Stikkord: SMB

AKY test

SpareBank 1 SMN lanserer støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering

Setter av tre millioner kroner:

SpareBank 1 SMN lanserer støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering

AKY test

Stor bærekraftsundersøkelse viser behov for tiltak i små og mellomstore bedrifter. Sammen med stiftelsen Miljøfyrtårn vil SpareBank 1 SMN hjelpe bedrifter i Midt-Norge med bærekraftig omstilling. 

– Vi applauderer denne verdifulle støtteordningen fra Sparebank 1 SMN. Det er svært gode nyheter for lokalt næringsliv i Midt-Norge, og vil bidra til å skape mer grønn omstilling og lønnsomhet i hele landet, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Norges største bærekraftsundersøkelse, Bærekraftsbarometeret fra SpareBank 1 SMN, viser tydelig at det er behov for et taktskifte. Derfor oppretter SpareBank 1 SMN en ny støtteordning for å hjelpe små og mellomstore bedrifter i hele Midt-Norge med å oppnå Miljøfyrtårnssertifisering. Banken setter av 3 millioner kroner til dette formålet.


Samarbeid er nøkkelen

– Vi har et kunnskapsgrunnlag som viser at det er behov for et takstskifte; Vi vil bidra til å bygge regionen og få med oss folk og bedrifter flest. Som pådriver for grønn omstilling ønsker vi å utvikle regionen og bygge lokalsamfunn som er endra bedre å leve, arbeide og bo i. Samarbeid er nøkkelen. Vi gir med denne ordningen konkret starthjelp, men bedriftene må gjøre jobben, sier Jan-Eilert Nilsen, bærekraftsansvarlig i SpareBank 1 SMN.

Næringslivet møter stadig strengere krav til bærekraft, noe som er utfordrende selv for de alle største aktørene. Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud og det er en bekymring at økende dokumentasjonskrav svekker småbedriftenes konkurransekraft. For å møte dette trenger de konkrete verktøy.

– Bedriftsledere etterspør støtteordninger til miljøsertifisering, ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi miljøledelse og bærekraftsrapportering krever kompetanse. Med en Miljøfyrtårnsertifisering blir bedriften utstyrt med styringsverktøy som ivaretar norske og internasjonale standarder, sier Ytreberg.

Samfunnsutbytte gjør det mulig

Mer enn 40 % av banken eies av lokalsamfunnet. Derfor går også en rettmessig andel av overskuddet tilbake til samfunnsnyttige formål. Gjennom å dele ut samfunnsutbytte til organisasjoner og gode tiltak i Midt-Norge, kan SpareBank 1 SMN bidra til levende og bærekraftige lokalsamfunn.

– Vårt samfunnsutbytte gir oss mulighet til å bidra, og dette er et konkret eksempel på det. Denne ordningen og samarbeidet med stiftelsen Miljøfyrtårn er et viktig bidrag til å hjelpe de mindre bedriftene i Midt-Norge i gang. Og det er jo nettopp slik: Kortsiktige endringer og tiltak gir langsiktig effekt – det handler om å komme i gang! Avslutter leder for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN, Hilde Sem Lykke.

Om støtteordningen

  • Støtteordningen er åpen for bedrifter i Midt-Norge med inntil 50 millioner i omsetning. 
  • Bedrifter kan få inntil 30.000 kroner i støtte til å bli miljøfyrtårnsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. 
  • Støtte kan dekke oppstartskostnader, bruk av konsulent og sertifisør. Du står fritt til å velge egen konsulent, men det er en forutsetning for å motta støtte at du støtter lokalt næringsliv og velger en lokal konsulent. 
  • Støtten blir utbetalt etter at du har blitt sertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn og sender oss dokumentasjon på dette, sammen med kopi av utlegg/fakturaer.
  • For mer informasjon om sertifiseringen, se SpareBank1 SMN sine hjemmesider.

Les mer

Miljøfyrtårn tester EU-standard for SMBer

Miljøfyrtårn tester EU-standard for SMBer

Miljøfyrtårn er tett på når EU utvikler en ny standard for rapportering på bærekraft, tilpasset små og mellomstore bedrifter. Standarden er nå ute på høring, og Miljøfyrtårn er en av test-virksomhetene. 

Ved nyttår 2024 gikk startskuddet for omfattende bærekraftsrapportering for de aller største selskapene. EUs direktiv for bærekraftsrapportering setter rammene, og den rådgivende ekspertgruppen EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) utarbeider selve standarden for rapportering på bærekraft.


Hensyn til SMBer veier tungt 

I likhet med i Norge, er SMBer den klart største selskapskategorien i EU. Derfor omtales SMBer ofte som ryggraden i europeisk næringsliv. EU er derfor svært opptatt av å legge til rette for de mindre bedriftene, noe som innebærer unntak fra en rekke regelverk. Bedrifter som ikke er på børs og som har færre enn 250 ansatte – og under definerte grenser for omsetning og balansesum – er derfor unntatt kravet om rapportering på bærekraft.  

Etter hvert vil store selskaper, banker og forsikringsselskap likevel måtte etterspørre informasjon om bærekraft fra mindre leverandører og bedriftskunder. EU utvikler derfor forenklede rapporteringsstandarder tilpasset SMBers kapasitet.  


Den førende standarden  

Dette kan bli den førende standarden for bærekraftsrapportering for SMBer i EU og EØS. EUs mål er å utarbeide en mal for hva banker og store forretningskunder i hele Europa etterspør fra SMBer. Når en liten, norsk bedrift skal ta opp lån eller levere til en stor bedriftskunde, er det sannsynlig at den må rapportere på nettopp de indikatorene som EU nå legger i støpeskjeen.  

De bedriftene som er forberedt, vil ha et konkurransefortrinn når dette rulles ut.  

Standarden har tre moduler:

  • Grunnleggende:

    Denne modulen er obligatorisk for de som ønsker å rapportere i henhold til standarden og har mye til felles med kriterier for miljøfyrtårnsertifisering. Den er beregnet på svært små foretak og på foretak som er helt ukjent med bærekraftsarbeid og trenger hjelp til å komme i gang med rapporteringen. Denne inneholder et knippe indikatorer hvorav flere er frivillige. Modulen kan kombineres med en av de følgende modulene, eller med begge.  

  • Policy, mål og tiltak:

    Denne modulen er beregnet på virksomheter som har, eller ønsker å utarbeide, et styringssystem med policy, mål og tiltak for bærekraft. Denne modulen er dermed mer handlingsrettet og ligner på Miljøfyrtårns styringskriterier. Den krever at virksomheten gjennomfører en enkel analyse av hvilke miljøtema som er mest relevante. Standarden inneholder en liste med tema en skal vurdere. Virksomheten skal i hovedsak rapportere på bærekraftstema som er relevante for bransjen / virksomheten. 

  • Forretningsforbindelser:

    Denne modulen er beregnet på bedrifter som skal rapportere om bærekraft til forretningsforbindelser som bank eller større bedriftskunder. Denne inneholder flere indikatorer, hvorav de fleste besvares i den grad de er relevante for bedriften. Indikatorene er til dels overlappende med kriterier for miljøfyrtårnsertifisering. 


Miljøledelse står sentralt i EUs grønne vekstrategi 

EUs rapporteringsstandarder plasserer miljøledelse sentralt i EUs grønne giv; vekststrategien som skal sikre et bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Det er også tydelig i rapporteringsstandarden for store selskaper. Standarden reflekterer grunnleggende prinsipper for miljøledelse: Vesentlighet, ledelsesforankring og rapportering, og krever at selskapene har et styringssystem for bærekraft. Miljøsertifiserte virksomheter har derfor et fortrinn når direktivet nå fases inn i norsk og europeisk lov. Det ser vi som en betydelig anerkjennelse av måten miljøsertifiserte virksomheter arbeider på. 

Miljøfyrtårn vil fortsette å være tett på denne utviklingen slik at vi kan utvikle gode verktøy som hjelper små og mellomstore bedrifter med å svare ut fremtidens krav til bærekraft og rapportering. Derfor går vi nå sammen med to mellomstore bedrifter og tester rapporteringskravene. 

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

Næringslivet støtter SV-krav:

– Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

– Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bedriftsledere etterspør støtteordninger

Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

– Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

– Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

Motvirker grønnvasking

Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

– Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

– Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.

Les mer

Bilde av norsk landskap med fjell og fjord

Oppfordring til Klimautvalget 2050

Vår oppfordring til Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 har fått i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990.

FOTO: Shutterstock

Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.

Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:

Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares. 

1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter  

Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene. 

SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1  

Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.  

Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet. 

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene. 
  • I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer. 

2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor 

Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.  

Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.  

Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp. 

Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.   

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet. 
  • Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme. 

Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.  

Relaterte saker