Menneskerettigheter og arbeidsforhold:

Miljøfyrtårn og åpenhetsloven

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeids-forhold, og sikre åpenhet om hvordan virksomheten jobber med dette.

Loven pålegger blant annet virksomheter å kartlegge og vurdere risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold fra virksomheten selv, leverandørkjeden eller hos forretningspartnere. Virksomheten har et ansvar for å forsøke å stanse, redusere eller forbygge den negative påvirkningen. Virksomheter som omfattes av åpenhetsloven skal årlig rapportere på arbeidet med å oppfylle loven.

Miljøfyrtårn-sertifisering og åpenhetsloven

Per i dag har ikke Miljøfyrtårn utviklet kriterier eller verktøy som svarer ut kravene i åpenhetsloven.

Det er flere årsaker til dette:

  • Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem som skal bidra til at virksomheter reduserer sin negative miljøpåvirkning og bedrer sitt arbeidsmiljø. Åpenhetsloven handler om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven omfatter alvorlig miljøskade der det sammenfaller med alvorlig brudd på menneskerettighetene. Det vil si at Miljøfyrtårn og åpenhetsloven har ulike fokusområder.
  • Mange Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter er små og mellomstore virksomheter, det vil si at de er mindre enn de som påvirkes direkte av åpenhetsloven. Åpenhetsloven forplikter større virksomheter, som i dette tilfellet defineres som foretak som omfattes av regnskapsloven §1-5, eller som på balansedagen møter to av følgende kriterier: (A) Salgsinntekt: over 70 millioner kr, (B) Balansesum: over 35 millioner kr, (C) Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: over 50.

Forbrukertilsynet tilbyr veiledning til virksomheter som omfattes av loven.

Sosial bærekraft og aktsomhetsvurdering

Innenfor kriteriesettene Handel og Næringsmiddelindustri har Miljøfyrtårn likevel ett kriterium som kan relateres til åpenhetsloven. Kriteriet er ikke utarbeidet med formål om å oppfylle kravene i åpenhetsloven, men arbeidet vil være til hjelp når virksomheten skal gjennomføre aktsomhetsvurderingene som åpenhetsloven pålegger.

Kriteriet krever at virksomheten kartlegger sosial bærekraft i oppstrøms verdikjede (leverandørkjede). «Sosial bærekraft» kan omfatte mye, men i denne sammenhengen betyr det sosiale forhold som virksomheten kan påvirke direkte eller gjennom leverandør. Det kan for eksempel være arbeidsmiljø og andre forhold på arbeidsplassen til leverandører, eller hvordan virksomhetens aktiviteter påvirker lokalsamfunn. Produkter som er produsert i land med høy risiko for brudd på miljø- og arbeidsmiljølovgivning og menneskerettigheter bør prioriteres i kartleggingen. Miljøfyrtårn anbefaler å bruke International Trade Union Confederation (ITUC) Global Rights Index for identifisering av risikoland, eller tilsvarende.

Basert på kartleggingen skal virksomheten iverksette tiltak for økt sosial bærekraft i verdikjeden.

Miljøfyrtårn tilbyr ikke opplæring i åpenhetsloven.

EUs aktsomhetsdirektiv vil med stor sannsynlighet innebære økte krav til aktsomhetsvurderinger for miljøskade og åpenhet om disse, og det er politisk press i Norge for å utvide åpenhetsloven til også å gjelde miljøskade. Miljøfyrtårn følger utviklingen.

Stiftelsen Miljøfyrtårn og åpenhetsloven

Stiftelsen Miljøfyrtårn omfattes ikke av åpenhetsloven, men vi ønsker loven velkommen og ønsker å bidra til lovens formål:

  • Vi krever derfor at leverandører vi har avtale med og som omfattes av loven, leverer årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderinger innen menneskerettigheter og arbeidsrettigheter slik loven krever.
  • Vi vurderer å kreve dette av leverandører som ikke omfattes av loven, dersom vi mener det er vesentlig, det vil si der det er stor risiko for brudd på menneskerettighetene.