miljøkrav, for eksempel støtte til miljøsertifisering.
  • Bruk av standardiserte miljøkrav gjør anbudsprosessen enklere. Det er spesielt viktig for mindre leverandører som ikke har nok ressurser til å forstå og oppfylle ulike miljøkrav fra forskjellige oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav gjør prosessen også enklere for innkjøpere. Krav om miljømerking og miljøsertifisering er eksempler på standardkrav som forenkler og premierer de leverandørene som bidrar til det grønne skiftet.

Gi innkjøpere fleksibilitet

Innkjøpere i det offentlige kan stille miljøkrav på fire forskjellige måter. Hva som gir best effekt for miljø og ressursbruk varierer fra innkjøp til innkjøp. Regjeringen foreslår at innkjøpere bør pålegges å alltid vekte miljøhensyn opp mot pris. Noen ganger vil det være bedre å sette miljøkrav som et minstekrav (for eksempel utslippsfri transport) og velge det billigste tilbudet.

Vi foreslår derfor at innkjøpere skal få sette miljøkrav der de selv mener det passer best i hver enkelt anskaffelse.

Snu risikoen på hodet!

Innkjøpere som ikke følger reglene i anbudsprosesser, kan møte på store bøter og forsinkelser. Innkjøpere sier selv at frykt for å gjøre feil kan hindre dem i å stille gode miljøkrav.  Her må regelverket snus på hodet.

Miljøfyrtårn mener innkjøpere heller bør bekymre seg for at de ikke tar nok hensyn til miljøet når de gjør innkjøp med fellesskapets ressurser. 

Les mer om miljøkrav i innkjøp.

Les mer

Eierskapsmeldingen 2022-2023

Eierskapsmeldingen 2022-2023

Etterlengtede miljøforventninger til selskaper staten eier

Det kom gode nyheter for klimaet og naturen da næringsministeren i høst la frem forventningene sine til selskaper eid av staten.

Regjeringen vil framover stille tydeligere forventninger til statlig eide selskapers arbeid med klima og miljø, og bærekraft er tatt inn i målene for statens eierskap.

Tydeliggjøringen er viktig og etterlengtet. Miljøfyrtårn har tidligere bedt om at staten må forvente at selskapene den eier om at de må føre klimaregnskap over direkte og indirekte klimagassutslipp, og at de har tydelige mål for reduksjon av utslippene. Dette er nå på plass. Regjeringen stiller tydelige forventninger til målsettinger, rapportering og åpenhet, og ikke minst til konkrete handlingsplaner som definerer hvordan virksomheten skal nå målene. Dette er klima- og miljøledelse i praksis.

Stortinget har invitert til høring rett over nyttår. Miljøfyrtårn deltar. Hovedbudskapet vårt er tredelt:

  • Staten forventer at selskapenes klimamål skal være i tråd med Parisavtalen. Nå som en global naturavtale er på plass, bør statlig eide selskaper forventes å ha mål for naturmangfold og økosystemer som er minst i tråd med den internasjonale naturavtalen.
  • Forventningene til statlig eide selskaper vil ha konsekvenser forselskapenes verdikjeder. Effekten av å stille miljøkrav i innkjøp, for eksempel krav om miljøledelse, kunne vært tydeligere uttrykt i meldingen.
  • De statlig eide selskapenes læring fra arbeidet med klima og natur, må tilgjengeliggjøres for bredden av næringslivet.

Les hele Miljøfyrtårns høringsinnspill her.

Les mer

Relaterte saker