Stikkord: Plast

Bildet viser tre avfallsdunker plassert i kontorlandskap

Nye krav for avfallssortering

Nye krav i avfallsforskriften:

Dette betyr de nye kravene for din virksomhet

Elektroxperten har fått nye avfallsdunker

Fra 1. januar må alle offentlig og private virksomheter som produserer husholdningslignende avfall* forholde seg til nye krav for sortering av avfall. Virksomheter kan ikke lenger kaste emballerte varer i restavfallet; og plastemballasje og mat må sorteres hver for seg.

Endringene er i henhold til: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) – Kapittel 10a. Utsortering og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper.

Dette betyr at både store og små virksomheter nå må:

  • sortere på ulike avfallstyper
  • kunne dokumentere avfallsmengder

Her er den gode nyheten for alle Miljøfyrtårn-virksomheter: 

Godkjent sertifisering gir godkjent sortering:

  • Når virksomheten blir sertifisert som Miljøfyrtårn, skal den jobbe med å få på plass rutiner for sortering, som er i tråd med avfallsforskriften.
  • Virksomheten får tilgang til et digitalt styringsverktøy, hvor den årlig skal rapportere på blant annet mat- og plastavfall. Dette gir nødvendig dokumentasjon på avfallsmengde, samt full oversikt over sorteringsgrad m.m. Les mer om styringsverktøyet her.

Merk at kravene først gjelder for avfall generert i 2023, men ved å skaffe de nødvendige tallene og rapportere på dette i år – vil virksomheten allerede oppfylle og ligge i forkant av lovkravene! 

Fakta om endringene:

Fra 1. januar 2023 har vi for første gang i Norge fått en juridisk bindende avtale om kildesortering, som skal sikre bedre utnyttelse av ressursene, og bidra til å oppnå EUs materialgjenvinningsmål.

Målet er  å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.

Merk spesielt følgende paragrafer i lovteksten:

§ 10a-5: Plikter for virksomheter som generer husholdningslignende avfall

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for

  1. at husholdningslignende matavfall og park- og hageavfall utsorteres ved kildesortering.
  2. at husholdningslignende plastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som ved kildesortering.
  3. at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall leveres til materialgjenvinning.

Plikten i første ledd bokstav c gjelder ikke utsortert park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.

§10a-8: Dokumentasjonsplikt. (…) Virksomheter som har plikter etter § 10a-5 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på årlig mengde matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning.

Miljødirektoratet vil utarbeide en veileder som sier mer om hvordan kravene kan gjennomføres på en praktisk måte.

*Husholdningsavfall er avfall som likner det som oppstår i private husholdninger. Hovedsakelig matavfall og plastemballasje.

Les mer på regjeringen.no: Strengere krav til kildesortering av avfall.

Les mer

Bilde av ulike motiver som illustrerer plastleker, matavfall, natur og bærekraftig mat

Miljøfakta

Miljøfakta

Vil du fordype deg i et miljøtema eller trenger noe faglig informasjon om ulike miljøaspekter?

 

I våre faktaark har vi samlet masse nyttig informasjon om noen sentrale miljøtemaer:

 

 

Bærekraftig mat

Last ned

Naturmangfold

Last ned

Matsvinn

Last ned

Forsøpling, plast og engangsartikler

Last ned

Miljøgifter og plast i leker

Last ned

Vi publiserer jevnlig nye faktaark i forbindelse med oppdatering av våre sertifiseringskriterier.
Følg med videre for fakta om flere miljøtemaer!

Har du spørsmål eller konkrete ønsker til miljøfakta?
Send oss en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Miljøsjef i Vinmonopolet sitter på en benk ute

– Målet er en mer bærekraftig vinverden

På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.

– Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

Interne miljørutiner

Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.

– Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.

Dame som stabler vinflasker i hyller på Vinmonopolet
Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Åtte miljøhelter

For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.

– Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.

Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.

– Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.

Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.

– Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Derfor lanserte ordningen nye verktøy og sertifiseringskriterier for handelsbedrifter i år. Disse skal gjøre bedriftene i stand til å påvirke verdikjeder i langt større grad.

Tunge glassflasker

Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.

Vinflasker i vinkjeller

– I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.

Vinflasker med pant

Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.

– Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.

Bilder av tre flaskeetiketter med beskrivelse
Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Ned 40 % innen 2030

Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.

– Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.

Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.

– Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.

OM VINMONOPOLET:

  • Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
  • Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
  • I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
  • Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).

Miljøfyrtårn støtter TV-aksjonen 2020

Årets TV-aksjon 18. oktober går til WWFs arbeid med å bekjempe plast i havet.

Utfordringene knyttet til plast og plastavfall er noe vi i Miljøfyrtårn selvsagt er svært opptatt av, og vi ønsker å hjelpe virksomheter med å begrense plastbruken og hindre at plast kommer på avveie. Gjennom våre sertifiseringskriterier fordres virksomheter blant annet til reduksjon av engangsartikkelbruk og å unngå bruk og salg av produkter som inneholder mikroplast.

Selv om plast på mange måter et smart materiale, oppstår problemer når plasten havner på avveie. Åtte millioner tonn plast ender opp i havet hvert år, og til sammen antas det at det å være mer enn 150 millioner tonn plast i verdenshavene. Dette truer både dyrelivet og oss mennesker, direkte ved at dyr spiser plast eller setter seg fast i det, og indirekte ved at mikroplast bidrar til en økt spredning av miljøgifter. Plastforsøplingen er verst i Sørøst-Asia, der 8 av verdens 10 mest plastforsøplete elver ligger, som fører store mengder plast til havet.

WWF, som er verdens største miljøorganisasjon, jobber for å beskytte naturen, stanse tapet av arter, og har en ledende rolle i bekjempe forurensing og plastforsøpling på verdensbasis. Sammen med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv er målet å kutte bruken av unødvendig plast, samle inn og resirkulere søppel som i dag havner i naturen.

Slik kan du bidra

Vi oppfordrer alle våre kunder og samarbeidspartnere til å støtte årets TV-aksjon. Både privatpersoner og virksomheter kan bidra med å redusere sitt plastavfall, sørge for at det blir materialgjenvunnet og fjerne plast som allerede har kommet på avveie.

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter bidrar som nevnt allerede med å:

  • Redusere innkjøp og forbruk av engangsartikler
  • Unngå produkter som inneholder tilsatt mikroplast («microbeads»)
  • Bruk materialgjenvunnet plast der det er forsvarlig mht. hygiene og mattrygghet
  • Bruk materialgjenvinnbar plast fremfor bionedbrytbar plast

Et konkret eksempel på en aktivitet som både er bra for naturen, i tillegg til å være en fin felles aktivitet som skaper stolthet i virksomheten, er å arrangere strandrydding.

Les flere fakta om plast og Miljøfyrtårns plaststrategi her.

 

Om årets TV-aksjon

#ethavavmuligheter

 

 

Mann som fyller biodrivstoff på lastebil

Aksepterte milliontap for å bli grønnere

Norges største blomsterkjede har gjort store grep for å bli mer miljøvennlige. I tillegg til å spare verden for utslipp og forurensende plast, er Mester Grønn sikre på at tiltakene vil fortsette å gjøre dem konkurransedyktige.

– Dette kommer til å bli lønnsomt på sikt, og noe vi må gjøre. Jeg tror de som ikke tar slike grep kommer til å forsvinne om noen år, sier Henrik Jagland, miljøsjef i Mester Grønn.

Mester Grønn ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn 2019 blant konsern og store virksomheter.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier Mester Grønns fremoverlente og dyktige ledelse har en stor del av æren for grepene selskapet har tatt.

– Mester Grønn har klare mål og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og de har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter. Prisen som Årets Miljøfyrtårn 2019 er vel fortjent, sier Ytreberg.

MAnn som trekker stativ med blosmter
Gjenbruksseilet kutter Mester Grønns bruk av plast betraktelig.

– Kan ikke drive med mikroplast

Jagland forteller at Mester Grønn er veldig glade for utmerkelsen, men at de absolutt ikke er ferdige med å bli enda grønnere.

Blant tiltakene de har gjort så langt har vært å kvitte seg med glitter, som lenge har vært en viktig vare i blomsterbransjen rent visuelt.

– Glitter er mikroplast som ender rett i havet. Når det faller av juletrær og blomster ender litt opp i støvsugeren, men det aller meste tas opp i vaskevann og blir skylt ut i havet. Fisken er også veldig glad i ting som glitrer, så den får mye av det i seg. Derfor tok vi grep og startet utfasingen av varer med glitter. I julen som var kuttet vi 200.000 varer med glitter, og det merket vi veldig godt på salget. Det er snakk om millionbeløp, men det må vi ta. Vi kan ikke drive med mikroplast.

Les også: Slik løser Mester Grønn utfordringen norske kirkegårder byr på

Blomsterbransjen bruker også svært mye plast under transporten fra lager til butikk, men Mester Grønn har funnet en måte der de årlig sparer 30 tonn plast. Dette innebærer bruk av såkalte «gjenbruksseil» i stedet for vanlig engangsplast rundt blomsterhyllene.

– Og så har vi gått bort fra å frakte blomster og planter i engangsbøtter til butikkene. Nå regner vi med å bruke dem 5-7 ganger før de sendes tilbake til produsenten og resirkuleres. Dette gjør at vi bruker flere millioner færre plastbøtter i året, og små tiltak som dette ender med å få stor betydning, sier Jagland.

Bilde av rød juleblomst med glitter
Mester Grønn er i ferd med å fjerne alle produkter med glitter i sine butikker.

Kutter utslippene med 65 prosent

Også Mester Grønns transport gjøres nå med langt mindre utslipp enn før, etter at de gikk over til annen generasjons fornybart drivstoff, som utvikles av planter.

– 90 prosent av transporten vår i 2019 ble kjørt med dette drivstoffet, og det betyr en reduksjon i utslipp på rundt 65 prosent. Vi skulle gjerne hatt enda bedre alternativer, enten biler på strøm eller hydrogen, men det er ikke mulig ennå, forteller Jagland.

Men det aller største grepet er tatt på hovedkontoret i Lier, rundt halvtimen utenfor Oslo. Der har Mester Grønn energioptimalisert bygget så de kan lagre energi i berggrunnen og hente varme eller kulde ut fra hva de trenger.

– Nå bruker vi bare en tredjedel av energien vi gjorde tidligere, sier Jagland fornøyd.

Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn, forteller at selskapet har en forpliktelse til å være så klimavennlige som mulig.

– Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den, og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene.

– Trenger slike grønne pådrivere

Det er slike tiltak som gjør Ytreberg blir stolt over at Mester Grønn er en representant for Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– De bidrar virkelig til å dytte resten av bransjen i riktig retning. Slike grønne pådrivere trenger Norge for å oppnå grønn omstilling, sier hun.

Jagland legger til at å gjennomføre sertifiseringen til Stiftelsen Miljøfyrtårn for hele selskapet har hjulpet Mester Grønn på veien mot en grønnere hverdag.

– Det vi får igjen for sertifiseringen er at noen andre passer på deg og dytter deg i riktig retning. Jeg tror at innen noen år må man ha sertifisering for å kunne drifte, så å gjennomføre sertifisering er det beste og enkleste rådet jeg kan gi, avslutter Jagland.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Haug med blomsterkranser etter gravferd Haug med blomsterkranser etter gravferd

Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring

Et samarbeid noe utenom det vanlige har ført til at den Miljøfyrtårn-sertifiserte  blomsterkjeden, Mester Grønn, nå tar grep for å få bukt med en miljøutfordring de færreste tenker på i det daglige.

For ifølge administrerende direktør i Mester Grønn, er håndtering av blomster etter begravelse en stor miljøutfordring for gravferdsetatene rundt om i landet. Derfor lanserer kjeden, i samarbeid med Gravferdsetaten, 100 % nedbrytbare begravelsesprodukter.

– Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter inneholder både plast og ståltråd, forteller administrerende direktør i Mester Grønn, Erling Ølstad.

Ifølge Ølstad fører det til at gravferdsetatene får ansvar for en stor sorteringsjobb i etterkant av begravelser, og de sitter igjen med en stor andel restavfall.

– I tillegg ødelegges komposteringsutstyr av ståltråd og plasttråd, som er vanskelig å plukke ut av produktene, fortsetter han.

Når Mester Grønn i disse dager lanserer et plastfritt og mer miljøvennlig alternativ til blomsterbinding, som samtidig tilfredsstiller blomsterkjedens krav til kvalitet, må det kunne kalles en verdensnyhet.

– Vi er veldig stolte over hva vi har fått til, understreker Ølstad.

Tradisjonelt sorgbinderi med plast og ståltråd
Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter har tradisjonelt blitt laget med materialer av plast og ståltråd. Nå tar Mester Grønn grep for å skape endring i bransjen.

Klar beskjed fra toppsjefen

Den miljøengasjerte direktøren er kjent for å være tydelig på tiltakene som skal gjøres, og på de ambisiøse målene som skal nås. Så da Ølstad utfordret internt var budskapet enkelt: Utviklerne hos Mester Grønn fikk klar beskjed om å løse miljøutfordringene med sorgbinderi.

Ifølge miljøsjef i Mester Grønn, Henrik Jagland, viser grepet at tydelig miljøledelse kan flytte etablerte bransjestandarder.

– Samtidig stimulerer det til innovasjon og utvikling av nye fremtidsrettede løsninger, understreker Jagland, og trekker fram Miljøfyrtårn som en viktig bidragsyter i prosessen.

– Vi har fått god hjelp av Miljøfyrtårns konkrete verktøy og miljøledelsessystem, fortsetter Jagland.

Han gleder seg like mye som Ølstad over den miljøvennlige nyheten, som ble lansert i desember 2019.

Gravkrans som er 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket
De nye gravkransene fra Mester Grønn er laget av 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket.

Hva er 100% nedbrytbart sorgbinderi?

  • Hvert år gjennomføres det rundt  3700 gravferder i Oslo (kilde: Gravferdsetaten), og blomster er en viktig del av seremonien.
  • Større sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter, utføres med en binderiteknikk som krever et underlag for å få ønsket form og utførelse. Hittil har disse underlagene vært laget av plast, og det brukes plasttråd eller ståltråd for å feste blomster og silkebånd.
  • Produktene kan nå lages på et underlag av naturmaterialene halm og mose. Mosen er restavfall fra moseproduksjon som ellers ikke ville blitt utnyttet. Blomstene festes til underlaget med naturtråd. Silkebånd til en siste hilsen er også laget av biologisk nedbrytbart materiale, og båndet festes til produktet med en trepinne. Det vil si at hele produktet kan komposteres.
  • I tillegg til sorgbinderi, er all gravpynt fra Mester Grønn laget 100 % nedbrytbare materialer. Produktene har en tydelig merking som vil gjøre sorteringen enklere for de ansatte i Gravferdsetaten.
  • Det vil ta noe tid å få stor nok produksjon av nedbrytbare underlag til å dekke alle leveranser, men på sikt er målet at alt sorgbinderi Mester Grønn tilbyr skal være 100 % nedbrytbart.
  • Produktene vil selges i alle Mester Grønns butikker over hele landet og i nettbutikken.

Kultur for grønn omstilling

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg trekker fram Mester Grønn, med Erling Ølstad i spissen, som et prakteksempel på hvordan lykkes med forankring av miljøledelse og miljøtiltak.

– Med en fremoverlent toppledelse setter Mester Grønn miljø på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter, slik som nedbrytbart sorgbinderi, sier Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Siden oppstarten i 1983 har Norges største blomsterkjede, Mester Grønn, hele tiden hatt miljø i fokus. Likevel var det først etter at kjedens 129 butikker ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, at de fikk på plass en mer effektiv og systematisert miljøledelse. Det har gjort det enklere å kommunisere og forankre miljøarbeidet bredt ut i organisasjonen.

– Mester Grønn har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen. Nå har miljøsatsingen begynt å bære grønne frukter, mye takket være en engasjert toppledelse med klare mål, som har involvert alle ansatte i miljøarbeidet, understreker Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Mester Grønns miljøtiltak:

  • Kjeden har tatt i bruk gjenbruksseil istedenfor svøpeplast på cirka 80 % av transporten. Besparelsen er i overkant av 30 tonn svøpeplast i året.
  • Hovedkontoret med terminalen, som leverer varer til hele butikkjeden, er geotermisk oppvarmet, med 21 brønner, og leverer i tillegg fjernvarme til nabobygget på 22.000 kvm. Neste år installeres solceller på taket.
  • Samtlige ansatte har gjennomført miljøkurs, og samtlige nyansatte pålegges å ta kurset.
  • Hver butikk har valgt sin egen kontaktperson for miljø, og gjennomfører to miljømøter hvert år hvor lokale tiltak besluttes.

Miljøvennlige juleblomster

Nå som julen nærmer seg har den Miljøfyrtårn-sertifiserte blomsterkjeden tatt grep for å tilby kundene miljøvennlig dyrkede juleblomster, slik som azalea, tulipaner, roser, orkideer og julerose (helleborus), og blomster uten glitterpynt.

– Av miljøhensyn har Mester Grønn tatt et valg om ikke å selge blomster med det tradisjonelle glitteret denne julen, fordi glitteret inneholder mikroplast. Blomstene får derfor skinne i kraft av seg selv – helt uten glitter, forteller Jagland.

Ekstra ansvar

Med den hektiske handleperioden vi nå er inne i, med innkjøp av både gaver og blomster, mener Ølstad det er ekstra viktig å være bevisst sitt miljø- og samfunnsansvar.

– Både virksomheter og individer må gjøre det de kan for å sette et så lite fotavtrykk i naturen som mulig. En av vår tids store miljøutfordringer er avfall og ikke-bærekraftig bruk av ressurser.  Avfall på avveie ødelegger naturen rundt oss, og naturressursene spises opp. Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

 

Tre jenter fra natur og ungdom som sorteres søppel

Øya tar grep i kampen mot plast: fra bruk og kast – til bruk og vask!

I flere år har Øyafestivalen lett etter de mest miljøvennlige alternativene til den brysomme plasten. I fjor ble det forsøkt med drikkebegre av PLA – et komposterbart alternativ til plast laget av mais- og potetstivelse. I år går festivalen enda lenger og kutter all engangsplast, samtidig som engangsglassene erstattes med gjenbruksglass som kan vaskes og gjenbrukes over 100 ganger!

– Bruk av gjenbruksglass vil redusere klimagassutslippene til drikkebegrene våre med 94 % – og redusere avfallet med 75 %, sier Ingrid Kleiva Møller, mat- og miljøsjef på Øya.

Beste løsning på engangsplastproblemet

Selv om fjorårets forsøk med å bryte ned og kompostere PLA-glass ble en suksess, erfarer Øya at det i mange tilfeller ikke kun er materialet – men bruken – som er problemet. Derfor slutter festivalen i år med engangsglass til drikkevarer, og går over til solide hardplastglass.

– Vi er veldig glad for å være den første festivalen i Norge som bruker disse gjenbruksglassene! De kan leies av alle arrangører – små og store – og vi tror denne løsningen kan erstatte millioner av plastglass på arrangementer bare her i Oslo, sier Møller.

Bardisk med plastglass og servitører og frivillige
Frivillige på Øya 2018. Foto: Bjørnar Elvestad

Ønsker en mer bærekraftig bransje

Som en av Europas grønneste festivaler, jobber Øya hardt med å redusere sitt eget CO2-utslipp for å skape en festival som har så lavt klimaavtrykk som mulig. Den Miljøfyrtårn-sertifisert festivalen har redusert plastbruken med 60 % siden 2016, og jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige løsninger innen transport, energibruk, avfallshåndtering og mat. I tillegg vet festivalen å bruke sin tyngde som innkjøper til å skape et marked for miljøvennlige løsninger.

– Selv om vi allerede gjøre mange gode miljøtiltak ønsker vi stadig å teste nye løsninger, dele av våre erfaringer og lære av andre innen kunst- og kulturfeltet. Vi ønsker å bidra til en enda mer bærekraftig bransje, sier Møller.

Årets miljøtiltak

På årets festival er det ikke bare engangsglassene som skal bort. All unødvendig engangsplast skal kuttes, i tillegg gjennomføres en rekke andre miljøtiltak:

  • All mat og kaffe på Øya blir servert i 100 % komposterbar emballasje – og blir til kompostjord etter festivalen.
  • Unødvendige éngangsartikler kuttes, slik som sugerør, regnponchoer og give-aways. (Øyas tips: Husk å ta med regnjakke! Hvis du har glemt regnjakka, så finnes det både støvler og regnklær til utlån.)
  • Øya-crewet får egne gjenbruksflasker for å unngå forbruk av flaskevann.
  • Det bygges flere vannpunkter på området så kranvann er lett tilgjengelig.
  • Plast som kommer enten fra produksjon eller utenfra skal kildesorteres og gjenbrukes. Hver avfallspose blir håndsortert, og hver eneste plastbit, fra sneip til strips skal ryddes fra parken etter festivalslutt.
  • Det er strenge begrensninger på hva som kan deles ut og selges i bodene på festivalen.
  • Inspirert av Oslo kommune, får Øya i år en fossilfri anleggsplass, der flere av anleggsmaskinene er el-drevne. Maskiner som ikke er tilgjengelige som el-drevne, går på palmeoljefritt biodrivstoff.
Konsertscene og mennesker som sitter på plen
Festivalgjengerne oppfordres til å begrense plastbruken. Foto: Bjørnar Elvestad

Hjelp til å begrense plastbruken

–  Med tanke på alle miljøutfordringene knyttet til plast som kommer på avveie, er den beste måten å unngå problemet å redusere bruken av plast! Der det er behov for engangsartikler finnes det ofte alternativer, sier Møller.

Miljøsjefen gir følgende råd til alle festivalgjengere: – Hjelp oss med å begrense plastbruken ved å returnere gjenbruksglasset ditt til oss etter festivalen – og ved å drikke kranvann istedenfor flaskevann!

Bildet øverst i saken er tatt av Thor Møller.

 

Les hvordan Miljøfyrtårn hjelper virksomheter å kutte plastbruken.

 

Miljøfyrtårn hjelper virksomheter å kutte plastbruken

Til tross for at plast er et svært nyttig materiale med mange smarte egenskaper, fører det med seg store globale miljøutfordringer knyttet til ressursforbruk, utslipp, miljøgifter og forsøpling.

Miljøfyrtårn vil hjelpe virksomheter med å redusere «plastavtrykket», og har gleden av å lansere nye bransjekriterier og tiltaksideer på dette området. Det betyr at sertifiserte virksomheter må gjøre ytterligere grep for å begrense plastbruken og hindre at plast kommer på avveie.

23 bransjekriterier og felles kriterier er berørt av endringene (gyldig fra november 2018).

Velg miljøsmart

Det viktigste grepet virksomheter kan gjøre er å redusere generell bruk av engangsartikler og plast. Miljøfyrtårn anbefaler å velge miljøsmarte alternativer, og sørge for at avfall kildesorteres slik at det forblir lengst mulig i sirkulasjon. Gjennom de nye kriteriene fordres virksomheter til:

  • Reduksjon av engangsartikkelbruk
  • Forbud mot bruk og salg av produkter som inneholder mikroplast
  • Bruk av materialgjenvunnet plast der det er forsvarlig mht. til hygiene og mattrygghet
  • Bruk av materialgjenvinnbar plast fremfor bionedbrytbar plast

Miljøfyrtårn-virksomheter viser vei

Både Meny og Princess gleder seg over det økte fokuset på plast i Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier. Begge virksomhetene tar miljøutfordringene knyttet til plast alvorlig og jobber aktivt for å redusere bruken, kildesortere og benytte alternative materialer.

Kutter ut all engangsplast

Meny har allerede startet reduksjonen av plast, og har som mål å redusere bruken av plast innen frukt og grønt med minst 150 tonn innen 2020. Og fra mai 2018 er Meny første dagligvarekjede som tilbyr forbrukerpakninger med engangsbestikk i tre.

– Vi ønsker ikke å bidra til at plast flyter rundt på stranda, i parken eller i sjøen. Vi tar vår del av ansvaret og har gitt oss selv korte tidsfrister. I løpet av ett år skal Meny fjerne all plast i engangsbestikk, engangsbegre og engangskopper fra butikkene og erstatte dem med alternative materialer, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.

– Plast er et forsøplingsproblem hvis det havner i naturen. Vi gleder oss over at Miljøfyrtårnet er med å hjelpe oss og øvrige bransjer til å ta kloke valg for å redusere muligheten for plastsøppel på avveie. All emballasjeplast kan ikke fjernes, så vi oppfordrer alle til å være flinke til å kildesortere og levere til gjenvinning, sier Torill Gløersen, miljøfyrtårnansvarlig i Meny

Plast er et helt naturlig fokus

Princess har over flere år hatt et stort fokus på at deres produkter skal være helse- og miljøvennlige, og det har derfor vært helt naturlig for kjeden å ha stort fokus på emballasje, og ikke minst plast.

– Plast er en stor miljøutfordring globalt, og det at sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn nå setter et større fokus på plast tror vi er en viktig bidragsyter til at vi og andre bransjer må sette dette på dagsorden, og gjøre konkrete tiltak for å redusere plastforbruket, sier kvalitetsleder Linda Andreassen i Princess, og legger til:

– I Princess jobber vi aktivt hver dag for å redusere bruken av plast på våre produkter, enten gjennom å fjerne plasten totalt på produktet eller benytte andre materialer enn plast som emballasje. I 2018 reduserte vi gjennom disse tiltakene ca. 20 000 kg plast på våre produkter.

 

Visste du at plast faktisk forhindrer utslipp av 120 millioner tonn klimagasser hvert år? Les hvorfor plast kan være både miljøvennlig og miljøskadelig (faktaark). 

Miljofyrtarnet BAMA i butikk

400 tonn plastemballasje i året skal bort

God nyheter for både miljøet og forbrukerne: Miljøfyrtårnet Bama bidrar til å redusere bruk av plastemballasje i frukt og grønt-diskene med 20 prosent i løpet av 2020!

Målet skal nås ved å bytte ut plast med papp, mer salg i løsvekt, og optimalisering av mengde plast brukt per produkt. I løpet av 2018 skal også all svart plast fases ut, og all plast på fersk frukt og grønt være resirkulerbar. Initiativet kom fra NorgesGruppen etter press fra forbrukerne. Bama, som leverer produktene, har jobbet ut de nye emballasjeløsningene.

– Vi har lenge jobbet med å se på muligheter for å redusere plast der det er mulig, det er et av flere mål NorgesGruppen har satt seg, forteller Signe Bunkholt Sæter, kommunikasjonssjef bærekraft i NorgesGruppen.

I vinter tok NorgesGruppen kontakt med Bama, med et ønske om å gå gjennom plastemballasjen på forbrukerpakningene innen frukt og grønt. Initiativet viser hvordan store bedrifter i økende grad stiller krav til leverandørene sine.

Fra plast til papp

Bama leverer frukt og grønt til mer enn 60 prosent av det norske markedet, og er dermed landets største grossist. De vil kutte plastbruken med 250-300 tonn, opplyser Bamas direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Pia Guldbrandsen, til Aftenposten.

Til sommeren skal for eksempel jordbærene du kjøper komme i pappkurver, og dette tiltaket alene vil redusere plastbruken med 40 tonn. Dobbelpakningene med avokado skal inneholde pappbeger, noe som fører til 120 tonn mindre plast i året for Bamas kunder.

Ikke et mål å kutte alt plast

Selv om kuttet i plastemballasje kommer til å skape stor positiv effekt, er det ikke et mål i seg selv å bli kvitt alt i første omgang. Det har for eksempel vist seg at plastemballasje på frukt og grønt kan være miljøvennlig, noe Miljøsjefen i Bama tidligere har forklart.

– Så, vil plastreduksjonen føre til økt matsvinn?
– Tiltakene er utviklet med tanke på å redusere plast på produkter der det ikke vil øke matsvinnet. Der det er nødvendig skal vi bruke resirkulerbar plast, forteller Bunkholt Sæter.

– At aktører som NorgesGruppen og Bama finner nye emballasjeløsninger, og jobber for å redusere bruk av plast, viser hvordan arbeid med bærekraft og miljø er en kontinuerlig prosess. Å være Miljøfyrtårnsertifisert er ikke er en “hvilepute”, men heller et grunnlag for videre utvikling, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder Miljøfyrtårn.

Begeistrede kunder

NorgesGruppen opplever også at deres kunder er opptatt av, og utfordrer dem på, alternativer til plast som emballasje. Det er viktig for dem å gjøre det enkelt for kundene å velge miljøvennlig, forteller Bunkholt Sæter.

Reaksjonene på det nye tiltaket viser at dette er noe forbrukerne i høyeste grad ønsker:

– Det har vært en kjemperespons på nyheten. Vi har fått overveldende mange positive tilbakemeldinger fra kunder, både i butikk og på sosiale medier, forteller Sæter engasjert.

NorgesGruppen er en av nesten 5600 bedrifter i over 70 ulike bransjer i Norge som er Miljøfyrtårnsertifisert. Les andre kundehistorier her.

Slik blir din virksomhet Miljøfyrtårn!

Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio
Miljofyrtarn og BAMA

Derfor kan det være mer miljøvennlig å pakke frukt og grønt i plast

Visste du at plast kan redusere matsvinnet betraktelig? Som sertifisert Miljøfyrtårn gir BAMA gode tips for å kaste mindre mat.

I frukt- og grøntdisken på Jacobs på Majorstuen i Oslo står det et plastbeger fullt av blåbær. Ved siden av ligger en flat, klassisk plastboks. For det blotte øyet ser det ut som boksene er laget av like mye plast.

Men det ene alternativet er mer miljøvennlig enn det andre.

– Da vi i 2016 introduserte blåbærshakeren, reduserte vi emballasjemengden per kilo produkt med 15 prosent. Samtidig har svinnet på blåbær i butikk blitt redusert med mellom 30 til 40 prosent. Vi mener at denne shakeren har bidratt til at svinnet har gått ned, sier Sylvia Lofthus, miljøsjef i BAMA.

Som sertifisert Miljøfyrtårn jobber frukt- og grøntgrossisten aktivt med å redusere mengden matsvinn, både internt, i dagligvarebutikkene og hos forbrukerne.

Bama er en av over 5300 bedrifter i over 70 ulike bransjer i Norge som er Miljøfyrtårn-sertifisert. Gjennom stiftelsen får de hjelp til å jobbe systematisk med miljøtiltak i hverdagen.

Plastemballasje frukt og gront
Ved å bytte fra emballasjen til venstre til blåbærshakeren til høyre, ble svinnet i butikk redusert med mellom 30 til 40 prosent, ifølge BAMA. Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio

Druer i plast ga mindre ødelagt frukt

Som et tiltak for å redusere matsvinn begynte BAMA for noen år tilbake å også selge druer i plastpakninger på 500 gram i stedet for kun i løsvekt. Ifølge miljøsjefen i BAMA reduserte dette matsvinnet betydelig.

– Men er det miljøvennlig å pakke ting i plast?

– Når vi benytter plast som emballasje, tar den godt vare på kvaliteten på maten i tillegg til at den veier lite. Blir plasten materialgjenvunnet av forbrukeren, blir den deretter utnyttet som plast igjen. Så lenge dette gjøres, er plast i likhet med kartong et godt materiale for å ta vare på mat, sier Lofthus.

I flere tilfeller kan det være mer miljøvennlig å pakke inn produktet enn å selge det i løsvekt.

– Du må pakke inn de fleste typer frukt og grønt når du skal ha det med hjem fra butikken, for at det ikke skal ligge løst og bli ødelagt. Det betyr at det meste må emballeres uansett, sier hun.

– Så hvis folk reagerer på at poteter er pakket inn i poser, er det viktig å huske på at man uansett må pakke dem inn om man velger poteter i løsvekt. Da må du kanskje bruke en stor pose på to poteter, og materialmengden blir ikke optimal.

Miljofyrtarn og BAMA i butikk
Miljøsjef i BAMA, Sylvia Lofthus, og daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, oppfordrer alle til å forsøke å kaste mindre mat. Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio

Slik tar du best mulig vare på maten

Årlig kaster nordmenn over 217.000 tonn mat. Ifølge forbrukerorganisasjonen Matvett kaster hver person over 42 kilo i året, som tilsvarer hver 8. handlepose. Som Miljøfyrtårn er BAMA opptatt av å hjelpe forbrukere med å ta vare på maten og dermed redusere matsvinnet.

– Som forbruker er dette det grønneste valget du kan ta. Det innebærer blant annet å ha «restetorsdag», gå inn på matvett.no for oppskrifter, ha handleliste og ikke kjøpe mer enn man spiser.

På denne måten sparer du både lommeboken og miljøet.

BAMA har også flere smarte triks for å ta best vare på maten. Her er noen av dem:

  • Fjern stilken på gulrøttene før du legger dem i kjøleskapet – hvis ikke blir de fort myke.
  • Skjær opp og frys ned bananer som begynner å bli brune – de er perfekte i en smoothie!
  • Epler skiller ut et stoff som gjør at andre frukter og grønnsaker som oppbevares i nærheten modnes raskere. Unngå derfor å legge bananer og tomater i nærheten av eplene.

Dette gjør en Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet.

– Kan ikke fuske seg til sertifisering

– Ser du at en bedrift er Miljøfyrtårn-sertifisert, vet du at den driver miljøvennlig og kjøper inn miljøvennlige produkter og tjenester. Går du etter dette som forbruker, bidrar du til en mer miljøvennlig verden og støtter opp om virksomheter som tar ansvar, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Lurer du på om en bedrift er Miljøfyrtårn-sertifisert, har mange sertifikatet fremme i butikk eller Miljøfyrtårnlogoen på nettsidene sine. Du finner også en oversikt på Miljofyrtarn.no.

– En sertifisering er trygt for forbrukeren. Da vet man at firmaet jobber systematisk med miljø, og gjør alt man kan innenfor sin bransje. Man kan heller ikke fuske seg til det siden sertifisøren kommer utenfra. I tillegg må man resertifiseres hvert tredje år, sier Ytreberg.

Miljofyrtarn og BAMA
Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, og Sylvia Lofthus, miljøsjef i BAMA, mener det er viktig at forbrukere stiller krav til bedriftene om å ta miljøansvar. Foto: Nora Evensmo Hvistendahl/Brand Studio

Innholdet er produsert av Brand Studio.

 

Relaterte saker