Stikkord: Hovedkontor

Fretex-lastebil og innsamlingsbokser.

– Verktøyet hjelper oss med å fokusere på viktige områder i bærekraftsarbeidet

– Verktøyet hjelper oss med å fokusere på viktige områder i bærekraftsarbeidet

Fretex-lastebil og innsamlingsbokser.

Fretex har jobbet med bærekraft i hundre år. Men det var først da Miljøfyrtårn-sertifiseringen kom på plass at de fikk god struktur på bærekraftsarbeidet. 

– Vi har bestandig hatt stort fokus på ombruk, og vårt største ønske er at alt som blir produsert skal leve lengst mulig med sin opprinnelige funksjon. Men det holder ikke med gode ønsker og solide tradisjoner, vi må evne å fornye oss og finne nye, mer miljøsmarte løsninger i alle deler av driften.

Det sier Arnt-Willy Hjelle. Som leder for bærekraft og innovasjon hos Fretex har han ansvaret for at bærekraft er en naturlig del av samtlige arbeidsoppgaver i bedriften. 

–  For noen år siden begynte vi å tenke at «joda, det er fint at alle skal være miljøbevisste, men vi må sørge for bedre kontroll på interne prosesser». Vi trengte rett og slett å fokusere tydeligere på det som går på bærekraftsarbeidet og jobbe mer konkret og målrettet på den fronten samtidig som vi ivaretok lønnsomheten vår. 

For å sikre at Fretex virkelig var en miljøbedrift gjennomførte Arnt-Willy og teamet en rekke analyser og satte tydeligere mål for hva de ønsket å oppnå videre. I 2013 valgte de også å gå inn i Miljøfyrtårn, slik at de fikk et verktøy som hjalp dem med å fokusere på de viktigste områdene i bærekraftsarbeidet. 

–  Siden den gang har vi blitt stadig flinkere til å jobbe strategisk med miljøledelse i alle våre avdelinger. Miljøfyrtårn har gitt oss drahjelp med hvordan vi håndterer de interne prosessene våre. 

Årets Miljøfyrtårn

Den nye måten å systematisk jobbe med bærekraft på har båret frukter: Fretex Miljø vant prisen Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter.

Juryen la i sin begrunnelse vekt på innsatsen selskapet har lagt ned i å tilpasse seg markedet, tiltrekke seg nye kunder og holde seg relevant i en stadig voksende gjenbruksbransje. Siden 2013 har 35 butikker og lokasjoner over hele landet blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, og Miljøfyrtårn mener måten Fretex jobber med sirkularitet vil være en sentral del av omstillingen Norge må gjennom for å nå klimamålet for 2050. I tillegg ble det lagt fokus på selskapets omfattende arbeid innen innsamling og gjenbruk, samarbeid og innovasjon og kontinuerlig forbedring.

Les juryens begrunnelse i sin helhet her.

Arnt-Willy Hjelle i Fretex står foran klær i sorteringshallen.

– Å vinne denne prisen var såpass stort at jeg egentlig ikke tror vi har klart å ta det helt innover oss. Jeg tror man blir helt husblind, så det er først når andre begynner å se på oss og hvordan vi jobber at det går opp for oss hvor flinke vi har vært. Vi har riktignok strammet opp og jobbet tydeligere med målinger, krav og rapportering, men store deler av arbeidsprosessen er den samme som tidligere. Bærekraft er en del av DNA-et vårt, sier Hjelle.

Fremover vil Fretex fortsette satsingen på bærekraft og sirkularitet.

– For oss handler det nå om å holde oss til de metodene vi ser fungerer bra, og se om det er ting vi kan gjøre enda mer effektivt. Kanskje kan arbeidet vårt inspirere andre bedrifter til å lykkes med de samme tingene – det hadde kanskje vært det beste!

– Bærekraftssatsingen har kun konkurransefordeler

Det er ikke bare Fretex som har utmerket seg innen sirkulærøkonomi i Norge de siste årene. Et annet selskap som har imponert Miljøfyrtårn med måten de jobber med bærekraft og sirkularitet, er Vyrk.

Selskapet med slagordet «norsk miljøvennlig trevirke fra gulv til tak» har nylig lansert verdens første panteordning for tre – «Norsk Bærekraftpanel» – som skal forhindre at panel brukes, kastes eller benyttes til brensel.

Spesielt imponerende er kanskje Vyrks evne til å vise at bærekraft og lønnsomhet er elementer som går hånd i hånd.

Vyrk-ansatte foran Vyrk-logo.

Vyrk er først i verden med panteordning på tre-panel. 

Les mer

Jernia-sjefen kjører en tilhenger med Jernia-varer

Gjør varehandel mer bærekraftig: og salget øker

– Varehandel er en godtebutikk for gode klimatiltak

Mindre plast, skruer i løsvekt, emballasjekamp, mer resirkulerte produkter, utleie i stedet for salg, reparasjoner og reservedeler i stedet for å kjøpe nytt.

Forbruk står for 60 % av verdens klima og gassutslipp, og skal klimamålene nås må både produksjon og forbruksvaner endres. Jernia har tatt store grep for å gjøre varehandel mer klimavennlig.

– Varehandelen er en del av problemet, og da må vi være en del av løsningen, forteller Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

I 2019 var salget av kjeler og panner som besto av mer enn 50 % resirkulerte materialer 32 % av salget til Jernia. I 2020 var prosentandelen økt til 44 %.

– Det er fordi vi etterspør den type produkter fra leverandørene. Og det andre som skjer er at kundene våre kjøper det, og det vil jeg takke kundene våre for. De bidrar til å redusere klimagassutslippet betydelig, forteller Karlsen stolt.

Mulig å lykkes

– Handelsbransjen snakker lite om det aller vanskeligste, nemlig at omsetningsvekst, billigere produksjon og økt forbruk står i veien for bærekraft. Det er umulig å lykkes med grønn omstilling dersom vi ikke radikalt endrer forbruket vårt. Vi må gjenbruke ressurser og sikre evige kretsløp. Vi må kjøpe resirkulerte og redesignede produkter. Og varehandelen må tilby dette, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn tror det er mulig å beholde en vital handelsbransje og samtidig lykkes med grønn omstilling. Derfor har Miljøfyrtårn utviklet verktøy for varehandelen som bidrar til konkret endring.

– Jernia er en av bransjens bjellekuer. De erkjenner sitt ansvar for mer bærekraft og gjør noe med det. Det fortjener de ros for, sier Ytreberg.

Blir lagt merke til

Jernvarehandelen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2020. Miljøfyrtårn bidrar med konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftig og konkurransedyktig.

– Vi er veldig glade for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Det har hjulpet oss til å se hvor man skal legge inn støtet og hvor det gir mest påvirkning, forteller Karlsen.

At innsatsen til Jernia blir lagt merke til er det ingen tvil om. Jernias kampanje «Trenger onkel enda en stekepanne» ble kåret til Årets bidrag innen bærekraftig merkevarebygging 2021 av Sustainale Brand Index Norge. I reklamekampanjen oppfordret Jernia kundene til å støtte lokale restauranter fremfor å kjøpe enda en stekepanne til «onkel» til jul.

Og nettopp denne tankegangen har blitt en filosofi hos Jernia. Å forandre verdikjedene, fra produksjon til salg. De setter et søkelys på hele livsløpet til produktet.

– Vi jobber med å endre mindsettet til å ikke lenger nødvendigvis produsere billigst, men til å produsere det på en etisk mer forsvarlig måte. Prisen skal ikke gå utover kunden. Dessuten lager vi kvalitetsprodukter slik at det varer lengre, og dermed blir prisen per år billig, forklarer Karlsen.

Bilde av skruer i løsvekt hos Jernia
Jernia reduserer plast og emballasjebruk ved å selge skruer og muttere i løsvekt.

Karlsen fortsetter.

– Jeg er for eksempel veldig glad i å bruke termos når jeg er på tur. Men det er fort gjort å miste lokket, og da er plutselig ikke termosen funksjonell lenger. Derfor skal vi selge lokkene til termosen. Du trenger ikke en ny termos, for termosen er like god, den trengte bare et nytt lokk.

Hater ordet «engangs»

Er det et ord Jernia-sjefen ikke kan fordra så er det ordet engangs.

– Å selge eller bruke engangsglass, bestikk eller lignende er helt vanvittig om man tenker på det. Produktet blir produsert på andre siden av jorden, deretter blir det fraktet i oljefyrte svære containerskip over alle verdens hav, så kommer det til Europa hvor det fraktes videre ut i butikker i dieseldrevne lastebiler. Når det til slutt ankommer butikker i Norge så kjører kunden i bilen sin til butikken, og i bilen tilbake fra butikken. Så blir engangsbestikket tatt i bruk en gang. Og så blir det kastet. Det er helt vanvittig. Det vil vi ikke selge her på Jernia, forteller Karlsen.

Jernia har også sett på hvilke produkter kunden gjerne bruker sjeldent, men trenger iblant, som for eksempel drill.

– Jeg ønsker ikke å konkurrere med konkurrentene våre om å ha den dårligste og billigste drillen, for det er ikke det kundene har behov for. De har behov for et hull i veggen og vi bruker drill veldig sjeldent. Derfor leier vi ut driller, avslutter Karlsen.

Åtte konkrete tiltak Jernia gjør:

  1. Setter krav til leverandører om å mer miljøvennlig emballasje.
  2. Følger rutiner innenfor kildesortering.
  3. Selger Char-Broil gassgriller, som er svært populære i USA. Jernia har stilt krav om at grillen skal være helt fri for isopor og med en høy andel resirkulert papp i emballasjen.
  4. Leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser.
  5. Selger skruer og muttere i løsvekt, og dermed kuttet unødvendig emballasje.
  6. Tilbyr reparasjoner og reservedeler.
  7. Kutter ut engangsprodukter som engangsbestikk og engangsglass.
  8. Jobber for å øke salgsandelen av kjeler og stekepanner laget av resirkulerte materialer.

 

Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

Slik blir du sertifisert

 

 

 

Mann og dame som holder frem et Miljøfyrtårn-diplom med mennesker i bakgrunnen

Optimera med 90 Miljøfyrtårn på under ett år

Gjengivelse av pressmelding fra Otimera (Oslo, 4. februar 2021):

På under ett år har Optimera gjennomført Miljøfyrtårn-sertifisering av 90 anlegg i tillegg til hovedkontoret på Grorud. Sertifiseringsarbeidet er viktig for løftet som bygg- og anleggsbransjen gjør på miljø og bærekraft.

I henhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bygg- og anleggsnæringen blant Norges viktigste med over 250.000 sysselsatte og årlig omsetning på 600 milliarder kroner. Effektivisering er et viktig miljøstikkord når 40 prosent av energibruken i Norge er knyttet til drift av bygg. 24 prosent av utslippene fra bygg- og anlegg kommer fra byggevareproduksjon. 25 % av den totale avfallsmengden i Norge i 2017 ble generert av bygg- og anleggsvirksomhet.

– Optimera spiller en viktig rolle i det grønne skiftet langt utover vår egen virksomhet. Vi er hovedpartner for mange tusen håndverkere, byggmestere, entreprenører og boligprodusenter innen byggevarer og logistikk. De skal håndtere konkrete miljøoppgaver selv. Miljøfyrtårn-tiltaket teller derfor både for kundene og oss selv, sier Odd Treffen, miljøansvarlig i Optimera.

Sertifiseringsarbeidet startet i februar 2020. 90 anlegg ble sertifisert i løpet av året og det ble mange overrekkelser av Miljøfyrtårn-diplom fra stolte ordførere rundt om i landet. Anleggene utgjør Montér byggevarehus, Optimera proffsentre og logistikksentre. Flere blir det i 2021. Alle anlegg skal Miljøfyrtårn-sertifiseres

Optimera er Norges største virksomhet innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør med mer enn 2000 medarbeidere og over 12 milliarder i omsetning.

Med en så omfattende virksomhet følger et stort miljøansvar. Optimera har et betydelig innkjøpsvolum og vektlegger miljø ved leverandørvalg. PEFC- eller FSC-sertifisert trelast er tilgjengelig i byggevarehusene. Bygningselementer og konstruksjonspakker fra selskapets egen Prefab-produksjon har trelast med disse sertifiseringene.

Selskapets 10 logistikksentre og omfattende distribusjonsnettverk leverer rett ut til byggeplass. Slik blir mye småkjøring erstattet av smart lastede kranbiler, færre byggeplassbesøk og reduserte CO2-utslipp for hele bransjen. Optimera kildesorterer avfall fra kunder og egen virksomhet.

– Grunntanken vår er å innrette oss slik at bransjen skal kunne konsentrere seg om selve byggingen. Alle kan ikke gå opp løypa helt fra naturressursers opprinnelse i lokalmiljøer via foredling til logistikk og avfallshåndtering. Å jobbe med miljø sammenfaller derfor med grunntanken, sier Odd Treffen.

– Samtidig blir vi attraktive i markedet for bedrifter som får redusert miljøfotavtrykket sitt med vår hjelp. De får også dokumentasjon og støtte i anbudsprosesser med miljøkrav. For BREEAM-prosjekter har vi egne, poengivende produkter og sender varsel til prosjektleder hvis det blir handlet inn feil vare.

Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjøres i samarbeid med profesjonelle Miljøfyrtårn-konsulenter. Det er mange punkter som skal sjekkes av, og eventuelle avvik må utbedres før diplomet kan bli tildelt.

– Miljøfyrtårn har gjort det lettere for oss å systematisere og strukturere miljøarbeidet vårt. Vi har fått helhetlig kontroll på blant annet avfallshåndtering, transportrutiner, energiforbruk og innkjøpspraksis. Engasjementet og miljøbevisstheten internt har økt og medarbeiderne engasjerer seg aktivt i forbedringsarbeidet, Samtidig kan miljø inngå i nye, innovative tjenester, sier Treffen.

Høster ros fra Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårnkonsulentene Morten Halvorsen og Fredrik Gaustad fra InErgeo, og Ann-Kristin Fossum fra Green Focus, har ansvaret for gjennomføringen av sertifiseringsprosessene i Optimera. De har følgende å si om prosessen så langt:

– Etter implementeringen av Miljøfyrtårn-modellen har prosessen gått fort, med god bistand fra ansatte ute på anleggene. I tillegg til denne bistanden, er viktige faktorer for suksess at ledelsen i Optimera står samlet bak innføringen av miljøledelse, at de støtter prosessen med nødvendige ressurser, og at de er genuint opptatt av at alle anlegg skal måle sine miljøprestasjoner.

– Det blir spennende å følge utviklingen i miljøarbeidet videre. Lederne ute på anleggene ser at både miljøet og bunnlinja tjener på godt lokalt miljøarbeid.

 

FOTO øverst i saken: Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord // Optimera spiller en viktig rolle i det grønne skiftet som hovedpartner for mange tusen håndverkere, byggmestere, entreprenører og boligprodusenter. 90 av selskapets anlegg ble Miljøfyrtårn-sertifisert i løpet av året. Her overrekker ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa diplom til daglig leder Eirik Kristiansen i Montér Storslett.
Profilbilde av Knut Oscar Fleten

En bank så grønn at den takker nei til kunder: – Uvant

Bankdirektør Knut Oscar Fleten erkjenner at bedriften i det korte løp taper penger på å takke nei til kunder som ikke er grønne nok, men han er sikker på at avgjørelsen lønner seg i det lange.

– En bank som takker nei til kunder… Er ikke det litt rart?

– I utgangspunktet høres det rart ut, men vi er jo vant til å si nei også, bare på andre kriterier. Hvis det er for stor risiko, så takker vi nei, men nå takker vi også nei hvis miljøprofilen er for ugunstig. Det er nok uvant for lånekundene våre å bli møtt med det, erkjenner Knut Oscar Fleten, administrerende direktør i SpareBank 1 Hallingdal Valdres, men fortsetter:

– Hele samfunnet er i bevegelse, og finanssektoren må ta i et stort tak når det kommer til bærekraft. Miljøreisen koster de første årene, og resultatmessig har den hatt en negativ effekt, men jeg er helt sikker på at vi kommer til å tjene penger på sikt ved å velge denne retningen. Bærekraft og miljø er en trend som ikke kommer til å gå over.

Knut Oscar Fleten på elsykkel
GRØNNE ALTERNATIVER: Det er kanskje ikke så lett å se, men her sitter Knut Oscar Fleten på en elsykkel. Foto: SpareBank 1 Hallingdal Valdres.

Stakk av med pris

Fletens bank er norgesledende når det kommer til å satse grønt, og deres tiltak sørget nylig for at de gikk til topps i den anerkjente kåringen «Årets Miljøfyrtårn 2020», det for konsern og store virksomheter.

– Vi er utrolig stolte. Det inspirerer og forplikter, sier han.

– Da vi startet miljøreisen vår, så vi et behov for å dokumentere at det vi gjorde hadde faglig legitimitet. Da ble miljøsertifiseringen fra Miljøfyrtårn kjempeviktig for oss, forteller Fleten.

Det er bankens grønne produkter, og spesielt de grønne lånene, som sendte bedriften helt til topps i kåringen. Fleten sier stolt at de har «Norges beste miljølån til privatkunder som ønsker å ta gode og riktige miljøvalg».

– Har du eksempler på slike?

– Det er en del som bygger nytt, og da er det lettere å få lån om du tar valg som hever energikarakteren, men den store mengden lån går til eksisterende boliger. Det å bytte ut vindu, isolere mer… Alt dette som fører til lavere energiforbruk, er veldig viktig for oss, sier Fleten.

– Bare starten

For SpareBank 1 Hallingdal Valdres er dette så viktig at de har sagt nei til kunder som ikke viser nok bærekraft. Men å innvilge grønne lån, det gjør de.

Etter tredje kvartal for 2020 kunne banken rapportere om 250 mill. i grønne utlån, opp fra 70 mill. på samme tid i 2019. Det er en økning på over 3,5 ganger.

– Er dette en vekst du ser for deg at fortsetter?

– Det er en bra økning, men dette er bare starten. Vi har en utlånsportefølje på flere milliarder, og i utgangen av 2023 har vi som ambisjon at ti prosent av den skal være grønn. Da må vi opp mot milliarden i grønne lån, så vi må jobbe for å få kundene med oss, svarer Fleten.

Nærbilde av dame foran Sparebank 1 sine lokaler, som viser frem Miljøfyrtårn-sertifikat
GRØNN SATSING: Emma Thylander er ansatt som energi- og miljørådgiver. Foto: SpareBank 1 Hallingdal Valdres.

Tro på egen kompetanse

I tillegg til at banken setter seg interne mål ved hjelp av Miljøfyrtårn, har de også ansatt en egen energi- og miljørådgiver.

– Vi har støttet oss på, og støtter oss fortsatt på, ENOVA, men vi ønsket å bygge kompetanse internt slik at vi kunne sette egne krav i utlånsporteføljen.

I 2018 var det Emma Thylander som fikk den rollen. Hun er svært delaktig i arbeidet for å bli miljøfyrtårnbedrift og stolt over at bedriften nå er «Årets Miljøfyrtårn 2020».

– Det er et bevis på at alt arbeidet vi har gjort, får oppmerksomhet. Vi står midt i det grønne skiftet, og nå gjelder det å ikke stoppe. Vi har full fres fremover, sier Thylander i takketalen, og får støtte av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Les også: Grønne innkjøp og fordelene ved anbudskonkurranse

– Bank- og finansbransjen er en avgjørende brikke i å få fart i det grønne skiftet, sier Ytreberg, og legger til:

– Påvirkningskraften er stor, både gjennom eget eksempel, utlånsmønster og hvordan man bygger fondsporteføljen. Heldigvis ser vi at bankene tar mer ansvar og at grønne fond gir god avkastning.

BDO-logo som henger på vegg med panter i forgrunnen

Et viktig verktøy i verktøykassa

Rådgivings- og revisjonsselskapet BDO gleder seg over å være i mål med Miljøfyrtårn-sertifiseringen av hele virksomheten. Kontorer over hele landet har gjort en solid lokal miljøinnsats for at BDO i Norge som helhet skal bli enda mer bærekraftig.

– Med Miljøfyrtårn som miljøledelsessystem har vi fått på plass enda en viktig grunnstein i vårt interne bærekraftsarbeid. Jeg er veldig glad for at vi har kommet i mål som planlagt, på tross av et år preget av usikkerhet, sier Marte Bjelland, miljøfyrtårnansvarlig i BDO.

Portrettbilde av dame
Marte Bjelland, miljøfyrtårnansvarlig i BDO

Ringvirkninger

Hun mener en kunnskapsbedrift uten betydelig utslipp fra kjernevirksomheten også kan gjøre en viktig forskjell når det kommer til å redusere sine negative miljøeffekter. Ikke bare gjennom egne tiltak, men også gjennom positiv påvirkning på menneskers holdninger og tankemønster.

– Nå som vi innarbeider gode miljøvaner og økt miljøbevissthet på kontorene våre, øker sannsynligheten for å gjøre enkle og konkrete grep i hverdagen. Dette kan etter hvert forplante seg videre til hjem, familier, bekjente, kunder og partnere, som også påvirkes til å ta bedre miljøvalg, mener Bjelland.

Øker farten gradvis

Flere av BDOs kontorer har vært Miljøfyrtårn i flere år. Nå som hele virksomheten er sertifisert vil naturlig nok den samlede effekten, også av det som kan virke som små tiltak, bli enda større.

– I tillegg til innskjerpet policy for reise og innkjøp, og forbedringstiltak knyttet til arbeidsmiljø, har vi har innført mange lokale tiltak, eksempelvis regler for å skru av PC-ene for kvelden, lukke dørene for optimal ventilasjon, sikre lokale kildesorteringssystem osv. Selv om det kan virke som små tiltak hver for seg, oppnår vi alt i alt stor samlet effekt. Dessuten gjør det oss mer bevisste, og bereder dermed grunnen for større, mer krevende initiativer, forklarer Bjelland.

Hun mener BDO har et godt utgangspunkt for å lykkes med Miljøfyrtårnarbeidet, og andre bærekraftsinitiativer. Noe som blir viktig når BDO nå jobber med å systematisere også andre deler av bærekraftsarbeidet sitt.

– BDO har alltid jobbet for å gjøre en forskjell og har i mange år jobbet for bærekraftig utvikling på flere områder, både gjennom våre samarbeid med for eksempel Redd Barna og idretten, og gjennom vårt daglige virke som rådgivere og revisorer. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle vår forståelse og etterlevelse av sosiale- og miljømessige hensyn, og bærekraft har en sentral del av vår nye forretningsstrategi, sier hun.

Grunnlag for videre forbedringsarbeid

Bjelland kan videre fortelle at Miljøfyrtårn-sertifiseringen legger et godt grunnlag for å kunne jobbe systematisk med forbedringsarbeid, også fremover.

Miljøfyrtårns rådgiver for større organisasjoner og konsern, Kari Sæther Nilsen, mener sertifiseringen vil gi BDO store fordeler i fremtiden.

– BDO hadde allerede sertifisert noen av sine enkeltkontorer tidligere, så det var veldig gledelig at de nå gikk «all in» med en full sertifisering av hele virksomheten ved hjelp av Miljøfyrtårns hovedkontormodell. Det vil absolutt gi dem et nyttig verktøy for helhetlig miljøledelse, og for å jobbe kontinuerlig med grønn omstilling og gode miljøtiltak også i årene som kommer.

Stor omstillingsvilje

Sertifiseringsprosessen har funnet sted i 2020. I et år preget av stor usikkerhet og mange begrensinger, har de ansatte vist stor kreativitet og engasjement, og evne til å omstille seg.

– Vi hadde i utgangspunktet planlagt å gjennomføre selve sertifiseringen digitalt, noe som selvsagt var en stor fordel under pandemien. Likevel har det vært noen ekstra utfordringer oppi denne situasjonen, ettersom noen ting krevde mer tid og ressurser hos oss, alle var på hjemmekontor og ingen kunne reise, ei heller under forberedelsene. Kontorene tok likevel skikkelig tak og viste at de virkelig ville ta dette i mål!

Miljøsjef i Vinmonopolet sitter på en benk ute

– Målet er en mer bærekraftig vinverden

På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.

– Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

Interne miljørutiner

Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.

– Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.

Dame som stabler vinflasker i hyller på Vinmonopolet
Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Åtte miljøhelter

For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.

– Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.

Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.

– Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.

Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.

– Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Derfor lanserte ordningen nye verktøy og sertifiseringskriterier for handelsbedrifter i år. Disse skal gjøre bedriftene i stand til å påvirke verdikjeder i langt større grad.

Tunge glassflasker

Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.

Vinflasker i vinkjeller

– I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.

Vinflasker med pant

Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.

– Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.

Bilder av tre flaskeetiketter med beskrivelse
Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Ned 40 % innen 2030

Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.

– Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.

Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.

– Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.

OM VINMONOPOLET:

  • Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
  • Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
  • I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
  • Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).
Dame foran Barnas Hus butikk

Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus

Barnas Hus opplever økte kundekrav, og tror Miljøfyrtårn-sertifiseringen vil bli lagt merke til.

 – Det var både etiske og moralske grunner til at vi ønsket å gjennomføre en Miljøfyrtårn-sertifisering. Vi hadde også som mål å være først ute i vår bransje, og det har vi klart, sier HR-sjef Fride Lea i barneutstyrskjeden Barnas Hus.

Det å kunne imøtekomme kundenes forventninger var også avgjørende for å igangsette et systematisk og helhetlig miljøarbeid.

– Vi har en målgruppe som er veldig miljøbevisst. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus Alna.

Han tror helt klart at selskapets dokumenterte bærekraftsfokus og Miljøfyrtårn-sertifisering påvirker butikkens konkurransekraft.

– Vi ønsker å vise at vi har en bevissthet rundt miljøvern, og at vi jobber med bærekraft i daglige rutiner og med hele driften av selskapet.

– Vårt mål er å drive så bærekraftig som mulig og minimere vårt fotavtrykk, både her hjemme og i de områdene vi produserer varene våre Vi må ta vår del av ansvaret for å ta vare på planeten til de som skal overta den. Det finnes ingen planet B, legger Lea til.

En mann som står i en klesbutikk
MILJØBEVISST MÅLGRUPPE: – Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Økt engasjement og stolthet

Da Barnas Hus hadde sin årlige strategisamling i 2018, ble det besluttet at selskapet skulle ha noen tilleggsverdier som var knyttet til bærekraft.

Nærbilde av dameansikt
HR-sjef Fride Lea i Barnas Hus (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

– Vi ønsket å være et godt eksempel. Vi ville bidra til å forme den bransjen vi er en del av. Derfor bestemte vi oss for å miljøsertifisere Barnas Hus, forteller Lea.

– Vi syntes Miljøfyrtårn var en veldig bra miljøsertifiseringsordning å gjøre dette med. Vi opplevde at deres sertifisering var veldig godt rettet mot hva vi kunne gjennomføre, sier hun. Dermed satte ledergruppen i gang med den betydelige prosessen med å sertifisere alle kjedens 26 butikker, samt nettbutikk.

– Å bli Miljøfyrtårn-sertifisert har vært et ganske stort prosjekt, innrømmer HR-sjefen.

Sertifiseringen innebærer blant annet å anskaffe dokumentasjon, endre avtaler med leverandører og endre både ansattes og lederes rutiner. For å gjennomføre sertifiseringen på en smidig måte, ble det bestemt å jobbe med to pilot-butikker først, deretter rulle ut nye rutiner og prosesser til resten av butikkene. Med god hjelp fra en dyktig miljøfyrtårnkonsulent, ble de guidet gjennom prosessen på en svært god måte, og kom i mål på fastsatt tid. Men Lea kan fortelle at prosessen med å sertifisere en så stor kjede, krever en del av de ansatte. Mange må endre rutiner og jobbe på en annen måte, og det kommer på toppen av en allerede hektisk arbeidsdag. Men etter hvert som selskapet var godt i gang, økte engasjementet.

– Vi har mange engasjerte ansatte, de fleste har jobbet i selskapet i flere år. Jeg tror de ansatte er veldig stolte av at vi har fått til dette her, sier Lea.

Dame kikker på klær i butikk
STOLTE MEDARBEIDERE: Thale Rand er stolt av å jobbe i en butikkjede som tar miljøet på alvor. Hun jobber i en av Barnas Hus aller største butikker på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Grønne forretningsmuligheter

Tidligere i år høynet Miljøfyrtårn sertifiseringskriteriene for handelsbransjen. Hensikten er å sette større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Disse kriteriene vil gjelde når Barnas Hus skal re-sertifisere seg om halvannet år, men Lea kan fortelle at selskapet allerede er i gang med prosjekter for å levere på de nye kriteriene, og flere planer er på vei.

– Vi er svært opptatt av gjenbruk og at produktene våre skal vare så lenge som mulig. Derfor har vi blant annet vårt eget verksted hvor vi tilbyr kundene våre hjelp til å reparere klær, barnevogner og bilstoler, forteller Fride Lea. Videre har Barnas Hus satt opp et program for å samle inn brukte Beckmann-skolesekker som de gir videre til Fattighuset, så barn fra familier med dårlig råd kan få gode skolesekker. Barnas Hus sender også årlig klær til barnehjem via SAS sitt Julefly.

– Vi får stadig nye ideer. Sånne ideer gir ofte enda flere ideer. Så vi jobber veldig aktivt med dette i hele salgsapparatet vårt, forteller hun.

Effektivisert drift

Lea legger til at prosessen med å Miljøfyrtårn-sertifisere selskapet har tvunget gjennom en bevisstgjøring av en del rutiner som tidligere har gått på auto-pilot. Dette har ført til at en del prosesser og dokumenter har blitt digitalisert, som dermed også har effektivisert hverdagen en hel del.

– Vi har implementert elektroniske løsninger for å møte kravene for å forenkle hele driftsapparatet vårt. Blant annet har vi implementert et elektronisk HMS-system og avvikssystem, elektronisk dokumentarkiv, elektronisk personalhåndbok, e-læringsplattform og vi har laget en elektronisk driftshåndbok, sier hun.

– Med andre ord har dette vært en helt åpenbar vinn-vinn-situasjon, legger hun til.

Dame kikker på klær i butikk
NYE RUTINER: Hverdagen til Karen Lopez er blitt litt annerledes etter at Barnas Hus ble miljøsertifisert, men visse rutiner er blitt digitalisert og dermed også mer effektive enn før. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

FAKTA: 

  • Barnas Hus er Norges største faghandel innenfor klær og utstyr til barn og baby.
  • 26 egeneide butikker i Norge, fra Kristiansand i sør – til Tromsø i nord.
  • Omsetning på 600 millioner.
  • 325 medarbeidere, fordelt på 170 årsverk.
  • Produserer sitt eget varemerke, Reflex.
  • Eies av HTS-gruppen
innendørs treningssenter

– Miljøtiltak er som trening: målrettet innsats gir resultater! 

Treningskjeden EVO har ikke bare tatt et aktivt grep i kampen mot antidoping og kroppspress; nå har den proaktive aktøren også tatt grep om miljøet – som første Miljøfyrtårn-sertifiserte kjede i bransjen! 

Portrett Morten Hellevang
Administrerende direktør i EVO, Morten Hellevang

– Vi i EVO er opptatt av å ta samfunnsansvar. Det ligger i vårt DNA. Derfor er vi veldig stolte over å være den første større kjeden i Norge som nå er Miljøfyrtårn, fastslår administrerende direktør i EVO, Morten Hellevang.

Krevende men nødvendig 

Den fortvoksende kjeden er nettopp i mål med å sertifisere alle sine 40 sentre rundt om i Norge. Ved hjelp av Miljøfyrtårns hovedkontormodell kunne en del av sertifiseringsarbeidet gjøres sentralt. Det var likevel en arbeidskrevende prosess å Miljøfyrtårn-sertifisere hele kjeden, men helt nødvendig, og svært nyttig, ifølge Hellevang.  

– Vi har fått god oppfølging underveis i arbeidet, og det har gjort at vi har kommet i mål på fastsatt tid. Miljøfyrtårn-ordningen dannet et rammeverk som gjorde at vi både måtte kartlegge status i dag, og samtidig stille krav til konkrete forbedringer. På denne måten oppnådde vi å bli mer bevisste, og vi tvinges til å jobbe kontinuerlig med å bli bedre. 

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser treningskjedens engasjement og handlekraft:  

– Vi trenger foregangsaktører som EVO, som viser vei til en renere, sunnere og mer bærekraftig bransje. På samme måte som de har tatt standpunkt til doping og kroppspress, viser de nå at de mener alvor når det gjelder klima og miljø, og de tar aktivt grep for å møte morgendagens krav. De har nå alle forutsetninger for å lykkes med grønn omstilling! 

Viktig for forbrukerne

Både EVO og deres medlemmer har tatt et aktivt valg om å trene for å takle hverdagens utfordringer. De vet av erfaring at det å begynne med små endringer, kan på sikt føre til store forandringer. 

– Miljøtiltak er som trening: målrettet innsats gir resultater! Ved at vi i EVO kan gjøre litt og litt hver dag for å redusere de negative miljøeffektene våre, vil forhåpentligvis gi oss lønnsomme resultater på sikt. Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjør at vi blir enda mer bevisste rundt bærekraft, og det har stor betydning internt for hvordan vi prioriterer. Vi tror også bærekraft vil bli enda viktigere for forbrukere etter hvert. Noen vil nok foretrekke oss fremfor andre, nettopp fordi vi har tatt et klart standpunkt og forpliktet oss til å jobbe aktivt med å bli bedre de kommende årene. Vi har lært mye underveis, og blitt langt mer bevisste på vårt forbedringspotensial. 

innendørs treningssenter
Hos EVO trener man i økovennlige, rene og moderne lokaler. FOTO: EVO

Brukte koronatiden til sertifisering 

For EVO og resten av treningssenterbransjen førte koronapandemiens utbrudd til en helt ekstraordinær situasjon, med full nedstengning etter få timers varsel fra myndighetene. Heldigvis for EVO var de godt i gang med sertifiseringsarbeidet.  

– Når det verste sjokket rundt nedstengningen hadde lagt seg, fant vi tid og rom for å arbeide aktivt med å komme i mål. Parallelt arbeidet vi med smittevernreglene sammen med resten av bransjen, slik at vi skulle være godt rustet den dagen vi fikk åpne igjen. Korona har gjort at det har vært litt lettere å allokere tid til arbeidet. 

Men det å bli sertifisert som Miljøfyrtårn er viktig helt uavhengig av pandemien, påpeker Hellevang avslutningsvis: 

 – Vi oppfordrer alle andre kjeder innen vår bransje til å gjøre denne jobben! 

FOTO: EVO

 

 

 

Mann som fyller biodrivstoff på lastebil

Aksepterte milliontap for å bli grønnere

Norges største blomsterkjede har gjort store grep for å bli mer miljøvennlige. I tillegg til å spare verden for utslipp og forurensende plast, er Mester Grønn sikre på at tiltakene vil fortsette å gjøre dem konkurransedyktige.

– Dette kommer til å bli lønnsomt på sikt, og noe vi må gjøre. Jeg tror de som ikke tar slike grep kommer til å forsvinne om noen år, sier Henrik Jagland, miljøsjef i Mester Grønn.

Mester Grønn ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn 2019 blant konsern og store virksomheter.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier Mester Grønns fremoverlente og dyktige ledelse har en stor del av æren for grepene selskapet har tatt.

– Mester Grønn har klare mål og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og de har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter. Prisen som Årets Miljøfyrtårn 2019 er vel fortjent, sier Ytreberg.

MAnn som trekker stativ med blosmter
Gjenbruksseilet kutter Mester Grønns bruk av plast betraktelig.

– Kan ikke drive med mikroplast

Jagland forteller at Mester Grønn er veldig glade for utmerkelsen, men at de absolutt ikke er ferdige med å bli enda grønnere.

Blant tiltakene de har gjort så langt har vært å kvitte seg med glitter, som lenge har vært en viktig vare i blomsterbransjen rent visuelt.

– Glitter er mikroplast som ender rett i havet. Når det faller av juletrær og blomster ender litt opp i støvsugeren, men det aller meste tas opp i vaskevann og blir skylt ut i havet. Fisken er også veldig glad i ting som glitrer, så den får mye av det i seg. Derfor tok vi grep og startet utfasingen av varer med glitter. I julen som var kuttet vi 200.000 varer med glitter, og det merket vi veldig godt på salget. Det er snakk om millionbeløp, men det må vi ta. Vi kan ikke drive med mikroplast.

Les også: Slik løser Mester Grønn utfordringen norske kirkegårder byr på

Blomsterbransjen bruker også svært mye plast under transporten fra lager til butikk, men Mester Grønn har funnet en måte der de årlig sparer 30 tonn plast. Dette innebærer bruk av såkalte «gjenbruksseil» i stedet for vanlig engangsplast rundt blomsterhyllene.

– Og så har vi gått bort fra å frakte blomster og planter i engangsbøtter til butikkene. Nå regner vi med å bruke dem 5-7 ganger før de sendes tilbake til produsenten og resirkuleres. Dette gjør at vi bruker flere millioner færre plastbøtter i året, og små tiltak som dette ender med å få stor betydning, sier Jagland.

Bilde av rød juleblomst med glitter
Mester Grønn er i ferd med å fjerne alle produkter med glitter i sine butikker.

Kutter utslippene med 65 prosent

Også Mester Grønns transport gjøres nå med langt mindre utslipp enn før, etter at de gikk over til annen generasjons fornybart drivstoff, som utvikles av planter.

– 90 prosent av transporten vår i 2019 ble kjørt med dette drivstoffet, og det betyr en reduksjon i utslipp på rundt 65 prosent. Vi skulle gjerne hatt enda bedre alternativer, enten biler på strøm eller hydrogen, men det er ikke mulig ennå, forteller Jagland.

Men det aller største grepet er tatt på hovedkontoret i Lier, rundt halvtimen utenfor Oslo. Der har Mester Grønn energioptimalisert bygget så de kan lagre energi i berggrunnen og hente varme eller kulde ut fra hva de trenger.

– Nå bruker vi bare en tredjedel av energien vi gjorde tidligere, sier Jagland fornøyd.

Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn, forteller at selskapet har en forpliktelse til å være så klimavennlige som mulig.

– Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den, og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene.

– Trenger slike grønne pådrivere

Det er slike tiltak som gjør Ytreberg blir stolt over at Mester Grønn er en representant for Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– De bidrar virkelig til å dytte resten av bransjen i riktig retning. Slike grønne pådrivere trenger Norge for å oppnå grønn omstilling, sier hun.

Jagland legger til at å gjennomføre sertifiseringen til Stiftelsen Miljøfyrtårn for hele selskapet har hjulpet Mester Grønn på veien mot en grønnere hverdag.

– Det vi får igjen for sertifiseringen er at noen andre passer på deg og dytter deg i riktig retning. Jeg tror at innen noen år må man ha sertifisering for å kunne drifte, så å gjennomføre sertifisering er det beste og enkleste rådet jeg kan gi, avslutter Jagland.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Dame og mann fstår foran bygning

Norges største byggevarekjede blir Miljøfyrtårn

Med 200 utsalgssteder, inkludert kjente varehus som Montér, Optimera Proffsenter, Flisekompaniet og Hansmark, skal Optimera ytterligere forsterke satsingen på miljøtiltak og bærekraft.

– Etter å ha jobbet med miljøtiltak i flere år trengte vi å systematisere tiltakene og bedre kontrollen, sier miljøansvarlig i Optimera, Odd Treffen.

Han er svært stolt over å være i mål med første milepæl: å sertifisere byggevarekjedens hovedkontor i Oslo. I løpet av året skal 157 av avdelingene i gang med den omfattende, men nødvendige og viktige sertifiseringsprosessen.

– Miljøfyrtårn har gjort det lettere for oss å strukturere miljøarbeidet vårt. Nå har vi fått helhetlig kontroll om blant annet avfallshåndteringen, transportrutinene, og ikke minst innkjøpspraksisen vår. Leverandørene våre vil nok merke store endringer, ikke minst hva gjelder emballasje. Det ligger stort potensiale i å redusere plastbruken, sier Treffen.

Bærekraft er lønnsomt

Prosessen med å sertifisere hovedkontoret har vært svært nyttig og lærerik, ifølge Treffen.

– Det er mange kriterier å oppfylle, som har tvunget oss til å tenke nytt og forandre våre rutiner. Nå erfarer vi at dette både forsterker våre miljøtiltak og gir en positiv resultateffekt. Dette motivere til flere tiltak – det er faktisk lønnsomt å drive bærekraftig, påpeker Treffen.

Kari Sæther Nilsen, rådgiver for større organisasjoner og konsern i Miljøfyrtårn, mener Optimera vil få stort utbytte av sertifiseringen:

– Det svært gledelig at Optimera har valgt å bruke Miljøfyrtårns system for å jobbe helhetlig med miljøledelse. Ved å sertifisere hele kjeden kan alle avdelingene jobbe kontinuerlig med å redusere sine lokale miljøpåvirkninger, i samsvar med kjedens overordnede miljømål. Det vil gi gode muligheter til å iverksette effektive miljøtiltak, som forhåpentligvis fører til besparelser.

Økt engasjement

En annen bonus fra sertifiseringen er økt engasjement og miljøbevissthet i organisasjonen.

– Nå melder ansatte fra om ideer og løsninger til forbedringer, på alt fra hvordan vi kan øke kildesorteringen, emballere mer optimalt og bruke mer miljøvennlige produkter, til hvordan vi kan redusere bruken av papir. Det er viktig at alle får være med på gjennomføringen. Det skaper eierskap og motivasjon på veien videre, forteller Treffen.

Økte forventninger

Optimera merker langt større fokus på miljø og bærekraft, særlig fra entreprenører og offentlige virksomheter. Økte forventninger fra forbrukere er også grunnen til at bærekraftsansvarlig i Virke, Camilla Gramstad, oppfordrer alle bedrifter til å implementere miljøledelse.

– At næringslivet tar miljøansvar har en enorm betydning i det grønne skiftet. Når en betydelig aktør som Optimera satser på bærekraft gjennom Miljøfyrtårn-sertifisering, gir det positive signaler, samtidig som de viser at de er fremoverlente og ansvarlige. Fremtidens vinnere er de virksomhetene som integrerer bærekraft i sin forretningsmodell og strategi, sier Gramstad.

Treffen mener det i takt med det stadig sterkere klimafokuset, er helt avgjørende å få orden i eget hus.

– Vi har ikke råd til å ikke gjøre noe. Med en Miljøfyrtårn-sertifisering på plass kan vi trygt fremvise bevis på at vi jobber med klima og miljø. Samtidig som det skjerper oss i det daglige arbeidet og til å fortsette å bli bedre. Det er positivt både for oss og for våre miljøbevisste kunder, og gir trygghet til alle parter, avslutter Treffen.

PHOTO: Odd Treffen og Kari Sæther Nilsen foran hovedkontoret til Optimera.
Haug med blomsterkranser etter gravferd Haug med blomsterkranser etter gravferd

Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring

Et samarbeid noe utenom det vanlige har ført til at den Miljøfyrtårn-sertifiserte  blomsterkjeden, Mester Grønn, nå tar grep for å få bukt med en miljøutfordring de færreste tenker på i det daglige.

For ifølge administrerende direktør i Mester Grønn, er håndtering av blomster etter begravelse en stor miljøutfordring for gravferdsetatene rundt om i landet. Derfor lanserer kjeden, i samarbeid med Gravferdsetaten, 100 % nedbrytbare begravelsesprodukter.

– Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter inneholder både plast og ståltråd, forteller administrerende direktør i Mester Grønn, Erling Ølstad.

Ifølge Ølstad fører det til at gravferdsetatene får ansvar for en stor sorteringsjobb i etterkant av begravelser, og de sitter igjen med en stor andel restavfall.

– I tillegg ødelegges komposteringsutstyr av ståltråd og plasttråd, som er vanskelig å plukke ut av produktene, fortsetter han.

Når Mester Grønn i disse dager lanserer et plastfritt og mer miljøvennlig alternativ til blomsterbinding, som samtidig tilfredsstiller blomsterkjedens krav til kvalitet, må det kunne kalles en verdensnyhet.

– Vi er veldig stolte over hva vi har fått til, understreker Ølstad.

Tradisjonelt sorgbinderi med plast og ståltråd
Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter har tradisjonelt blitt laget med materialer av plast og ståltråd. Nå tar Mester Grønn grep for å skape endring i bransjen.

Klar beskjed fra toppsjefen

Den miljøengasjerte direktøren er kjent for å være tydelig på tiltakene som skal gjøres, og på de ambisiøse målene som skal nås. Så da Ølstad utfordret internt var budskapet enkelt: Utviklerne hos Mester Grønn fikk klar beskjed om å løse miljøutfordringene med sorgbinderi.

Ifølge miljøsjef i Mester Grønn, Henrik Jagland, viser grepet at tydelig miljøledelse kan flytte etablerte bransjestandarder.

– Samtidig stimulerer det til innovasjon og utvikling av nye fremtidsrettede løsninger, understreker Jagland, og trekker fram Miljøfyrtårn som en viktig bidragsyter i prosessen.

– Vi har fått god hjelp av Miljøfyrtårns konkrete verktøy og miljøledelsessystem, fortsetter Jagland.

Han gleder seg like mye som Ølstad over den miljøvennlige nyheten, som ble lansert i desember 2019.

Gravkrans som er 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket
De nye gravkransene fra Mester Grønn er laget av 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket.

Hva er 100% nedbrytbart sorgbinderi?

  • Hvert år gjennomføres det rundt  3700 gravferder i Oslo (kilde: Gravferdsetaten), og blomster er en viktig del av seremonien.
  • Større sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter, utføres med en binderiteknikk som krever et underlag for å få ønsket form og utførelse. Hittil har disse underlagene vært laget av plast, og det brukes plasttråd eller ståltråd for å feste blomster og silkebånd.
  • Produktene kan nå lages på et underlag av naturmaterialene halm og mose. Mosen er restavfall fra moseproduksjon som ellers ikke ville blitt utnyttet. Blomstene festes til underlaget med naturtråd. Silkebånd til en siste hilsen er også laget av biologisk nedbrytbart materiale, og båndet festes til produktet med en trepinne. Det vil si at hele produktet kan komposteres.
  • I tillegg til sorgbinderi, er all gravpynt fra Mester Grønn laget 100 % nedbrytbare materialer. Produktene har en tydelig merking som vil gjøre sorteringen enklere for de ansatte i Gravferdsetaten.
  • Det vil ta noe tid å få stor nok produksjon av nedbrytbare underlag til å dekke alle leveranser, men på sikt er målet at alt sorgbinderi Mester Grønn tilbyr skal være 100 % nedbrytbart.
  • Produktene vil selges i alle Mester Grønns butikker over hele landet og i nettbutikken.

Kultur for grønn omstilling

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg trekker fram Mester Grønn, med Erling Ølstad i spissen, som et prakteksempel på hvordan lykkes med forankring av miljøledelse og miljøtiltak.

– Med en fremoverlent toppledelse setter Mester Grønn miljø på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter, slik som nedbrytbart sorgbinderi, sier Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Siden oppstarten i 1983 har Norges største blomsterkjede, Mester Grønn, hele tiden hatt miljø i fokus. Likevel var det først etter at kjedens 129 butikker ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, at de fikk på plass en mer effektiv og systematisert miljøledelse. Det har gjort det enklere å kommunisere og forankre miljøarbeidet bredt ut i organisasjonen.

– Mester Grønn har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen. Nå har miljøsatsingen begynt å bære grønne frukter, mye takket være en engasjert toppledelse med klare mål, som har involvert alle ansatte i miljøarbeidet, understreker Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Mester Grønns miljøtiltak:

  • Kjeden har tatt i bruk gjenbruksseil istedenfor svøpeplast på cirka 80 % av transporten. Besparelsen er i overkant av 30 tonn svøpeplast i året.
  • Hovedkontoret med terminalen, som leverer varer til hele butikkjeden, er geotermisk oppvarmet, med 21 brønner, og leverer i tillegg fjernvarme til nabobygget på 22.000 kvm. Neste år installeres solceller på taket.
  • Samtlige ansatte har gjennomført miljøkurs, og samtlige nyansatte pålegges å ta kurset.
  • Hver butikk har valgt sin egen kontaktperson for miljø, og gjennomfører to miljømøter hvert år hvor lokale tiltak besluttes.

Miljøvennlige juleblomster

Nå som julen nærmer seg har den Miljøfyrtårn-sertifiserte blomsterkjeden tatt grep for å tilby kundene miljøvennlig dyrkede juleblomster, slik som azalea, tulipaner, roser, orkideer og julerose (helleborus), og blomster uten glitterpynt.

– Av miljøhensyn har Mester Grønn tatt et valg om ikke å selge blomster med det tradisjonelle glitteret denne julen, fordi glitteret inneholder mikroplast. Blomstene får derfor skinne i kraft av seg selv – helt uten glitter, forteller Jagland.

Ekstra ansvar

Med den hektiske handleperioden vi nå er inne i, med innkjøp av både gaver og blomster, mener Ølstad det er ekstra viktig å være bevisst sitt miljø- og samfunnsansvar.

– Både virksomheter og individer må gjøre det de kan for å sette et så lite fotavtrykk i naturen som mulig. En av vår tids store miljøutfordringer er avfall og ikke-bærekraftig bruk av ressurser.  Avfall på avveie ødelegger naturen rundt oss, og naturressursene spises opp. Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

 

Mann som jobber på lager Mann som jobber på lager

Kuttet ned på strøm og søppel – sparte betydelige beløp

Gjennom relativt enkle miljøtiltak har Maxbo Sinsen spart store beløp. Nå skal hele byggevarekjeden miljøsertifiseres.

Maxbo eies av Løvenskiold Handel AS, som er en del av Løvenskiold Vækerø. De har en over 370 år gammel historie, hvor vekst og langsiktighet har stått sentralt.

Siden oppstarten for 25 år siden har byggevarekjeden vokst i både omfang og størrelse og teller nå nærmere 70 varehus over hele landet, for både proff- og privatkunder.

Det første Maxbo-varehuset ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede i 2011. I løpet av årene som fulgte ble alle varehusene med stor andel Proffkunder sertifisert. Det skjedde i stor grad etter ønske fra kundene, forklarer Heidi Lyngstad, miljøsjef i Løvenskiold Handel.

 – Det er ingen tvil om at etterspørsel i markedet har vært med å drive frem sertifiseringen. Flere av våre Proffkunder er sertifiserte selv, eller jobber for byggherrer som krever at leverandørene og underleverandører skal være miljøsertifiserte. Ved å være Miljøfyrtårnsertifisert forplikter du deg til å etterspørre og jobbe for at flest mulig av dine samarbeidspartnere har et miljøledelsessystem.

Kuttet ned på søppel og strøm, sparte store summer

Håvard Halvorsen er driftssjef på Maxbo Sinsen, en av de første avdelingene i Maxbo som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Han forteller at sertifiseringen bunnet i et ønske om å være relevante for kundene, men trekker også frem andre fordeler:

Siden sertifiseringen i 2012, har varehuset spart betydelige beløp på ulike miljøtiltak. Blant annet har bytte til LED-lamper i butikken, trelasthallen og på fasaden ført til lavere strømforbruk.

– Siden vi ble sertifisert som Miljøfyrtårn har vi hatt et miljøfokus i alt vi har gjort av oppgraderinger, og tiltakene vises i budsjettet – i positiv forstand. Gjennom relativt enkle grep har vi spart store summer siden vi ble miljø-sertifisert, sier Halvorsen.

I tillegg til strømbesparelse har en mer systematisk avfallssortering ført til mindre utgifter for byggevarehandelen.

Bare i løpet av de syv årene Maxbo Sinsen har vært Miljøfyrtårnsertifisert, har butikkens sorteringsgrad gått fra 46% til hele 85%, og det til tross for at omsetningen er blitt høyere med flere varer – og dermed mer avfall – i omløp.

– Papp og plast blir komprimert slik at avfallsselskapet kan kjøre med fullere biler, og sammen med treverk og metall blir disse fraksjonene sortert ut og gjenvunnet. Bortsett fra farlig avfall, som er dyrt uansett, er restavfall det dyreste søppelet man kan levere. Det å få andelen restavfall så lav som mulig er derfor et av mange tiltak som er bra både for miljøet og budsjettet, forklarer han.

Godt mottatt hos kundene

Et av de mer synlige tiltakene på Maxbo Sinsen er imidlertid de nye transportmidlene som tilbys kundene. Tidligere lånte butikken kun ut biltilhengere, men i dag kan kundene også enkelt frakte byggematerialer, malespann og utstyr på elektriske lastesykler, eller i elektrisk varebil.

– Jeg har tidligere hatt kunder som har gått på trikk og buss med både planker og dører. Elsyklene tåler hele 125 kg med last, og er blitt godt mottatt i nærmiljøet. Med en sterk el-motor trenger man heller ikke være Thor Hushovd for å hente varer på Maxbo Sinsen.

Maxbo-Elbil som står parkert
På Maxbo Sinsen kan kunder leie både el-sykler og elektriske varebiler til frakt av varer.

Halvorsen forklarer at sertifiseringen har ført til at de ansatte er blitt mer bevisste i hvordan de driver byggevarehandelen. Selv er han overbevist om at de grønne tiltakene lønner seg – på alle måter.

– Man kan velge å lukke øynene for det som rører seg i samfunnet og stille seg selv utenfor, men det er ikke det smarteste, hverken for bedrifter, privatpersoner eller miljøet. 

Mange fordeler

Daglig leder av Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, applauderer Maxbos miljøtiltak og trekker særlig frem avfallsorteringen som viktig.

– Som en ledende aktør har det stor betydning at Maxbo går foran og viser vei for andre. En av hovedutfordringene innen byggevarebransjen og handel generelt, er nettopp avfall, og spesielt avfall på avveie, sier hun.

Ytreberg forteller at det er mange fordeler for norske bedrifter som blir Miljøfyrtårn-sertifisert. I tillegg til økonomisk lønnsomhet, har hun sett hvordan miljøsertifisering bidrar til å bygge stolthet i bedrifter.

– Ved å jobbe mot konkrete mål vet de ansatte at de er med og utgjør en forskjell. Det kan bidra til mer fellesskap og et bedre arbeidsmiljø.

Det rette verktøyet

Nylig ble det bestemt at alle Maxbos varehus og logistikksentre skal Miljøfyrtårnsertifiseres, og at dette skal skje innen utgangen av 2021.

Som virksomhet og aktør ønsker Løvenskiold Handel – med Maxbo i spissen – å være en pådriver i det grønne skiftet, både ved å feie for egen dør gjennom tiltak i driften, og ved å hjelpe kundene å velge de beste og mest miljøvennlige løsningene.

– Men for å lykkes må man ha et verktøy, og noen som kan gjennomføre og opprettholde et momentum. Miljøfyrtårn rigger oss for å gjøre nettopp dette. Det hjelper oss å jobbe mer systematisk med miljø og bærekraft, forklarer Heidi Lyngstad.

– Et eksempel på hvordan det vil bli enklere for kundene er miljøfiltre, som er like rundt hjørnet, Disse vil gjøre det lettere å finne frem til de miljøvennlige produktene og de leverandørene som jobber systematisk med miljøforbedringer.

– En kombinasjon av pisk og gulrot

Å være sertifisert som Miljøfyrtårn innebærer helt konkret at Løvenskiold Handel, og gjennom det, alle Maxbos varehus, har forpliktet seg til kontinuerlig å jobbe med forbedringer innen avfallshåndtering, transport, energi, innkjøp og arbeidsmiljø.

– Det krever at vi lager årlige handlingsplaner, setter oss mål og gjennomfører tiltak for å nå målene. Vi blir resertifisert hvert tredje år, og da vet folk at det kommer noen og kikker oss i kortene. Det er en slags kombinasjon av pisk og gulrot – som fungerer, sier Lyngstad.

En måling fra Respons Analyse viser at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter. Ønsker du å sertifisere din bedrift eller organisasjon? Slik kommer du i gang.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

 

Barn i barnehagen står oppstilt og holder frem Miljøfyrtårn-diplom Barn i barnehagen står oppstilt og holder frem Miljøfyrtårn-diplom

Baner vei for Miljøfyrtårn-sertifisering i barnehagesektoren

Miljøfyrtårn og barnehagestiftelsen Kanvas har samarbeidet for å gjøre det både enklere og mer relevant for barnehager å sertifisere seg som Miljøfyrtårn.

Noen tidligere barnehagekriterier er fjernet, mens det nå er lagt mer vekt på det miljøpedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Ett av hovedmålene er å vekke barnas nysgjerrighet, utforskertrang og lyst til å lære.

– Vi ønsker å takke Kanvas for å ha bidratt aktivt til Miljøfyrtårn-ordningen gjennom å være med i utvikling av nye barnehagekriterier, og for at de har vært med å sette barna i sentrum for miljøarbeidet i barnehagen. Barna er fremtiden og det er avgjørende å gi kunnskap og skape engasjement for bærekraft allerede i barnehagealder. Og så er det viktig å huske at barns nysgjerrighet utfordrer også oss voksne. De stiller gode spørsmål om våre vaner og krever at vi skal ta vare på kloden, sier daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Har sertifisert 66 Kanvas-barnehager

I denne prosessen har både Kanvas sitt hovedkontor og alle de 66 barnehagene blitt Miljøfyrtårn-sertifisert gjennom hovedkontormodellen, som innebærer at man flytter en del av rapporteringen til hovedkontoret, slik at barnehagene i større grad kan fokusere på miljøpedagogikken med barna.

Barn og voksne står og ser på jordkasse
Barna Sofie Ciri Duskova, Oda Voll, Norah Sheriffdeen, Mariam Moradi, Guydag Kamanda, Emrik Asskildt Ombudstvedt, sammen med Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn og Guri Melby fra Venstre. FOTO: Kanvas

– Hovedkontormodellen gjør sertifiseringen enklere for alle parter, samtidig som de ansatte i barnehagene kan bruke mer av tiden sin på miljøarbeidet med barna og arbeidsmiljøet i barnehagen, sier miljøansvarlig i Kanvas, Leif Roberg.

Etter inspirasjon fra Vinmonopolet har Kanvas utviklet sitt eget digitale miljøovervåkningssystem som gjør både rapporteringen og oppfølgingen av de ulike parameterne enklere for både hovedkontoret og barnehagene.

– Vi ønsker å gratulere Kanvas med Miljøfyrtårn-sertifisering av alle barnehagene. Innsatsen som er lagt ned for å ta et helhetlig miljøansvar er imponerende. Det er flott å se måten Kanvas jobber med miljøet sammen med barna og løfter det miljøpedagogiske arbeidet. Vi håper barnehager rundt om i landet lar seg inspirere av dette, sier Ytreberg.

– Det har vært veldig givende å samarbeide med Miljøfyrtårn om dette prosjektet, og forhåpentligvis har vi bidratt til at veien har blitt lettere for andre barnehageaktører som ønsker å redusere sitt fotavtrykk og utvikle miljøarbeidet i barnehagen, legger Roberg til.

Øver seg på miljøbevisste valg

Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn, Venstre-politiker Guri Melby, daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann, og miljøansvarlig i Kanvas, Leif Roberg, var på besøk i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage på Mortensrud i Oslo for markering av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Barn prater med voksne i barnehagen
Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn følger engasjert med når barna i Rugdshøgda Kanvas-naturbarnehage forteller om hvordan de tar vare på miljøet. Fra venstre: Mariam Moradi, Emrik Asskildt Ombudstvedt, Oda Voll, Sofie Ciri Duskova og Stine Wennberg Vintervoll. FOTO: Kanvas

– Miljøbevisstgjøringen ligger i de små tingene. I naturbarnehagen er barn og ansatte ute nesten hele dagen, og bruker nærmiljøet hver eneste dag. De yngste barna sover ute i sovepose og de lager varmmat ute på bålet. Både barn og ansatte øver seg på å ta daglige, miljøbevisste valg. Barna er flinke til å passe på de voksne, forteller Guro Lund Eriksen, daglig leder i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage.

– De slukker lyset når de går ut av et rom, og forsøker å kaste så lite mat som mulig. Det gjelder å forsyne seg litt av gangen. Vi kaster selvfølgelig ikke søppel i naturen, men plukker med oss det søppelet de finner når vi er på tur. Søppelet henger vi opp på «søppelveggen» i barnehagen, så både barn, ansatte og foreldre kan se hvor mye søppel som blir kastet i naturen. Vi kildesorterer søppelet sammen med barna, og de eldste barna i barnehagen har ansvar for å kaste glass og metall én gang i uken. Noe emballasje, som f.eks. plastkorker, blir brukt til formingsaktiviteter. Og så gjennomfører vi eksperimenter, som f.eks. å grave ned ulik type søppel for å se hvor lang tid det tar før det brytes ned.

Barn og voksne ser på søppelveggen i barnehagen
Barna i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage viser Venstre-politiker Guri Melby søppelet de har funnet i nærområdet og hengt opp på «søppelveggen» i barnehagen. Fra venstre: Emrik Asskildt Ombudstvedt, Mariam Moradi, Norah Sheriffdeen, Sofie Ciri Duskova, Oda Voll og Guri Melby. FOTO: Kanvas

Engasjerer foreldre i miljøarbeidet

– Vi har også fått foreldrene med oss i miljøarbeidet. Mange av foreldrene i barnehagen tar med seg klær, sportsutstyr, spill, leker og bøker som deres egne barn har vokst fra. Noe går til barnehagen, og noe går til andre barn som gjerne vil arve. – Vi er også flinke til å reparere møbler og leker, i stedet for å kjøpe nytt. Av og til reparerer vi selv sammen med barna i barnehagen, og andre ganger får vi hjelp av vaktmesterne i Kanvas, forteller Lund Eriksen.

– Det er kjempebra at Kanvas går foran og blir sertifisert som Miljøfyrtårn på denne måten. Først og fremst bidrar det til at tusenvis av barn blir mer klima- og miljøbevisste gjennom at miljø blir enda sterkere vektlagt i hverdagen, og for det andre bidrar det til at virksomheten blir mer bærekraftig, sier Guri Melby.

Idébank for miljøtiltak i barnehager

Miljøfyrtårn har lansert en idébank med konkrete miljøtips tilpasset 80 bransjer, inkludert barnehage. I arbeidet med å få inn relevant innhold har Miljøfyrtårn samarbeidet med Kanvas for å samle gode pedagogiske miljøtiltak som hjelper barn i barnehagene med begreper, inntrykk og opplevelser for å knytte holdninger og handlinger til miljøvern og bærekraftig utvikling.

– Jeg håper Kanvas kan inspirere andre barnehageeiere til å sertifisere barnehagen. Miljøfyrtårn-ordningen blir stadig bedre etterhvert som flere blir med og utvikler den, og det bør senke terskelen for andre til å gå gjennom en slik sertifisering. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, så må alle gode krefter trå til. Får vi med oss hele barnehagesektoren på å bli enda grønnere, vil det utgjøre en stor forskjell, avslutter Melby.

 

Bildet på topp: Barna i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage er stolte av å ha blitt Miljøfyrtårn-sertifisert! Fra venstre: Yunus Ayubi, Robert Ullmann (daglig leder i Kanvas), Guydag Kamanda, Sofie Ciri Duskova, Norah Sheriffdeen, Oda Voll, Mariam Moradi, Sophia Meyer Kisuule, Guro Lund Eriksen (daglig leder i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage) og Emrik Asskildt Ombudstvedt. FOTO: Kanvas
Hadselordfører Siv Dagny Aasvik

Hadsel i front med miljøsatsing – tilbyr gratis sertifisering

Som et grep for å få flere virksomheter til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, har den fremtidsrettede Nordlands-kommunen vedtatt å tilby gratis førstegangssertifisering til alle bedrifter i Hadsel.

– God miljøledelse er fremtida, og Hadsel forsøker å ligge i front av utviklingen, sier ordfører i Hadsel, Siv Dagny Aasvik.

Treffer næringslivets behov

Hadsel har de siste årene vist en fremoverlent miljøsatsing. I 2018 utarbeidet kommunen en ambisiøs miljø- og energiplan, som legges ut for høring i desember. Miljøfyrtårn-sertifisering er en sentral del i denne planen, med blant annet subsidiering av pris til førstegangssertifisering (opptil 10.000 kr), samt at kommunen selv skal sertifiseres etter hovedkontormodellen.

– Begge forslagene ble vedtatt av et enstemmig formannskap i september 2018, og nå jobbes det aktivt med å følge opp vedtaket. Hadsel kommune har satt ned interne arbeidsgrupper og er nå i gang med å innføre et helhetlig miljøledelsesystem i alle kommunens enheter. Det at vi allerede har fått en ny sertifisering så kort tid etter formannskapsvedtaket viser også at vi treffer næringslivets behov, sier Aasvik.

For svært mange kommuner er Miljøfyrtårn et konkret virkemiddel for å møte klimautfordringene lokalt, både gjennom å feie for egen dør, og for å hjelpe næringslivet å skape konkurransefortrinn av bærekraft.

– I september 2018 var det fem organisasjoner som jobbet med å sertifisere seg i Hadsel. Dette vil utgjøre en økning på 250 %, fra to til syv Miljøfyrtårn-sertifiserte organisasjoner i kommunen, forklarer Aasvik.

Fremtidens løsninger

Den ambisiøse miljøsatsingen har også ført til mer klimavennlige byggeløsninger i kommunen. Den nye skolen som bygges i kommunesenteret Stokmarknes blir et moderne passivhus med jordvarme og egen strømproduksjon ved solceller.

– Disse tiltakene er viktige for å redusere våre klimagassutslipp, og for å vise at fremtidens løsninger er bærekraftige. Nå har alle Hadsel-bedrifter grunn til å følge etter – og å bli Miljøfyrtårn, avslutter ordføreren.

FOTO: Knut Ivar Aarstein

Pc i bil

Fikk miljøkampen til Toyota fram i lyset

Toyota-forhandleren Bauda ble Miljøfyrtårn-bedrift for å løfte fram egen miljøinnsats. Det virket.

– Miljøfyrtårn er konkret, praktisk og effektiv. Sertifiseringen inspirerer medarbeiderne til å gjøre det lille ekstra som skal til. Dessuten sender Miljøfyrtårn-merket et klart signal ut at Toyota-forhandlerne bryr seg om miljøet, sier Ole Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

At Toyota vil framstå som miljøansvarlig, er ikke så rart. Den japanske bilprodusenten har siden 1977 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. I dag har alle Toyota personbiler hybridteknologi. Verdens ledende personbilprodusent bruker også store ressurser på å utvikle neste generasjons nullutslippsbiler. Stikkord er hydrogendrevne biler og elbiler med en ny og mer effektiv batteriteknologi enn dagens elbiler har.

Landets største Toyota-forhandler, Bauda, er forpliktet til å være i front når det gjelder å drive virksomheten på en måte som gir minst mulig fotavtrykk på miljøet.

– Vi kjenner på ansvaret som følger med merkenavnet Toyota. Vi har i mange år vært ISO-sertifisert og har gjort tiltak på alt fra energiforbruk til resirkulering av avfall. Men systemet har vært byråkratisk og tungt å gjennomføre i alle ledd. Dessuten vet ikke folk flest hva ISO-sertifisering innebærer. Vi trengte et system som var enkelt og som kommuniserer godt utad. Her innfrir Miljøfyrtårn, sier Sønsteby.

Bauda Toyota biler
Toyota har siden 1977 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. FOTO: Toyota Norge

Brukervennlig

Bauda har Miljøfyrtårn-sertifisert konsern og 19 forhandler-bedrifter. Sønsteby sier Miljøfyrtårns effektive og brukervennlige rapporteringsprosess for konsern er gull verd.

– Vi fikk tommelen opp fra medarbeiderne da vi presenterte Miljøfyrtårn første gang. Dette er vi med på, var svaret. Vi fikk medarbeidere som var mer motivert til å jobbe med miljøforbedring, sier Sønsteby.

Miljøfyrtårns portal for innrapportering sørger for rask innhenting av data fra forhandlerne. Videre bearbeiding utføres av noen få personer i konsern, slik at forhandlerne slipper å styre med tallarbeidet.

Toyota Oslo - miljøfyrtårndiplom
I oktober 2018 fikk Toyota Oslo tildelt det synlige beviset på sitt miljøarbeid fra byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg.

Kuttet jobbkjøring

Erik Hovden, HMS-ansvarlig i Toyota Østfold & Follo, sier de allerede begynner å se resultater av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

– Det har vært en lærerik prosess som har bevisstgjort oss alle i forhold til hva vi kan gjøre lokalt forå minske fotavtrykket vårt på miljøet. Vi setter oss klare mål, og medarbeiderne er motivert til å gjøre sitt for at vi når dem, sier Hovden.

Resultatene begynner å komme: 80 prosent av alt avfall blir nå resirkulert, kun 20 prosent går som restavfall. Papp, metall og all plast, også hardplast kildesorteres.

– Vi har enorme mengder plast som vi nå resirkulerer i stedet for at det går til forbrenning, sier Hovden.

Det foreløpig siste miljøtiltaket går på å redusere bilkjøring til møter. Nå foregår de fleste møtene mellom butikkene i Bauda via et digitalt konferansesystem.

– Mindre bilkjøring betyr mindre utslipp og et bedre miljøregnskap for oss, sier Hovden.

 

Slik blir du sertifisert

 

Sjef i Mester Grønn

Slik får du stolte ansatte

Konsernledelsen i Mester Grønn har gjort erfaringer de gjerne deler med andre ledere. 

To ganger i året blir blomsterkjedens ansatte oppfordret til å diskutere miljøprestasjonene på arbeidsplassen. Det har gitt overraskende positive resultater, med begeistrede og fornøyde ansatte som en av effektene.

– De oppgir at de er stolte av å jobbe et sted som tar samfunnsansvar både på etisk handel og miljø. Det skaper engasjement og er noe de anser som viktig, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Norges største blomsterkjede Mester Grønn. Han peker på summen av at alle i konsernet jobber mot det samme målet.

– Når 1500 personer gjør små valg hver dag er virkningen enorm. Dette er antagelig også en av de største miljøeffektene ved sertifiseringen, sier Jagland.

Visjon: Glede

Helt siden 2012 har blomsterkjeden arbeidet aktivt med miljøledelse, forankret helt i toppen.

– I Erling Ølstad har Mester Grønn en miljøengasjert eier og administrerende direktør. Han har vært primus motor for prosjektet, sier Jagland.

Blomsterkjeden bidro sterkt da Miljøfyrtårn utviklet sin sertifiseringsmodell for konsern, kalt hovedkontormodellen. En samlet ledergruppe tok del i arbeidet som ble delt inn i to faser. Først gikk hovedkontoret i gang med å avdekke hva som måtte til. Så ble investeringsbeslutningene gjort, og rullet ut i kjeden. I fjor ble hele konsernet sertifisert som Miljøfyrtårn, nå spirer gleden.

– Stoltheten dette skaper internt bygger oppunder visjonen vår om å skape glede i alle hjem, både hos ansatte og kunder, sier Jagland.

Målbare parametre

Selv om kjeden hadde hatt miljøet høyt på agendaen lenge, satte de pris på å få hjelp av miljøledelsesverktøyene.

– Vi så at vi gjorde mye bra allerede, men manglet system, struktur og målbare parametere. Miljøfyrtårnsertifiseringen hjalp oss å ta gode miljøvalg, og måle at vi faktisk gjør det. Det er et kvalitetsstempel og en konkurransefordel ved at kundene kan ha en litt bedre miljøsamvittighet når de handler hos oss. De kan være trygg på at vår drift blir revidert av en tredjepart, og våre valg gjøres med miljøet i tankene, sier han.

En bit av naturen

Og det er hele tiden rom for forbedring. I sommer besluttet Mester Grønn at alle kjøretøy, både lastebiler og firmabiler skal gå over på fornybar diesel. Ledergruppen i Mester Grønn er nemlig overbevist om at miljøsertifisering i fremtiden vil bli er en forutsetning for lønnsomhet, fordi forbrukerne og samfunnet vil kreve det. I tillegg peker Jagland på en viktig sammenheng.

–Vi selger en bit av naturen, derfor har vi også et ekstra ansvar for å ta vare på den.

FOTO: Mester Grønn – administrerende direktør, Erling Ølstad.

 

Slik blir du sertifisert

Posten nådde miljømålsetting to år før fristen!

Posten er en av mange norske bedrifter med ambisiøse miljømål. Og nå har Posten og Bring, bl.a. med hjelp av Miljøfyrtårn, klart å redusere sine CO2 utslipp med 47% – to år før den selvpålagte fristen i 2020. Faktisk går distribusjonen av brev i 43 norske byer med null CO2 utslipp. Dette arbeidet har ikke bare spart miljøet for en stor belastning, det har også ført til store økonomiske besparelser.

– Arbeidet med sertifiseringen har vært lærerikt spesielt med tanke på det kontinuerlige fokuset på systematikk og videreutvikling i egen drift. Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til at vi har økt fokus på å optimalisere bærekraftige løsninger. Sertifiseringen har gjort at vi stadig tenker proaktivt på løsninger som optimaliserer energibruk og sparer kostnader, sier Håvard Haagensen, seniorrådgiver hos Posten Norge.

Elektrifisering av bilparken har medført vesentlig lavere drivstofforbruk. Divisjon Post (som har de fleste av el-kjøretøyene) har redusert sitt dieselforbruk med 35 prosent siden 2013. Totalt har årlig drivstoffkostnader blitt redusert med mer enn 30 millioner kroner. I seg selv litt av prestasjon, men det stopper ikke der.

De fem siste årene har Posten, takket være samlokaliseringer og energioptimalisering, redusert strømforbruket med ca. 30 prosent. Dette innebærer ca. 60 mill. kwh. lavere strømforbruk – en kostnadsbesparelse på ca. 60 millioner kroner. Posten er også opptatt av at deres viktigste lokasjoner skal være miljøsertifiserte, og har i dag 45 kontorer sertifisert av Miljøfyrtårn.

Posten har kjøpt 31 biler fra VW – VW Caddy, som alle går på biogass. FOTO: Posten Norge

Har fått økt konkurransekraft

I årene som kommer vil fokuset på miljøhensyn og leverandørkrav bare bli viktigere og viktigere. Og Posten har allerede merket at miljøfyrtårnsertifiseringen hjelper dem å vinne anbudsrunder:

– Mange av våre kunder er store internasjonale aktører med høye miljøambisjoner og bærekraftfokus. Vi opplever at de i økende grad stiller miljøkrav til oss som leverandører, og sertifiseringene er et viktig verktøy for dette. Synliggjøring av bærekraft er omdømmeskapende, og gjør det lettere for oss å selge inn konseptene våre i anbudsrunder, sier Haagensen.

Positiv effekt hos ansatte

En svært viktig effekt av godt bærekraftarbeid, som ofte glemmes, er effekten det har på de ansatte i bedriften.

– At vi som arbeidsplass går foran i samfunnet med gode miljøtiltak gir enorm positiv effekt hos medarbeiderne. En ting er at vi har øket miljøbevisstheten deres, men vi hadde aldri klart å oppnå så fantastiske resultater uten å involvere de ansatte og øke kompetansen deres, forteller Haagensen.

Dette arbeidet omfatter alt fra installasjon av kjørecomputere i biler og kurs i miljøeffektiv kjøring, til e-læringsprogrammer og et eget miljøfond der man kan søke om støtte til å gjennomføre miljøtiltak på egen enhet. Miljøfondet har i denne perioden behandlet ca. 280 små og store søknader.

Posten har også en solid satsing på mangfoldsarbeid for å gjøre arbeidsplassen attraktiv for medarbeidere med minoritetsbakgrunn. Gjennom programmet «du gjør forskjellen» får medarbeidere med innvandrerbakgrunn mulighet til å hospitere på avdelinger der de kan få anvendt utdannelsen sin. Det har medført at flere har fått nye og mer bærekraftige jobber – som er positivt for den enkelte medarbeider og Posten som helhet.

Forskningen viser at bærekraftige bedrifter er mer lønnsomme

Arbeid med bærekraft kan styrke bedrifters ressurser, arbeidsvilje og engasjementet blant til de ansatte, det bekrefter Erlend Aas Gulbrandsen, doktorgradsstipendiat i bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, ved Handelshøgskolen i Innlandet.

– I prinsippet kan alle bedrifter, store som små, oppnå gode effekter av å være opptatt av bærekraft. Det kan være enten ved økt oppside eller redusert nedside. Vel så viktig som hvilken bransje og størrelse det er på bedriften, er hvordan man tilnærmer seg arbeidet og hvordan man kommuniserer med omgivelsene, forteller Gulbrandsen.

– Økt oppside vil si økte inntekter, eller en styrking av bedriftens ressurser, som gir den mulighet til å øke inntektene sine. Økte inntekter kan komme fra utvikling av nye grønne produkter, så man kan ta en høyere pris for produktene fordi man er mer bærekraftige enn konkurrentene. Eller det kan komme av økt antall omsatte enheter, fordi man har tilgang til nye markeder, sier Gulbrandsen.

– Redusert nedside er også en viktig lønnsomhetskilde. Bedrifter som arbeider med bærekraft kan ofte få ideer til tiltak som reduserer ressursbruken man har, for eksempel ved mer effektive produksjonsprosesser. Dette leder til reduksjoner i miljøbelastningen bedriften står for, og samtidig reduksjoner i bedriftens kostnader, legger Gulbrandsen til.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Selv om alle kan oppnå gode effekter betyr det ikke at det er lett, presiserer Gulbrandsen.

Forskning viser at for de som er ferske innen bærekraft er det lett kun å stirre seg blind på økte inntekter. Det kan fort vise seg å bli en kostbar feilslutning, og derfor er det så viktig at bedriftsledere kjenner til hele spekteret av mulige effekter man har funnet fram til i forskningen.

– Det er mulig å utløse kortsiktige positive lønnsomhetseffekter gjennom å jobbe med bærekraft. Men, vel så ofte er det snakk om langsiktig lønnsomhet, gjerne som en bieffekt av at man jobber seriøst over tid med å nå bærekraftmålene sine. Posten er et godt eksempel på hvordan en bedrift kan arbeide med bærekraft, ikke kun for økt lønnsomhet, sier Gulbrandsen.

– Har man ikke den rette langsiktige og grundige tilnærmingen til arbeidet med bærekraft, eller jobber med det som er vesentlig, er det ikke sikkert man evner å verken se eller realisere de positive mulighetene. Dersom omgivelsene får en grunn til å mistenke at bedrifters bærekraftarbeid kun er kynisk spill og ikke genuint motivert, kan bedriften bli straffet, forteller Gulbrandsen.

Vil bidra til et mer bærekraftig samfunn

Posten på sin side er opptatt av å jobbe med bærekraft også fordi de ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn. De har satt seg konkrete og ambisiøse mål som går rett til kjernen av forretningsmodellen deres, og jobber systematisk for å nå sine mål.

– Fordi våre kunder er mer opptatt av bærekraftig virksomhet tror vi på at det lønner seg å være miljøsertifisert. Det har ført til vårt økte fokus på energioptimalisering, effektiv avfallshåndtering, bærekraftige bygg og terminaler. Det medfører lavere kostnader, er med på å skape økt konkurransefortrinn i et ellers tøft logistikksegment, sier Haagensen fra Posten.

– Men, konkurransefortrinn er ikke den viktigste årsaken til å bli miljøfyrtårnsertifisert. Det er heller at vi ønsker å gå foran i det grønne skiftet og sertifisering blir et nødvendig verktøy i satsingen for å forsikre oss om at vi har bærekraftige bygg og terminaler, legger han til.

Foto: Posten Norge
MENY frukt og grønt

To år med «omplassering» av frukt og grønt

Økt fokus på «svinn-verstinger» har gitt positive resultater i kampen mot matsvinn. Dagligvarekjeden Meny «omplasserer» frukt og grønt og selger det til en lavere pris for å redusere kasting av mat. Meny har sertifisert alle sine 200 butikker som Miljøfyrtårn.

I løpet av tre år har kjeden redusert matavfallet med en fjerdedel. Kundene får dermed omplassert frukt og grønt til 10 kroner kiloen. Målet er å ytterligere redusere svinnet i butikken med 20 prosent.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Tar sin del av ansvaret

– Vi var først med nedprising av varer nær utløpsdato, og har jobbet systematisk med å redusere matsvinn siden 2012. Fortsatt er kasting av mat en stor samfunnsutfordring, og vi har tatt tak i frukt og grønt som samlet står for 23 prosent av alt matsvinnet i butikken, sier Meny-sjefen Vegard Kjuus.

– Vi er opptatt av å redusere belastningen på miljøet og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig framtid. Vi legger heller ikke skjul på at dette tiltaket i tillegg til å redusere matsvinn, også vil gi en økonomisk gevinst, forteller Meny-sjefen i en kommentar til Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Omplasserer frukt og grønt

Frukt og grønt er blant varene med høyeste matsvinn, både på grunn av kortere holdbarhet og fordi varene ofte kommer i flerpakninger hvor deler av innholdet kan være ødelagt. I MENY fjerner vi det ene stygge eplet i pakken, for så å plassere resten i vårt stativ for omplassert frukt og grønt. Alt i stativet koster kr. 10 pr. kilo, og passer for prisbevisste og singelhusholdninger. Tiltaket førte i 2017 til en årlig reduksjon i matsvinn på ca. 200 tonn.

– Våre ansatte tar manuelt frukt og grønnsaker ut av emballasjen og tilbyr dette til kundene til 10 kroner kiloen. Vi har strenge kvalitetsstandarder, så det vi tilbyr, også i denne dedikerte seksjonen, vil være prima vare, sier Kjuus.

Økonomisk og miljøvennlig gevinst

Nedprising av varer er blant tiltakene som i 2017 bidro til at hver MENY-butikk sparte 6 300 kg. mat fra å ende som matavfall i løpet av året. Økt fokus på «svinn-verstinger» som frukt, grønt og bakervarer gir positive resultater i kampen mot matsvinn.

I løpet av ett år har MENYs 195 butikker reddet totalt 1237 tonn spiselig mat, gjennom konkrete tiltak mot matsvinn, fra å ende i avfallscontainerne. Sammenlignet med året før, ble 462 tonn mer mat spart fra å ende som svinn.

Brød, bakervarer, frukt og grønt er blant varene med høyest matsvinn. Nettopp derfor er det gledelig å se at tiltak som «Gårsdagens Brød» og «Omplassert frukt og grønt» gir stadig bedre effekt, sier Kjuus.

Viser vei

– Vi synes det er spennende at Meny, som var Norges første miljøfyrtårnsertifiserte dagligvarekjede – på denne måten tar ansvar og viser vei, sier Linn Grøtberg, leder for marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Matsvinn er en av de store miljøutfordringene i dagligvarebransjen, og løsningen med å omplassere frukt for å redusere kasting av bra mat, viser at de tar dette på alvor, sier Grøtberg.

Emballasjen er fortsatt viktig for å redusere kastingen

–Emballasjen er i utgangspunktet svært viktig for å redusere matsvinnet. Det beskytter mot støt og bakterier, holder på fuktigheten og bidrar til å bevare produktkvaliteten. Med det vi nå innfører opprettholder vi dette samtidig som vi sikrer at all fullgod frukt og grønt blir tilgjengelig for forbrukerne, sier Kjuus.

Kaster hver åttende bærepose

Hvert år kaster nordmenn spiselig mat for ca 20 milliarder. Det betyr at hver forbruker kaster 46,3 kilo mat i året, noe som tilsvarer omtrent 15 prosent av det vi kjøper i verdi. Over 80 prosent av den totale matkastingen skjer hjemme hos forbrukerne.

– Det er ikke bærekraftig at hver åttende handlepose med fullt spiselig mat går rett i søpla, avslutter Meny-sjefen.

Av: Randi Røinaas Lomeland
Kilde: Pressemelding fra Meny / Vegard Kjuus
Foto: Meny
Miljøfyrtårn-utdeling-Mester Grønn

Norges største blomsterkjede er Miljøfyrtårn-sertifisert

Tirsdag 14. november mottok Mester Grønn endelig beviset på at hele virksomheten, inkludert 119 butikker med over 1400 ansatte, er Miljøfyrtårn-sertifisert. Veien frem mot sertifisering har vært en viktig prosess for den miljøengasjerte blomsterkjeden.  

– I Mester Grønn ønsker vi å være vårt samfunnsansvar bevisst. Vi mener at både virksomheter og individer må gjøre det de kan for å sette et så lite fotavtrykk i naturen som mulig. En av vår tids store miljøutfordringer er avfall og ikke-bærekraftig bruk av ressurser. Avfall på avveie ødelegger naturen rundt oss, og naturressursene spises opp. Vi ønsker å ta de miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den, sier Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

– Vi er svært stolte over å kunne skilte med at hele virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert. Vi tror at det å være sertifisert som Miljøfyrtårn vil være en absolutt nødvendighet for å drive forretninger i fremtiden, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.

Mester Gronn butikk

Sertifisering for fremtiden

Blomsterkjedens sertifiseringsprosess har vært lang, men lærerik, og er et resultat av et pilotprosjekt. Henrik Jagland roser samarbeidet med stiftelsen:

– Vi opplever Miljøfyrtårn som svært foroverlente, positive og løsningsorienterte. Dette er en organisasjon som forstår våre behov og forretningsmodell. Stiftelsens holdninger har gitt oss tro på at dette er en sertifisering for fremtiden, med en god og bærekraftig modell som hele veien pusher oss i en mer miljøvennlig retning, og som vil bidra til økt lønnsomhet.

Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, er ikke mindre imponert over holdningene og engasjementet til Mester Grønn:

– Vi gratulerer Mester Grønn med Miljøfyrtårn-sertifisering av hele selskapet. Innsatsen som er lagt ned for å ta et helhetlig miljøansvar er imponerende. Samtidig har Mester Grønn utfordret oss på vår sertifiseringsordning og gjort at vi har tatt store steg i retning av å gjøre ordningen enda enklere, mer relevant og forhåpentligvis også lønnsom.

Systematisering av driften og fornybar diesel

Det viktigste miljøtiltaket som er innført på blomsterkjedens 120 utsalgssteder, logistikk-, terminal- og hovedkontordrift, er systematisering av driften.

– Gjennom dette arbeidet har vi skapt en helt annen bevissthet rundt at hver enkelt ansatt har et miljøansvar – både på jobb og privat. Vi tror at dette umiddelbart vil gi stor effekt, sier Jagland.

I tillegg har kjeden besluttet at hele bilparken med lastebiler, varebiler og personbiler som kjører på konvensjonelt drivstoff (diesel), nå skal kjøre på andregenerasjons fornybar diesel. Dette vil redusere klimagassutslippet knyttet til selskapets transport med om lag 65 %.

– Vi forventer å merke en umiddelbar reduksjon i utslipp fra våre lastebiler og varebiler som kjører på fornybar diesel. Ikke minst vil det bidra til et drastisk lavere utslipp fra våre lastebiler i trafikktunge områder som Oslo, sier Jagland.

Fokus på å redusere og forbedre avfallshåndtering er også viktig for virksomheten, som har tro på at kontinuerlig og systematisk innsats for miljøet på sikt er avgjørende.

– Hele bransjen har en lang vei å gå, men den veien har vi tenkt å gå! Vi selger en bit av naturen, og har ikke råd til å sitte stille.

Miljøopplæring av 1400 ansatte

Mester Grønn har gitt alle de 1400 ansatte opplæring i miljø, samt innføring i hva det vil si å være et Miljøfyrtårn-sertifisert og hva som forventes av dem.

–  Vi avholder to miljømøter i alle våre butikker hvert år, hvor samtlige ansatte diskuterer miljø lokalt, og hvilke tiltak de vil gjøre for å redusere sitt lokale fotavtrykk, forklarer Jagland.

Utover høsten og vinteren venter diplomoverrekkelser og feiring både på hovedkontoret og lokalt i alle landets butikker. Det markerer at kjeden nå er forpliktet til å bli mer miljøvennlige, og at alle ansatte må jobbe for å bli enda bedre på det de allerede gjør.

Erling Ølstad - Mester gronn
– Vi ønsker å ta de miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den, sier Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

 

Relaterte saker