Teknologien kan løse flere av bærekraftsutfordringene våre, men den fører også med seg et enormt problem:

– Teknologi er et bærekraftig energisluk

26. september 2024 | Aktuelt, Fagnytt

Teknologi og bærekraft kan gå hånd i hånd, og spesielt kunstig intelligens kan bli avgjørende for å løse klima- og naturkrisen i tide. FN mener at teknologi kan bidra til å nå minst 70 prosent av bærekraftsmålene. Dette gjelder spesielt målene innen klima, utdanning, sult og fattigdom. Men samtidig må teknologien håndtere et enormt problem: seg selv.

– Fristen for å nå FNs bærekraftsmål er i 2030, og vi må få opp tempoet for å rekke det. Derfor trenger vi all den hjelpen vi kan få, sier Vintervoll.

Hun er utdannet siviløkonom og jobber i miljøfaglig avdeling i Miljøfyrtårn, der hun lager kravene som bedrifter må oppfylle for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Vintervoll ledet arbeidet med den nye standarden for IT- og kommunikasjon. Siden lanseringen i april i år har hele 24 private virksomheter blitt sertifisert med kriteriesett IT og kommunikasjon, mens nærmere 60 virksomheter jobber med kriteriene nå.

Dette er bransjer som er ansvarlige for en stor del av klima- og miljøutfordringene i verden, spesielt

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Stiftelsen Miljøfyrtårn

ettersom IT- og kommunikasjonsbransjene påvirker forbruket vårt – både som bedrifter og privatpersoner. I tillegg står digitalisering allerede for ti prosent av verdens energibruk, ifølge SINTEF.

– En fersk FN-rapport viser at teknologi kan bidra til 70 prosent av bærekraftsmålene! Teknologi og bærekraft kan dermed være en perfekt match, sier Vintervoll.

Behov for enorme klimakutt

Teknologien som har fått mest oppmerksomhet det siste året, er kunstig intelligens (KI). Her til lands ønsker regjeringen at 80 prosent av offentlig sektor bruker KI innen 2025. Dette er både positivt og negativt, mener Vintervoll:

– Norge er i en oppstartsfase med KI der det er viktig å eksperimentere for å forstå potensialet og redusere kostnader, noe som er avgjørende for at vi blir konkurransedyktige. Likevel savner jeg en liste med anbefalinger over hvilke oppgaver vi bør bruke KI til i ulike bransjer, sier hun.

KI bruker så mye energi at det utsetter nedstengingen av kullkraftverk i verden. Teknologibruken har også ført til mer enn en dobling i antall datasenter globalt siden 2015.

– Her hjemme er situasjonen bedre, men på verdensbasis har datasentrene utfordringer med tilgang til fornybar energi, vannforbruk til nedkjøling og utnyttelse av overskuddsvarme. Det er dårlige nyheter for IKT-bransjen som må redusere klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030 for å nå målene i Paris-avtalen, sier Vintervoll.

På jakt etter gode løsninger: Stine Vintervoll besøkte Teknisk Museum for å ta en titt på hvordan teknologien har utviklet seg de siste årene, og hvordan den kan utvikle seg fremover. Teknisk Museum er selv Miljøfyrtårn-sertifisert og museet drives på en mest mulig bærekraftig måte.

Energiforbruk er et gjennomgående tema i den nye bransjestandarden. Den ble utviklet med innspill fra bransjen selv, blant andre ATEA, TietoEvry, Advania og DFØ. Bransjestandarden vil være relevant for mange av de 11.000 bedriftene som allerede er sertifisert. Blant annet konsulentselskaper, kommunikasjonsbyråer og IT-avdelinger i kommuner. Vintervoll opplever stor etterspørsel.

– Bedrifter ringer og spør om de kan få fremskynde resertifiseringen med ett eller to år slik at de får jobbet med de nye kravene. Det er som å ringe læreren og be om å få gå opp til eksamen før tiden! Så det er veldig artig, sier hun.

Bli en del av den grønne revolusjonen i IT-bransjen, og oppdag hvordan små skritt kan føre til store endringer:

Les mer om den nye bransjestandarden

– Det er vår jobb å hjelpe bedriftene

Et av konseptene det refereres til i bransjestandarden, er grønn koding. Begrepet beskriver utvikling av programvare på en måte som minimerer energiforbruket og dermed reduserer karbonavtrykket.

Ifølge flere kilder kan grønn koding ha betydelige positive effekter på energiforbruk og karbonutslipp. For eksempel konkluderer IBM i sin forskning med at prinsipper for grønn koding kan redusere energiforbruket ved å optimalisere prosesser og minimere såkalt «codebloat».

– Bransjestandarden hjelper bedriftene med å redusere sin vesentlige klima- og miljøpåvirkning. Kravene vil også kunne bidra til lavere driftskostnader og forbedret ytelse. Vi må også kommunisere hvordan utvikling og drift av digitale tjenester faktisk påvirker miljøet. Ifølge IT-bedrifter vi har snakket med, har kundene lite bestillingskompetanse på dette når de gjør innkjøp.

Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter får hjelp til å forbedre seg kontinuerlig. Sertifiseringen legger opp til at man må sette mål, gjennomføre tiltak og måle fremgangen. Statistikk og klimaregnskap lages automatisk, og gir god styringsinformasjon. Hvert år får man et møte med en sertifisør som hjelper bedriften med å måle fremgang og gi innspill til forbedringer.

Her er det nye kriteriesettet for IT- og kommunikasjonsbransjen

Ser lyst på fremtiden

Miljøfyrtårn ønsker å være ambisiøse og bidra til at både miljøet og de sertifiserte bedriftene vinner.

– Det gjør vi best når vi utvikler kriterier og verktøy sammen med markedet. Mange aktører innen IT- og kommunikasjonsbransjen ønsker å være en del av løsningen. Vi opplevde i alle fall mye engasjement da vi ba om innspill til hvilke krav vi skulle stille. Så vi følger med på modenheten i markedet, og skal bidra til at bedrifter jobber med «twin transition» der teknologi og bærekraft spiller på lag, sier Vintervoll avslutningsvis.