Miljøfyrtårn har signert opprop om obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk
Stiftelsen Miljøfyrtårn, Klimapartnere, Skift og UN Global Impact har i dag signert et opprop om obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk.
– Et klimaregnskap gir god innsikt om egne utslipp, om hvilke aktiviteter som er vesentlige og hvor bedriften bør redusere utslipp. Men vi kan ikke sammenlikne epler og pærer. Regnskapene må utvikles likt med samme standard. Derfor står vi sammen med de viktigste aktørene på klimaregnskap for å kreve at det blir obligatorisk å levere et årlig regnskap og at det må baseres på en felles standard, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Et klimaregnskap hjelper private og offentlige virksomheter med å kartlegge sin påvirkning på klimaet, både internt i virksomheten (direkte utslipp) og i verdikjeden (indirekte utslipp). I likhet med et finansregnskap er det et styringsverktøy som kan gi oversikt over hvilke områder av virksomheten som drives mest effektivt og bidra til å redusere sløsing.
Oppfordringene til myndighetene i oppropet lyder:
- snarlig utarbeide en tidsplan for obligatorisk klimaregnskap
- konkretisere hva som skal inkluderes, herunder rapportering på Scope 3
- beslutte hvilket rammeverk, standarder og metoder som skal anvendes
– Mange er bekymret for at et krav om klimaregnskap vil bety unødig mye rapportering fra mindre bedrifter. Vi mener det finnes mange gode verktøy som gjør det mulig å lage et klimaregnskap også for små og mellomstore bedrifter uten at det krever for mye ressurser. Miljøfyrtårn utarbeider i dag klimaregnskap for nær 8000 bedrifter, på en effektiv og rimelig måte, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Les det fulle oppropet under:
Opprop: Obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk
Det haster å nå klimamålene. Klimaregnskap er virksomhetenes beste verktøy for å redusere utslipp. Norske myndigheter bør derfor stille krav om offentlig rapportering av klimaregnskap.
Et klimaregnskap hjelper private og offentlige virksomheter med å kartlegge sin påvirkning på klimaet, både internt i virksomheten (direkte utslipp) og i verdikjeden (indirekte utslipp). I likhet med et finansregnskap er det et styringsverktøy som kan gi oversikt over hvilke områder av virksomheten som drives mest effektivt og bidra til å redusere sløsing.
For eksterne interessenter, investorer, kunder eller andre, gir et klimaregnskap mulighet til å sammenligne et selskap med andre og til å følge med på utviklingen over tid. Risiko reduseres, og konkurransekraften øker. Men for at man skal oppnå disse fordelene og nå klimamålene må virksomhetene beregne og rapportere sine klimaregnskap på samme standardiserte måte, og her spiller myndighetene en viktig rolle.
For å utløse potensialet som ligger i klimaregnskap som verktøy må det også konkretiseres hva som skal inkluderes i klimaregnskap. Strukturen kan baseres på GHG-protokollen som er det mest brukte rammeverket både nasjonalt og globalt og som mange andre rammeverk (GRI, SBTi, CDP, TCFD osv) baserer seg på.
I dag er Scope 1 (direkte utslipp fra egne kjøretøy/utstyr) og Scope 2 (indirekte utslipp fra kjøp av energi) obligatorisk ved rapportering, mens Scope 3 (andre indirekte utslipp) er valgfritt. Vi mener at rapportering på Scope 3 må bli obligatorisk da det er her de største bidragene til utslipp finnes.
Norske myndigheter må fasilitere utviklingen av et felles rammeverk, slik britiske myndigheter har gjort, for å sikre god kvalitet og enhetlig rapportering. Vi må ha felles spilleregler og bedrifter må benytte etablerte metoder. Samtidig må rammeverket åpne for at virksomheter som tar grep for å redusere utslipp får uttelling for dette.
Disse endringene vil gi en standardisering og strømlinjeforming av klimaregnskap i norske bedrifter, noe som vil gjøre det enklere å ta gode beslutninger som akselererer det grønne skiftet og reduserer klimagassutslipp på både kort og lang sikt.
Vi oppfordrer derfor myndighetene til å:
- snarlig utarbeide en tidsplan for obligatorisk klimaregnskap
- konkretisere hva som skal inkluderes, herunder rapportering på Scope 3
- beslutte hvilket rammeverk, standarder og metoder som skal anvendes
Vi støtter oppropet om obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk!
Klimapartnere – Jon A. Svenningsen
Miljøfyrtårn – Ann-Kristin Ytreberg
Skift – Bjørn Kjærand Haugland
UN Global Impact – Kim N. Gabrielli
