Stikkord: Innkjøp

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov

Miljøfyrtårns anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser

740 milliarder kroner. Det er det årlige budsjettet til landets offentlige innkjøpere forvalter. Et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser kan gi tydeligere rammer for hvordan pengene skal forvaltes mer bærekraftig.  

Miljøfyrtårn har deltatt i høringen om lovforslaget. Vi anbefaler at innkjøpere skal stille miljøkrav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige, og gjøre det på en slik måte at små og mellomstore bedrifter har en sjanse til å nå fram i anbudskonkurransene.  

Her er Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser:  

  • Ambisjonsnivå: Vi sier et rungende ja til at bærekraft foreslås inn i selve formålet, og til at loven tydeliggjør at hensikten med miljøkrav er grønn omstilling. Vi savner likevel at ambisjonsnivået tydeliggjøres: Den totale klima- og naturbelastningen som følger av en oppdragsgivers totale innkjøpsportefølje bør forventes å minst være i tråd med klima – og naturmålene.  
  • Klima vs. natur: I forslaget til ny lov heter det at «oppdragsgiver skal prioritere å stille krav og kriterier som begrenser anskaffelsens samlede klimaavtrykk», underforstått over andre miljøhensyn. Miljøfyrtårn mener det er uklokt å lovfeste en slik prioritering. Klima og natur henger uløselig sammen, og det kan virke mot sin hensikt å lovfeste at klima skal prioriteres over andre miljøhensyn.  
  • Miljøkrav til leverandøren: Lovforslaget gir innkjøper nødvendig fleksibilitet til å stille miljøkrav der det monner mest, og går langt i å pålegge at oppdragsgiver stiller miljøkrav – og kriterier på ulike trinn av anskaffelsen. Miljøfyrtårn mener at paragrafen om grønn omstilling bør spesifisere at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren. Unntak bør begrunnes.  
  • Bruk eksisterende standarder. Standarder forenkler. Vi anbefaler å innføre standardiserte minimumskrav om miljøsertifisering av virksomheter og miljømerking av produkter der det er anerkjente tredjepartsverifiserte standarder er tilgjengelig.   
  • Miljøkrav til SMBer: Ta hensyn til de mindre leverandørene, små- og mellomstore bedriftet, men ikke ved å la være å stille miljøkrav. Vi anbefaler å bruke kontraktsvilkår, sikre forutsigbarhet og benytte standardiserte krav og dokumentasjonskrav.  

Les mer

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 
Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.
Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 
Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Kaffe og miljo

Må vi drikke sur kaffe for miljøet?

Vi nordmenn elsker kaffe og er på verdenstoppen i kaffekonsum.

For mange er kaffedrikking en helt sentral del av den daglige rutinen, og store deler av inntaket foregår på jobb. Dagen blir rett og slett ikke den samme uten de edle dråpene. En god kopp kaffe påvirker både humør og trivsel, og fungerer som en høyst nødvendig oppkvikker gjennom arbeidsdagen. Ikke minst, kaffepausen gir oss et etterlengtet avbrekk i hverdagen.

Kvaliteten på det sorte gullet er også viktig. Middelmådig traktekaffe er rett og slett ikke godt nok for den moderne, norske arbeidstaker. Selv ikke om det er enda så bra for miljøet …

Kaffe og miljø

Kaffe er faktisk en større miljøutfordring enn mange er klar over, særlig på grunn av det store volumet. I følge Kaffeundersøkelsen 2017 drikker nærmere 7 av 10 nordmenn kaffe hver dag. Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på 3,7 kopper per dag blant kaffedrikkere, noe som tilsvarer omtrent 12,8 millioner kopper kaffe per dag i befolkningen. Det medfører en stor miljøbelastning fra både emballasjen, energi- og vannforbruket i kaffelagingen, men aller mest fra dyrkingen og produksjonen.

Innkjøp 

Derfor er innkjøp av kaffe et av flere områder på arbeidsplassen hvor man kan gjøre en liten miljøinnsats, blant annet ved å velge miljømerkede kaffetyper som tilfredsstiller krav til miljø, økologi og sosial rettferdighet når det gjelder produksjon og handel.

Men hva med smaken da? Det har ført til bekymring fra miljøbevisste og kaffeavhengige arbeidsgivere, som lurer på om de må ofre god kaffe for dårligere alternativer. – Må vi drikke sur kaffe og risikere misfornøyde ansatte for miljøets skyld?

Neida! Det finnes et stort utvalg av ulike miljømerkede kaffetyper med god smak og kvalitet. Velg én du liker! Og om din kaffeleverandør ikke har den kaffen du ønsker, kan du oppfordre leverandøren til å få inn andre miljømerker, eller bytte leverandør. På den måten bidrar du til å stille miljøkrav til markedet, og får miljøballen til å rulle.

Gjør det du kan

For Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter er det helheten som teller, og langsiktig og systematisk innsats som på sikt som gir resultater. Innkjøp, energi og avfall er noen områder hvor du kan gjøre smarte og lønnsomme miljøtiltak. Om du ikke er klar for å bytte ut favorittkaffen, er det flere andre grep du kan gjøre. Her er noen tips:

  • Hva med å sørge for at kaffemaskinen er miljøvennlig produsert og bruker lite strøm?
  • Husker du å bruke riktig mengde vann, og ikke tilberede mer kaffe enn du klarer å drikke opp?
  • Oppbevarer du kaffen riktig for å holde god kvalitet lengst mulig?
  • Kan du gjenbruke kaffegruten, for eksempel i kompost eller som gjødsel? Miljøfyrtårn-sertifiserte Agder Energi har for eksempel inngått en avtale med avfallsleverandøren sin, som ønsker å benytte kaffegrut i kompostblandingen på avfallsmottaket. – Vi er glad for at den betydelige mengden kaffegrut kan komme til nytte. Med det sparer vi miljøet både gjennom smart gjenvinning og transport, sier Steven Astrup, miljøfyrtårnansvarlig i Agder Energi.
  • Hva med kaffekapsler? Studier viser at kaffekapslene kan være et godt miljøvalg fordi de hjelper deg å dosere riktig, noe som gjør at det blir mindre svinn. Men husk at tomme kapsler må resirkuleres! Nå finnes det også økologiske og biologisk nedbrytbare kaffekapsler som minimerer avfallet.
  • Flere tips om kaffe og optimal tilbereding finner du på Norsk Kaffeinformasjon.


Selv om kaffe er en miljøutfordring, trenger den verken være vond, utilgjengelig eller vanskelig å håndtere på en god miljømessig måte. Finn en kaffeløsning som er mest mulig miljøvennlig og lønnsom for din arbeidsplass. Miljøsertifisering skal ikke koste deg din daglige kaffekos og tilfredse ansatte.

Gjør noen små grep for miljøet, og nyt kaffen med god samvittighet!

 

Barekraftsveileder - logoer

Ny bærekraftsveileder er klar

Nå blir det enklere å stille miljøkrav i offentlige innkjøp.

Tirsdag 30. mai 2017 ble den nye veilederen lansert, som skal stimulere offentlige innkjøpere til mer miljøvennlig, økologisk og etiske innkjøp. Miljømerking Norge, Debio, Fairtrade Norge og Stiftelsen Miljøfyrtårn har gått sammen for å utvikle veilederen for å:

  • veilede og betrygge offentlige innkjøpere som ønsker å benytte merker (sosialt, økologi, miljø) og sertifisert miljøledelse som verktøy ved offentlige innkjøp
  • informere og inspirere premissgivere på innkjøp
  • bidra til en tolkning av regelverket for offentlige innkjøpere på området miljøinnkjøp, økologi og rettferdig handel
  • gjøre det økonomisk lønnsomt for leverandører og produsenter å sertifisere virksomheter og produkter med miljøledelse og merkeordninger

Se bærekraftsveilederen.

Sammen for mer bærekraftige offentlige innkjøp

Fairtrade Norge, Miljømerking Norge, DebioInfo og Miljøfyrtårn jobber alle for en bærekraftig vareproduksjon og vil nå styrke sitt samarbeid med veiledning av offentlige innkjøpere. Organisasjonene tilbyr sektoren veiledning for å nå målet om grønnere innkjøp og hvordan anvende anskaffelsesloven.

Daglig leder i Debio, Ole Petter Bernhus: – Dette er et naturlig samarbeid for Debio. Det er naturlig å samarbeide med de som gjennom merkeordninger har de samme mål og ambisjoner som oss. Debios slagord er: Fordi du bryr deg. Denne veilederen gjør det enklere for folk å bry seg, og velge produkter som betyr noe for naturen, dyra og maten vi spiser.

Daglig leder i Fairtrade Norge, Marianne Størseth: – Merkeordninger som Debio, Svanemerket og Fairtrade jobber mot samme mål om mer bærekraftig produksjon og handel. Fairtrade ser frem til et styrket samarbeid ut mot offentlig sektor, slik at offentlige innkjøp kan gå foran i det grønne skiftet og bidra til FNs bærekraftsmål.

Direktør Svanenmerket, Anita Winsnes: – Ved å samarbeide om denne veilederen for offentlige innkjøp setter Debio, Fairtrade, Svanemerket og Miljøfyrtårn kurs mot en mer bærekraftig verden. Det er en krevende oppgave for oss alle, men vi tror veilederen gjør det enklere. Slik kan vi redde verden. Litt hver dag.

Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg: – Det er vanskelig å stille tydelige miljøkrav til sine leverandører. Men det er også meget viktig! Markedsmakten som ligger i gode og presise miljøkrav ved offentlige anskaffelser må aldri undervurderes. Ved å lansere denne veilederen bidrar vi til grønn konkurransekraft i næringslivet. Det blir nå enklere å stille juridisk holdbare miljøkrav for innkjøper og det er lettere å dokumentere for leverandørene.

Fokus på bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer

Fra og med 1. januar 2017 har offentlige innkjøpere kunnet benytte anerkjente merkeordninger og miljøledelsessystemer mer offensivt enn før for å sikre seg leveranser med god miljømessig og sosial/etisk standard på anskaffede varer og tjenester. Veilederen fokuserer på bruk av bærekraftsmerker, herunder merker for økologisk produksjon og rettferdig handel som eksempler, samt på bruk av anerkjente miljøledelsessystemer.

I Norge er det per i dag tre anerkjente miljøledelsessystemer. Disse er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

I følge veilderen skiller Miljøfyrtårn seg hovedsakelig ut ved å ha predefinerte bransjekriterier for indre- og ytre miljø for over 70 ulike bransjer. I Miljøfyrtårn inngår også en rekke verktøy for en effektiv sertifiseringsprosess og oppfølging etter sertifisering.

Relaterte saker