Pågående revisjonsprosesser | Stiftelsen Miljøfyrtårn

Bakgrunn

Produksjon av varer og næringsmidler medfører betydelige klima- og miljøutfordringer. Prosessene krever store mengder energi, vann og råvarer, mens varetransport bidrar til omfattende klimagassutslipp. Industrien er en del av komplekse verdikjeder, der mange aktører importerer materialer fra land med menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold.

Dagens vareproduksjon er i stor grad basert på en lineær bruk-og-kast-økonomi, hvor mineraler og råstoff utvinnes, foredles til produkter, brukes en periode og deretter kastes. Denne modellen fører til høyt ressursforbruk, store avfallsmengder og tap av natur og økosystemer.

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt, og har også betydelig miljøpåvirkning på andre områder, som tap av biologisk mangfold, forurensning, vannforbruk og dyrevelferd. Hvordan maten vi spiser blir produsert vil derfor være avgjørende for om vi klarer å begrense klimaendringene og stoppe tapet av biologisk mangfold, samtidig som vi sikrer nok, trygg og næringsrik mat til verdens økende befolkning.

For å møte disse utfordringene har industrien et stort potensial for økt sirkularitet og ressurseffektivitet. Strengere regelverkskrav og økende forbrukerforventninger gjør det nødvendig for bedrifter å tilpasse seg en mer sirkulær økonomi og bidra til mer bærekraftige matvaner hos forbrukere gjennom bevisst produktutvikling. Reparasjon og vedlikehold spiller en viktig rolle i det grønne skiftet ved å redusere behovet for nye produkter og dermed minimere ressursforbruk og klimagassutslipp.

Mål
Med de nye og oppdaterte kriteriene ønsker vi å tilby mer relevante kriterier og bedre veiledninger som vil hjelpe industrivirksomheter med å:

Redusere klimagassutslipp fra produksjon, verksted og varetransport
Redusere klima- og miljøpåvirkningen fra emballasje, råvarer og innsatsfaktorer
Fremme bærekraftig ressursbruk i produksjonen
Ta vare på ansattes helse og øke sosial bærekraft i oppstrøms verdikjede
Fremme produksjon av mer bærekraftige produkter og produkter som bidrar til mer bærekraftige matvaner hos forbruker
Fremme mer bærekraftige reparasjons- og vedlikeholdstjenester
Være forberedt på endringer som følge av klima- og naturendringer

Målgrupper

Vareproduksjon

Virksomheter som bearbeider råvarer (materialer, stoffer eller komponenter, både nye og sekundære) til nye produkter. Produktene kan være ferdigprodukter (klare til bruk eller forbruk) eller halvfabrikater som er beregnet for videre bearbeiding.

Relevante næringskoder:

13 Produksjon av tekstiler

14 Produksjon av klær

15 Produksjon av lær og andre relaterte produkter

16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler

17.2 Produksjon av varer av papir og papp

18.1 Trykking og tjenester tilknyttet trykking

20.30 Produksjon av maling, lakk og lignende ytterbelegg, trykkfarger og tetningsmidler

20.41 Produksjon av såpe og vaske- rense- og poleringsmidler

22 Produksjon av gummi- og plastprodukter

23 Produksjon av andre ikke-metalliske mineralprodukter

24.20 Produksjon av rør, rørdeler og andre hule konstruksjoner av stål

24.5 Støping av metaller

25 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

31 Produksjon av møbler

Virksomheter som ikke er en del av målgruppen:

Virksomheter som driver med gjenvinning (behandling og bearbeiding) av avfall (klassifisert i næringshovedområde E).

Virksomheter som har raffinerier, smelteverk og kjemiske reaktorer og produserer stål og metaller, sement, gjødsel, kjemikalier og utskilling av råolje. Eksempler på næringskoder:

17. 1 Produksjon av papirmasse, papir og papp

19.2 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter

20.1 Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 Produksjon av edelmetaller og ikke-jernholdige metaller

Virksomheter som driver med produksjon av legemidler, 21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater.

Næringsmiddelproduksjon

Virksomheter som foredler og bearbeider matvarer, drikkevarer og fôr til husdyr.

Relevante næringskoder:

10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og
11 Produksjon av drikkevarer

Unntak
Omfatter ikke primærnæringer som jordbruk, fiskeri eller akvakultur.

Verksted

Virksomheter som driver med reparasjon, vedlikehold og/eller installasjon av båter, maskiner og utstyr.

Relevante næringskoder:

33.11 Reparasjon og vedlikehold av bearbeidede metallprodukter

33.12 Reparasjon og vedlikehold av maskiner

33.14 Reparasjon og vedlikehold av elektrisk utstyr

33.15 Reparasjon av sivile skip og båter

Annet
Virksomheter som har verksted som en aktivitet kan også bruke kriteriesettet. Det kan for eksempel være leverandører som tilbyr service, vedlikehold og reparasjon som en tjeneste ifm. produktene de selger (virksomheter med næringskode 46).

Virksomheter som driver med reparasjon og vedlikehold av motorvogner skal bruke kriteriene Bilverksted, Skade- og lakkverksted og/eller Bilpleie.

Kriteriesettene

De nye forslagene til kriteriesett for Vareproduksjon og Næringsmiddelproduksjon inneholder totalt 11 kriterier, mens forslaget for kriteriesett for Verksted inneholder totalt 7 kriterier.

Kriterieoversikt per bransje:

Kriterier	Vare-produksjon	Næringsmiddel-produksjon	Verk-sted
Arbeidsforhold hos leverandører	x	x
Utslipp av klimagasser fra varetransport	x	x	x
Klimagassutslipp og energibruk	x	x	x
Emballasje	x	x
Fysiske og ergonomiske arbeidsforhold	x	x	x
Vannforbruk i produksjon	x	x
Avfall, restråstoff og svinn fra produksjon	x	x
Matsvinn		x
Kjemikaliebruk (substitusjon)	x		x
Kjemikaliebruk			x
Utslipp til vann og grunn			x
Klima- og miljøavtrykk fra innkjøpte råvarer og innsatsfaktorer	x	x
Produktutvikling for mer bærekraftige produkter	x
Produktutvikling for mer bærekraftige matvaner hos forbruker		x
Mer klima- og miljøvennlige reparasjons- og vedlikeholdstjenester			x
Klimarisiko	x	x

Kriterium 1-7 og kriterium 9-12 er gjeldende for målgruppen Vareproduksjon.

Kriterium 1-8 og kriterium 10, 11 og 13 er gjeldende for målgruppen Næringsmiddelproduksjon.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 1

Virksomheten skal kartlegge sosial bærekraft i oppstrøms verdikjede. Basert på kartleggingen skal virksomheten iverksette tiltak for økt sosial bærekraft i verdikjeden.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder hovedsakelig virksomheter som:

– Importerer varer til videresalg

– Importerer råvarer til bruk i egen produksjon

Hensikten med kriteriet er å redusere negative og forsterke positive påvirkninger på sosial bærekraft i leverandørkjeden.

Produkter som er produsert i risikoland* med tanke på brudd på miljø- og arbeidsmiljølovgivning og menneskerettigheter bør prioriteres. Kartlagte leverandører kan befinne seg på ulike nivå i produktenes verdikjede, men bør som et minimum inkludere siste produksjonsledd (first tier). Tiltakene og forbedringene kan gjøres internt i egen virksomhet og/eller eksternt hos leverandøren/produksjonsstedet. Hele verdikjeden må ikke være kartlagt før virksomheten kan sertifiseres, men virksomheten skal ha startet arbeidet.

«Sosial bærekraft» er et begrep som kan omfatte mye. I denne sammenhengen betyr det sosiale forhold som dere eller leverandører kan påvirke. Det kan for eksempel være arbeidsmiljø og andre forhold på arbeidsplassen til leverandører, eller hvordan virksomhetens aktiviteter påvirker lokalsamfunn. Dette skal kartlegges for oppstrøms verdikjede, som vil si verdikjeden (leddene) fra leverandør og helt opp til råvarens opprinnelse.

Bakgrunn

Åpenhetsloven av 1.7.2022 gir noe av grunnlaget for kriteriet. Det er viktig å vite hvordan oppstrøms verdikjede ser ut for å kunne kommunisere, samarbeide og gjennomføre tiltak som gjør produksjon/tilvirkning av varer mer bærekraftig. Det gjelder både sosiale og klima- og miljømessige tiltak. Ofte kan tiltak som gjøres internt i virksomheten gi gode ringvirkninger i leverandørkjeden. Eksempel: Ved å omstrukturere slik at dere bestiller varer litt tidligere eller tillater litt lengre leveringstid, lettes presset på leverandørkjeden. Det betyr mindre behov for overtid, mindre risiko for feilproduksjon og større sannsynlighet for punktlig levering. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.

Annet

Det kan være nyttig å gjøre en vurdering av hvor kartleggingen har mest effekt. Bruk gjerne en risikobasert tilnærming som vurderer produktet i seg selv og/eller materialene det består av.

Miljøfyrtårn anbefaler å starte kartleggingen med viktige produkter (basert på salgsvolum og/eller omsetning). Det er også smart å starte med varer som dere med rimelig sikkerhet vet at det er knyttet stor risiko til i produksjonsland. Eventuelt egne merkevarer bør prioriteres ved første kartlegging.

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger anbefales som metode for dette arbeidet. Miljøfyrtårn har også samlet en liste over spørsmål som kan være nyttig i en slik prosess.

Andre ressurser:

CATO Institute – Human Freedom Index

FN – Salient Human Rights Issues

Yale Universtiy – Environmental Performance Index (EPI)

*- Anbefaler å bruke International Trade Union Confederation (ITUC) Global Rights Index for identifisering av risikoland, eller tilsvarende.

Dokumentasjon

Ved førstegangssertifisering skal virksomheten ha en plan med konkrete tiltak som viser:

– Hvordan det jobbes med kartlegging av oppstrøms verdikjede

– Hvordan det jobbes med tiltak og forbedringer for økt sosial bærekraft i oppstrøms verdikjede.

Ved resertifisering skal virksomheten vise til:

– Oversikt over kartlagte leverandører, med markering av de som er kartlagt siden forrige sertifisering

– Status på iverksatte tiltak, og oversikt over nye tiltak. Dersom virksomheten oppfyller dokumentasjonskravene for medlemskap i Etisk Handel Norge, Sedex, BSCI (amfori), Ethical Trading Initiative UK (ETI) eller tilsvarende organisasjon som har til formål å implementere en systematisk tilnærming til innkjøp, er det tilfredsstillende dokumentasjon. Dokumentert implementering av prinsippene i ISO 20400 Bærekraftige innkjøp, er også tilfredsstillende dokumentasjon.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 2

Virksomheten skal ha:

1. mål for å forbedre den inngående og utgående varetransporten, og

2. tiltak for å nå målene.

Veiledning

Presisering

Hensikten med kriteriet er å redusere de negative klima- og miljøpåvirkningene knyttet til den utgående og inngående varetransporten.

Kriteriet bør ses i sammenheng med felleskriteriene #2156 og #2157. Dersom virksomheten har transport som en vesentlig aktivitet, bør kriteriesettet Transport og logistikk legges til.

Kriteriet gjelder for virksomheter som har egne transportmidler, kjøper transporttjenester, eller forholder seg til leverandørens og/eller kundens transportløsninger.

Med inngående transport menes transport av innkommende varer til virksomheten, mens utgående transport refererer til distribusjon av varer fra virksomheten. Vesentlige klima- og miljøpåvirkninger kan være klimagassutslipp, luftforurensning, støy etc. For mer informasjon, se Miljøfyrtårns faktaark.

Bakgrunn

Transport bidrar til nesten 30 % av globalt utslipp av klimagasser. I tillegg finnes det andre miljøutfordringer knyttet til transport, som at veitransport er en hovedkilde til mikroplastutslipp, og at kjøle/frysetransport kan ha problemer med avrenning som forurenser lokalt og skaper glatte veier. Transport utgjør altså en vesentlig del av kostnader, utslipp av klimagasser og lokale miljøutfordringer knyttet til handel. Mer effektiv og smartere transport, i tillegg til overgang til transportmetoder med mindre utslipp av klimagasser er viktige tiltak.

Anbefalinger

Områder som kan være aktuelle å jobbe med:

– Transportmetode (type drivstoff og kjøretøy/fartøy som brukes, transport på bane og sjø, slow steaming m.m.)

– Ruteoptimalisering (spesielt aktuelt for transportoppdrag med flere og varierende hente-/leveringspunkter)

– Hyppighet (spesielt aktuelt for transporter med faste hente-/leveringspunkter og lite fleksibilitet knyttet til kjørerute)

– Fyllingsgrad og kapasitetsutnyttelse (samarbeid og samlasting med andre aktører)

– Frakt- og leveringsalternativer (henting og levering fra fast lokasjon)

– Vurdering av alternative råvareleverandører (kortreist vs. langreist m.m.)

– Miljøkrav til kjøretøy og virksomheter (klassifiseringer, sertifiseringer o.l)

Dokumentasjon

1. Mål for forbedring av klima- og miljøprestasjonene i virksomhetens inngående og utgående transport.

2. Tiltak for å nå målene.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 3

Virksomheten skal ha et system for energiledelse. Systemet skal minimum vise:

1. kartlegging av energi i virksomheten, minimum inkludert:

a. energikilder

b. energiforbruk og energidrivere

c. effekttopper

2. virksomhetens muligheter og potensiale for:

a. reduksjon av energiforbruk

b. utnyttelse av lokale energiressurser

c. reduksjon av effekttopper

3. mål og tiltak som viser hvordan punkt 1. og 2. følges opp

4. skriftlig rutine for oppfølging, inkludert hvem som er ansvarlig for oppfølging av energiledelse i virksomheten

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder i tillegg til FK, privat og statlig #2248 eller kommunal og fylkeskommunal #2259, men kriteriene kan svares ut sammen.

Hensikten med kriteriet er å oppnå mest mulig bærekraftig energibruk i virksomheten – gjennom systematisk arbeid med energi.

Bærekraftig energibruk betyr:

– minst mulig energibruk

– at den skjer mest mulig energieffektivt

– at det benyttes lokale, fornybare energikilder så langt det er mulig

– eventuell overskuddsenergi og lavkvalitets energi (lavtemperatur) utnyttes best mulig

– virksomheten ikke benytter energikvalitet som er høyere enn nødvendig

Energiledelse vil si involvering av mennesker og teknologi for en bedre energiutnyttelse. Det vil igjen si at virksomheten bør se på både kultur- og adferdsendringer hos de menneskene som er involvert, og på investeringer og tiltak for den teknologien som er i bruk og/eller er tilgjengelig.

Erfaringer både internasjonalt og fra norske virksomheter, viser at det er mulig å redusere energibruken med inntil 10% bare gjennom god og aktiv energiledelse i seg selv (NVE/Enova).

For at energiledelse skal gi effekt, må den følges opp jevnlig og systematisk. Størrelse på virksomheten, hvor kompleks den er og hvordan tilgangen på informasjon er vil påvirke hvor ofte og hvor omfattende det bør følges opp for å få god nytteverdi av det.

Omfanget av energiledelsen er avhengig av virksomheten og defineres av virksomheten selv, men bør inkludere eventuelle leietakere.

Se gjerne Enovas veileder om etablering og drift av energiledelse.

Miljøfyrtårn har videre utviklet egne veiledningsdokumenter om ulike punkter i et energiledelsessystem:

– Utvidet veiledning om energibruk og vesentlige energidrivere

– Utvidet veiledning om effekttopper

– Utvidet veiledning om utnyttelse av energibalansen

– Utvidet veiledning om mål og tiltak på energi

– Utvidet veiledning om organisering og oppfølging av energiledelsen

Dokumentasjon

Skriftlig beskrivelse av system som viser virksomhetens kontinuerlige forbedringsarbeid med energi (energiledelsessystem). Skal minimum vise hvordan virksomheten jobber systematisk med:

1. kartlegging av energi i virksomheten, minimum inkludert:

a. energikilder

b. energiforbruk og energidrivere. Dette kan også oppfylles gjennom #2248 i felleskriteriene, privat og statlig eller #2259 i FK, kommunal og fylkeskommunal.

c. effekttopper

2. energioptimalisering muligheter

a. muligheter og potensiale virksomheten har for å utnytte energibalansen gjennom samarbeid med andre aktører

b. se på egen drift/virksomhet

3. virksomhetens mål og tiltak som viser hvordan energiledelsen følges opp. Dette kan også oppfylles gjennom #2248 i felleskriteriene, privat og statlig eller #2259 i FK, kommunal og fylkeskommunal.

4. skriftlig rutine for oppfølging av energiledelsessystemet, inkl. hvem som er ansvarlig for oppfølging av energiledelsen i virksomheten. Dette kan også oppfylles gjennom #2248 i felleskriteriene, privat og statlig eller #2259 i FK, kommunal og fylkeskommunal.

Dersom virksomheten er sertifisert på ISO 50001 – Energiledelse er dette dokumentasjon på at kriteriet er oppfylt.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 4

Virksomheten skal ha:

1) mål for å redusere miljøpåvirkningen fra emballasjen som virksomheten bruker, og

2) tiltak for å nå målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å redusere miljøpåvirkningen fra emballasje uten at holdbarhet og kvalitet på varen forringes unødig.

Emballasje og emballasjebruk har en betydelig miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen, og bidrar til ressursforbruk, klimagassutslipp, avfall og forurensning.

Bakgrunn

Avfallsforskriften kapittel 7 stiller krav om at alle virksomheter som produserer og importerer emballasje og emballerte produkter skal jobbe for å redusere miljøproblemene emballasje fører til når den brukes, samt øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemene fra emballasjeavfall.

24. april 2024 vedtok EU-parlamentet en ny emballasjeforordning «Packaging and Packaging Waste Regulation» (PPWR). Forordningen erstatter det tidligere direktivet om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EC) og innfører strengere regler for å redusere unødvendig emballasje, avfall og forurensning, samt fremme resirkulering og ombruk. Forordningen gjelder i hovedsak all type emballasje som brukes eller settes på markedet i EU/EØS, uavhengig av materiale og bruksområde. Forordningen vil tas inn i norsk regelverk i midten av 2026.

Anbefaling

Områder det kan være relevant å jobbe med:

– Optimalisering av emballasjedesign for å unngå overemballering

– Bruke mer resirkulerte materialer i emballasjen

– Designe emballasjen slik at den kan resirkuleres (innen 2030 skal all emballasje være designet for resirkulering)

– Unngå bruk av sammensatte materialer som er vanskelige å resirkulere

– Implementere systemer for ombruksemballasje

– Merking med tydelige resirkuleringsinstruksjoner for forbrukere

– Bruke standardiserte resirkuleringssymboler

– Sørge for at emballasjen ikke inneholder farlige kjemikalier

– Etablere eller delta i retursystemer for innsamling av brukt emballasje

– Dialog med leverandører om muligheter for å redusere emballasje, returordninger etc.

– Samarbeid med gjenvinningsaktører for å sikre høy materialutnyttelse av emballasjeavfall

Se Grønt Punkt Norge sine nettsider for hvordan dere kan jobbe med emballasjedesign. https://www.grontpunkt.no/emballasjedesign

Dokumentasjon

Virksomheten skal ha:

1) Mål for å redusere miljøpåvirkningen fra emballasjen som virksomheten bruker.

2) Tiltak for å nå målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 5

Virksomheten skal:

1) kartlegge de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten

2) risikovurdere arbeidsmiljøfaktorene og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom

3) ha rutiner for måling og kontroll av effekten av tiltakene i handlingsplanen.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å sikre at ingen blir skadet eller syke av jobben.

Relevante fysiske arbeidsmiljøfaktorer kan være støy, vibrasjoner, kjemikalier, støv, gass og/eller røyk. Relevante ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan være stående, repetativt og/eller tungt fysisk arbeid.

Risikoreduserende tiltak kan for eksempel være å:

– fjerne risikoen helt (for eksempel ved å erstatte helseskadelige kjemikalier)

– hindre at hendelser skjer (sannsynlighetsreduserende tiltak)

– redusere konsekvensen dersom hendelser skulle skje (konsekvensreduserende tiltak)

For noen typer arbeid er det spesifikke krav til tiltak og disse er beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid. Se tredje del i forskriften for kravene som gjelder for fysiske risikofaktorer.

Se Arbeidstilsynets nettsider om kartlegging og risikovurdering.

Bakgrunn

Arbeidsmiljøloven § 4-4 stiller krav til at det fysiske arbeismiljøet skal være fullt forsvarlig og at arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger.

Krav til kartlegging og risikovurdering av de fysiske og ergonomiske arbeidsfaktorene er beskrevet i arbeidsmiljøloven § 3-1 og skal dokumenteres skriftlig som en del av internkontrollen.

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, men skal ifølge forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår i arbeidet med kartlegging og risikovurdering. Se oversikten i § 13-1 for hvilke virksomheter som skal være tilknyttet bedriftshelsetjeneste.

Dokumentasjon

1) Skriftlig oversikt over de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten.

2) Skriftlig risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorene og en handlingsplan som beskriver hvordan virksomheten jobber med å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom.

3) Skriftlig rutine for måling og kontroll av effektene av tiltakene i handlingsplanen.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 6

Virksomheten skal gjennomføre tiltak for å optimalisere vannforbruket. Vannforbruket skal måles regelmessig, og rapporteres årlig.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å redusere og/eller effektivisere vannforbruket i virksomheter der vannforbruk er et vesentlig miljøaspekt.

Kriteriet gjelder virksomheter med aktiviteter som medfører et betydelig vannforbruk. Slike aktiviteter kan for eksempel være rengjøring, dusj/sanitær, vannkrevende industri, vanning av grøntområder, drift av bassenger eller snøproduksjon. Virksomheter som ikke har et betydelig vannforbruk trenger ikke svare ut kriteriet, men må begrunne hvorfor.

Regelmessig måling eller kontinuerlig oppfølging av vannforbruket gir virksomheten kontroll på hvor mye vann som faktisk brukes, og bidrar til at feil og lekkasjer oppdages raskere. Ved å ha en vannmåler, kan virksomheten få nøyaktig informasjon om vannforbruket. Dersom virksomheten ikke har vannmåler, kan vannforbruket estimeres ved å ta utgangspunkt i vannregningen hvor forbruket oppgis i kubikkmeter eller liter. Egen vannmåler anbefales sterkt i virksomheter med betydelig vannforbruk.

Eksempler på mål og tiltak for å redusere vannforbruket finnes i styringsverktøyet. Faglig grunnlag for kriteriet finnes i Miljøfyrtårns faktaark om vannforbruk.

Dokumentasjon

Data på årlig vannforbruk, for eksempel utfylt indikator på vannforbruk i styringsverktøyet. I tillegg skal det beskrives hvilke tiltak som er planlagt eller iverksatt for å redusere og/eller effektivisere vannforbruket.

Unntak fra kriteriet: virksomheter som ikke har vannforbruk som et vesentlig miljøaspekt og kan begrunne dette.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 7

Virksomheten skal arbeide systematisk og aktivt for å redusere avfall, restråstoff og svinn fra produksjonen.

Arbeidet skal minimum omfatte:

1. En skriftlig kartlegging av hva som bidrar til vesentlige mengder avfall, svinn og/eller restprodukter fra produksjonen, og

2. Mål og tiltak for å redusere avfall, svinn og/eller restprodukter fra produksjonen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er bærekraftig ressursbruk i produksjonen – gjennom systematisk og kontinuerlig arbeid med avfall, svinn og/eller restråstoff.

Bærekraftig ressursbruk betyr å:

– ikke bruke mer ressurser enn nødvendig

– optimalisere bruken av ressursene for å redusere avfall, svinn, og/eller restråstoff

– finne nye bruksområder og verdiskapende løsninger for «avfall»

Anbefaling

Områder det kan være relevant å jobbe med:

– Forbedre produksjonsprosesser

– Produktdesign

– Materialeffektivitet – materialer brukes på en måte som minimerer overskuddsmaterialer og avfall fra produksjonsprosessen

– Ombruk og resirkulering av restråstoff, både i egen produksjon eller ved å samarbeide med andre virksomheter

– Forebygge feil i produksjonen

Dokumentasjon

Virksomheten skal ha:

1) En skriftlig kartlegging av hva som bidrar til vesentlige mengder avfall, svinn og/eller restprodukter fra produksjonen i virksomheten.

2) Mål og tiltak for å redusere avfall, svinn og/eller restprodukter fra produksjonen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person.

Målgruppe: Næringsmiddelproduksjon

Kriterium 8

Virksomheten skal arbeide systematisk og aktivt med matsvinnreduksjon. Arbeidet skal minimum omfatte:

1. Kontinuerlig eller regelmessig måling av eget matsvinn

2. Skriftlig aktsomhetsvurdering i henhold til Matsvinnloven

3. Mål og tiltak for å redusere matsvinn

4. Donasjon av overskuddsvarer når det er mulig

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å redusere eget matsvinn, redusere risikoen for matsvinn i verdikjeden, og bidra til det nasjonale målet om å halvere Norges matsvinn innen 2030.

Arbeidet med matsvinnreduksjon reguleres av Matsvinnloven (ikke tredd i kraft ennå) og den frivillige bransjeavtalen. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter som oppfyller dette kriteriet og kan dokumentere arbeidet i en offentliggjort rapport, for eksempel i bærekraftsrapporten i Luma, oppfyller også Matsvinnlovens krav til næringsmiddelindustrien.

Det finnes flere metoder for å måle matsvinn, og hvilken som er mest hensiktsmessig avhenger av faktorer som virksomhetens størrelse og hva virksomheten produserer. Se Veileder for kartlegging av matsvinn i matindustrien (Norsus, 2020) for en beskrivelse av ulike målemetoder, og velg en metode som passer virksomheten. Det skal være mulig å skille mellom nyttbart matavfall (matsvinn) og ikke nyttbart matavfall, og man skal kunne finne ut hvor i produksjonen matsvinnet oppstår. Det er mulig å bruke ulike målemetoder for ulike produksjonsledd, eller kombinere flere målemetoder, for eksempel ved å gjennomføre enkle målinger kontinuerlig, og mer detaljerte målinger i kortere, representative perioder. Matsvinntall skal registreres årlig.

Virksomheten skal gjennomføre regelmessige aktsomhetsvurderinger med mål om at næringsmidler produsert for mennesker i størst mulig grad inntas av mennesker, og subsidiært går til dyrefôr. Aktsomhetsvurdering etter matsvinnloven går ut på å kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn. Det gjelder både matsvinn som oppstår i virksomheten og i verdikjeden. Hvor ofte aktsomhetsvurderingene skal gjøres avhenger av virksomhetens størrelse og art. Vurderingen skal være skriftlig.

Basert på målingene av matsvinn og aktsomhetsvurderingen, skal virksomheten sette mål og tiltak for å redusere matsvinn. Det kan både være mål og tiltak i egen virksomhet og i verdikjeden. Forslag til mål og tiltak finnes i modulen for styringsverktøy i LUMA.

I henhold til Matsvinnloven blir virksomheter i næringsmiddelindustrien pålagt å donere overskuddsvarer som fortsatt kan brukes som menneskemat hvis det er forholdsmessig og det finnes en tilgjengelig mottaksapparat.

Bakgrunn

Definisjonen på matsvinn er: «Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.» I noen tilfeller er det er uklart om en ressurs regnes som nyttbar som menneskemat. Ressurser som nordmenn kulturelt betinget anser som mat, og ressurser som kan omsettes som mat på det norske markedet eller eksportmarkedet, regnes som nyttbare.

I henhold til ressurspyramiden for mat, bør mat produsert for mennesker primært inntas av mennesker. Sekundært bør det gå til dyrefôr. Deretter bør det brukes til produksjon av biogass eller kompostering, som igjen er bedre ressursutnyttelse enn forbrenning.

Dokumentasjon

1) Beskrivelse av målemetode for matsvinn og registrerte data for matsvinn.

2) Skriftlig aktsomhetsvurdering i henhold til Matsvinnloven (se veiledning for informasjon om aktsomhetsvurderinger).

3) Skriftlige mål og planlagte og/eller iverksatte tiltak for matsvinnreduksjon. Tiltakene skal ha en ansvarlig person.

4) Beskrivelse av hvordan virksomheten donerer overskuddsvarer, dersom det er mulig.

Målgruppe: Vareproduksjon

Kriterium 9

1) Virksomheten skal minst årlig søke å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter (substitusjon).

2) Virksomheten skal ha en plan for når og hvordan substitusjonsvurderingene skal gjøres.

Veiledning

Hensikten er at virksomheten jobber kontinuerlig og systematisk med å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter.

Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med alternativer eller metoder som er ufarlige eller mindre farlige for de ansatte og for miljøet. Virksomheter som bruker kjemikalier som medfører helse- og miljøskade, eller produkter som inneholder slike stoffer, har selv en plikt til å vurdere om det finnes tryggere alternativer (substitusjonsplikt).

Plikten innebærer at virksomheten skal

– vurdere farepotensialet ved kjemikalet eller produktet som virksomheten bruker

– vurdere om det finnes alternativer (dette inkluderer både andre kjemikalier/produkter, men også arbeidsmetoder) som vil medføre mindre risiko

– velge alternativet som medfører minst risiko hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe

Finnes det miljømerkede alternativer (for eksempel Svanemerket eller Ecolabel), trenger ikke disse å vurderes da de allerede er forhåndsvurdert. Dersom gevinsten med å bytte til alternativet er større eller lik kostnadene for produktet som virksomheten allerede har, skal produktet erstattes. Dersom vurderingen ikke fører til erstatning, skal dette grunngis.

Anbefaling

Mål for arbeidet og gode rutiner vil sikre en kontinuerlig og systematisk prosess med substitusjonsvurderingene:

– Start med å få oversikt over hvilke kjemikaler og kjemiske produkter som finnes og brukes i virksomheten og hvilke farer bruken av disse innebærer. Informasjon om mulig helse- og miljørisiko finnes i stoffkartoteket, under seksjon 2 og 12 i sikkerhetsdatabladet til produktet. Emballasjen kan også inneholde relevant informasjon. Det kan også være aktuelt å ta direkte kontakt med leverandør.

– Prioriter produktene som bør substitusjonsvurderes. Dette er kjemikaler som anses å være spesielt farlige (kreftfremkallende, arvestoffskadelige, akutt giftige, tungt nedbrytbare, hormonhermende). Risikovurderingen for arbeidet med kjemikalier kan også være et utgangspunkt for å bestemme hvilke produkter som bør substitusjonsvurderes (kan for eksempel være stoffer som krever mange forholdsregler og vernetiltak ved bruk).

– Finn alternativer. Dette kan gjøres ved å søke i databaser, rådføre med leverandører, bransjeorganisasjon og andre virksomheter i samme bransje. Husk at alternativet kan være andre kjemikalier/produkter, men også arbeidsmetoder som gjør at det ikke lenger er nødvendig å bruke kjemikalet.

– Sammenlikn. Det er viktig å ha tilstrekkelig informasjon om alternativene så en unngår å erstatte en kjemikalie eller produkt med kjent risiko med et alternativ som det er manglende kunnskap om.

Se Miljødirektoratet sin veileder om substitusjon.

Se egen substitusjonsveileder for byggebransjen utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet.

Les mer om miljø- og helseskadelige kjemikalier i Miljøfyrtårns faktaark.

Bruk Miljøfyrtårns mal for substitusjonsvurderingene.

Dokumentasjon

Førstegangssertifisering:

1) Skriftlig plan for substitusjonsarbeidet det kommende året. Planen skal beskrive hvilke kjemikalier og kjemiske produkter som virksomheten har planlagt å substitusjonsvurdere, når og hvordan vurderingene skal gjennomføres.

Substitusjonsarbeidet kan for eksempel oppsummeres i egen indikator i den årlige innrapporteringen.

Resertifisering:

1) Skriftlig oppsummering av substitusjonsarbeidet for hvert år siden forrige sertifisering.

2) Skriftlig plan for substitusjonsarbeidet det kommende året. Planen skal beskrive hvilke kjemikalier og kjemiske produkter som virksomheten har planlagt å substitusjonsvurdere, når og hvordan vurderingene skal gjennomføres.

Substitusjonsarbeidet kan for eksempel oppsummeres i egen indikator i den årlige innrapporteringen.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 10

1) Virksomheten skal vurdere risiko og muligheter for å bli påvirket av klimaendringer, tap av natur, samt tiltak for å begrense klimaendringer og tap av natur (klima- og naturrisiko).

2) Basert på vurderingen skal virksomheten ha tiltak for å begrense risiko og for å benytte seg av eventuelle muligheter. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Veiledning

Formålet med kriteriet er å undersøke hvordan virksomheten og deres aktiviteter vil påvirkes av klima- og naturendringer, og overgangen til et mer miljøvennlig, utslippsfritt og klimatilpasset samfunn. Påvirkningen kalles klima- og naturrisiko. Virksomhetens vurdering gir grunnlag for å styrke konkurransekraften ved å være forberedt på risiko og ved å utnytte mulighetene i grønn omstilling. Vurderingen kan gjøres som en del av virksomhetens risikovurdering i henhold til internkontrollsystemet eller som en separat vurdering. Kriteriet kan sees i sammenheng med felleskriterie #2157 (mål og tiltak).

Klima- og naturrisiko kan deles inn i to kategorier:

1) Fysisk risiko omhandler fysiske hendelser som oppstår som følge av klima- og naturendringer. Akutt fysisk risiko inkluderer flom, storm, skred, stormflo, store mengder snø og lignende. Kronisk fysisk risiko kan være tørke, nedbør, erosjon, havnivåstigning, tap av pollineringstjenester og lignende.

2) Overgangsrisiko handler om omdømme, teknologiutvikling og politiske tiltak for å ta vare på klima og natur. Bransjen vil bli påvirket av nye krav fra EU og myndigheter for å fremme miljø- og klimavennlige løsninger og produkter. Fornybar teknologi blir stadig mer konkurransedyktig, og folk er villige til å betale for løsninger og produkter som har mindre påvirkning på klima og natur. Kostnadene ved å slippe ut CO2 og andre klimagasser øker, og innkjøpere stiller høyere krav til CO2-reduksjon i prosjekter. Overgangsrisikoen inneholder også muligheter, for eksempel ved å forbedre varer og tjenester eller fornye forretningsmodellen slik at den er tilpasset fremtidige endringer og krav. Dette kan gi et konkurransefortrinn.

Eksempler på mulig påvirkning:

– konsekvenser av ekstremvær (som storm, flom, store mengder regn eller snø) for bygg og byggeprosesser, og produksjonsanlegg

– økt fare for erosjon og havnivåstigning

– begrenset tilgang på råvarer, materialer, ressurser og maskiner

– kostnader knyttet til CO2-utslipp (inkludert CO2-avgift, kvotepriser og eventuell fremtidig karbontoll)

– endringer i rammevilkår for arealbruk

– uforutsigbare betingelser og kontraktsutforming

– krav om klimabudsjett og klimaregnskap

– skjerpede krav til avfallshåndtering og ombruk

– forstyrrelse på energiforsyning og leveranser

– forventninger og endret etterspørsel til mer bærekraftige produkter

Basert på vurderingen skal virksomheten identifisere tiltak som kan begrense risikoen og utnytte mulighetene.

Anbefaling

– Bruk Miljøfyrtårns verktøy for å vurdere klima- og naturrisiko.

– Bruk Miljøfyrtårns styringsverktøy for å jobbe med tiltak.

Dokumentasjon

1) Skriftlig vurdering av virksomhetens risiko og muligheter for å bli påvirket av klimaendringer, tap av natur, samt tiltak for å begrense klimaendringer og tap av natur (klima- og naturrisiko). Dette kan gjøres som en del av virksomhetens risikovurdering iht. internkontrollsystemet eller i et eget dokument.

2) Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem) for å begrense risikoer og benytte eventuelle muligheter. Hvis det ikke er hensiktsmessig å ha tiltak skal dette begrunnes.

Målgrupper: Næringsmiddelproduksjon + Vareproduksjon

Kriterium 11

Virksomheten skal ha:

1. En oversikt over virksomhetens vesentlige råvarer og innsatsfaktorer, samt antatt klima- og miljøpåvirkning.

2. Basert på oversikten, en prioriteringsrekkefølge av hvilke råvarer/innsatsfaktorer som skal erstattes og/eller suppleres med mer bærekraftige alternativer.

3. Plan eller rutine for hvordan virksomheten skal søke etter mer bærekraftige alternativer for å erstatte og/eller supplere råvarene/innsatsfaktorene med størst negativ klima- og miljøpåvirkning.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra råvarene og innsatsfaktorene som brukes i produksjonen. Dette gjøres gjennom systematisk arbeid med virksomhetens innkjøp.

Kriteriet bør ses i sammenheng med felleskriterie #2167.

Bakgrunn

Råvarer og innsatsfaktorer som brukes i vare- og næringsmiddelproduksjon har betydelig klima- og miljøavtrykk før varene når produksjonsleddet. Utvinning, produksjon og transport av råvarer og innsatsfaktorer bidrar bl.a. til klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold, forurensning og vannforbruk.

Anbefaling

– Ta utgangspunkt i viktige råvarer og innsatsfaktorer i virksomheten og råvarer/innsatsfaktorer dere vet med rimelig sikkerhet at det er knyttet stor risiko til negativ klima- og miljøpåvirkning. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger kan brukes som metode for dette arbeidet.

– Miljøfyrtårn har også samlet en liste med spørsmål som kan være nyttig i prosessen.

– Det kan være lurt å starte med en enkelt varelinje eller noen få varelinjer, og bruke det som en pilot for den øvrige kartleggingen for å se hva som fungerer.

Eksempler på hva dere kan se etter for å vurdere klima- og miljøpåvirkningen til råvarene og innsatsfaktorene dere bruker:

– Tredjeparts miljømerkede produkter (anerkjente merkeordninger)

– Sporbarhet gjennom hele verdikjeden

– Aktuelt regelverk som gjelder for produktet/produktgruppen

– Tester, artikler og annen tredjeparts informasjon

– Egne tester og undersøkelser

Dokumentasjon

Førstegangssertifisering:

1. Skriftlig oversikt over virksomhetens vesentlige råvarer og innsatsfaktorer, samt antatt klima- og miljøpåvirkning.

2. Skriftlig prioriteringsrekkefølge av hvilke råvarer/innsatsfaktorer som skal erstattes og/eller suppleres med mer bærekraftige alternativer. Det kan være i et eget dokument eller som en del av et eksisterende dokument, for eksempel innkjøpsrutinen.

3. Plan eller rutine for hvordan virksomheten skal søke etter mer bærekraftige alternativer for å erstatte og/eller supplere råvarene/innsatsfaktorene med størst negativ klima- og miljøpåvirkning. Dersom det ikke er hensiktsmessig å erstatte en råvare/innsatsfaktor, skal dette grunngis.

Resertifisering:

1. Skriftlig oversikt over virksomhetens vesentlige råvarer og innsatsfaktorer, samt antatt klima- og miljøpåvirkning.

2. Skriftlig prioriteringsrekkefølge av hvilke råvarer/innsatsfaktorer som skal erstattes og/eller suppleres med mer bærekraftige alternativer. Det kan være i et eget dokument eller som en del av et eksisterende dokument, for eksempel innkjøpsrutinen.

3. Plan eller rutine for hvordan virksomheten skal søke etter mer bærekraftige alternativer for å erstatte og/eller supplere råvarene/innsatsfaktorene med størst negativ klima- og miljøpåvirkning. Dersom det ikke er hensiktsmessig å erstatte en råvare/innsatsfaktor, skal dette grunngis.

4. Skriftlige eksempler på råvarer/innsatsfaktorer som er erstattet/supplert med mer bærekraftige alternativer.

Målgruppe: Vareproduksjon

Kriterium 12

Virksomheten skal ha:
1) En skriftlig vurdering av potensialet for å lage produkter som varer lenger, kan repareres, oppgraderes, ombrukes og materialgjenvinnes.

2) Mål og tiltak for å produsere mer sirkulære produkter, basert på den skriftlige vurderingen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er mer bærekraftig ressursutnyttelse og økt sirkularitet.

Bakgrunn

Verdens naturressurser er under stadig større press, og vårt høye ressursforbruk er en av hovedårsakene til klima- og naturkrisen. Samfunnet preges av en bruk-og-kast-kultur, der ressurser tas ut for produksjon og bruk, og ofte ender som avfall gjennom forbrenning eller deponering. For å beskytte klimaet og naturen er det nødvendig å omstille til en sirkulær økonomi, som også er viktig for å nå målene om et lavutslippssamfunn. I en sirkulær økonomi varer produktene lenger, de kan repareres, oppgraderes og ombrukes. Når de ikke lenger kan brukes, blir avfallet materialgjenvunnet og brukt som råvarer i ny produksjon.

Anbefaling

Områder det kan være aktuelt å jobbe med:

– Materialvalg: Bruk resirkulerte og slitesterke materialer. Unngå bruk av materialer som inneholder miljø- og helseskadelige stoffer som gjør at materialene ikke kan gjenvinnes.

– Design for sirkularitet: Designfasen har stor betydning for hvor bærekraftig et produkt kan bli, og hvilke muligheter som finnes for vedlikehold, reparasjon, ombruk og materialgjenvinning.

– Materialbruk i produksjonsprosessen: Ved å utnytte ressursene effektivt, kan dere spare kostnader i tillegg til å redusere avfall, svinn og restråstoff.

– Innovasjon: Delta på bransjetreff og hold dere oppdatert på nye muligheter for økt sirkularitet.

– Samarbeid med leverandører og kunder: Dialog i produktutviklingsprosessen er viktig for å finne de mest bærekraftige løsningene. Dialog er også viktig for å lage produkter som blir etterspurt i markedet, som igjen reduserer økonomisk risiko.

– Digitalisering og sporbarhet: Bruk systemer for sporing av materialer gjennom hele livssyklusen. Dette gir informasjon om produktets sammensetning, og hvordan det kan vedlikeholdes og håndteres ved avhending.

Dokumentasjon

Virksomheten skal ha:

1) En skriftlig vurdering av potensialet for å lage produkter som varer lenger, kan repareres, oppgraderes, ombrukes og materialgjenvinnes.

2) Mål og tiltak for å produsere mer sirkulære produkter, basert på den skriftlige vurderingen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Målgruppe: Næringsmiddelproduksjon

Kriterium 13

Virksomheten skal utvikle produkter som bidrar til mer bærekraftige matvaner hos forbruker.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å bidra til mer bærekraftige matvaner nedstrøms i verdikjeden gjennom bevisst produktutvikling.

Kriteriet gjelder virksomheter som helt eller delvis styrer egen produktutvikling. Virksomheter som kun produserer varer på konkrete bestillinger, og ikke har noen påvirkning på hva som skal produseres, er unntatt kravet.

Produkter som bidrar til mer bærekraftige matvaner hos forbruker kan for eksempel bidra til et kosthold som er mer i tråd med de norske kostholdsrådene, eller føre til redusert matsvinn hos husholdningene. Virksomhetene kan påvirke dette gjennom hva slags produkter som tilbys, hvordan de selges og hvilken informasjon som kommuniseres til forbrukerne.

Anbefaling

Områder det kan være aktuelt å jobbe med:

– produktenes miljø- og klimaavtrykk: utvikle flere produkter som i hovedsak består av råvarer med lavt klimaavtrykk, underutnyttede råvarer, lokale råvarer eller andre mer bærekraftige råvarer

– produktenes holdbarhet: utvikle produkter eller emballasjeløsninger som med lengre holdbarhet

– porsjonsstørrelser: tilby varierte porsjonsstørrelser basert på forbrukernes ønsker og behov.

– tips og informasjon som gis til forbruker: informer om bærekraftige oppskrifter, tips til riktig oppbevaring og bruk av rester

– kommunikasjon av produktenes miljøegenskaper: for eksempel ved å bruke etablerte merkeordninger, oppgi opprinnelsesland og annen relevant informasjon

Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til hvilke aspekter som blir vektlagt i produktutviklingen.

Bakgrunn

Miljøfyrtårns faktaark om bærekraftig mat: https://miljofyrtarn.sharepoint.com/sites/dokeksternbruk/_layouts/15/download.aspx?share=EZrhbcZBP15NolinaJSE5toBC59xNhI3rtJDEDFvvIkYlg

Dokumentasjon
Skriftlige rutiner for hvordan bærekraftige matvaner hos forbruker blir tatt hensyn til i produktutvikling.

Ved resertifisering skal virksomheten kunne vise til konkrete eksempler på produkter som kan bidra til mer bærekraftige matvaner hos forbruker og/eller skriftlige vurderinger som har blitt gjort i produktutvikling.

Virksomheter som ikke styrer egen produktutvikling, men kun produserer varer på konkrete bestillinger, er unntatt dette kriteriet.

Kriterium 1-7 er gjeldende for målgruppen Verksted.

Målgruppe: Verksted

Kriterium 14

Virksomheten skal ha:

1) En skriftlig vurdering av hvordan virksomhetens eksisterende reparasjons- og vedlikeholdstjenester bidrar til å

– forlenge levetiden på maskiner/utstyr/båter

– effektivisere ressursforbruk

– redusere avfall

– legge til rette for mer bærekraftige kundevalg

Virksomheten skal også vurdere om det er potensiale for å tilby nye tjenester som kan bidra til samme hensikt (listet opp i kulepunktene).

2) Mål og tiltak basert på vurderingen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er å skape mer bærekraftige reparasjons- og vedlikeholdstjenester.

Reparasjon og vedlikehold spiller en viktig rolle i det grønne skiftet ved å redusere behovet for nye produkter og dermed minimere ressursforbruk og klimagassutslipp. Gjennom mer bærekraftige tjenester kan virksomheten bidra til økt sirkularitet og bedre miljøavtrykk i sine verdikjeder.

Eksempler på områder det kan være relevant å jobbe med:

– Tilby utvidede garantier på reparerte eller oppgraderte produkter

– Tilby forebyggende vedlikehold for å redusere unødvendige reparasjoner og materialforbruk

– Kommunisere miljøpåvirkningen av reparasjons- og vedlikeholdstjenester slik at kundene kan ta informerte valg

– Oppmuntre kunder til å velge produkter som er designet for enkel reparasjon

– Tilby rabatter eller incentiver for retur av brukte deler som kan gjenbrukes

– Tilby oppgraderinger eller rekondisjonering av eksisterende deler i stedet for å skifte ut hele komponenter

– Tilby ombrukte/rehabiliterte deler

– Tilby maskiner, verktøy og utstyr som en tjeneste i stedet for at kunden kjøper nytt, noe som kan bidra til at produkter blir vedlikehold bedre og levetiden forlenges

– Tilby serviceavtaler og forebyggende vedlikehold

Dokumentasjon

Virksomheten skal ha:

1) En skriftlig vurdering av hvordan virksomhetens eksisterende reparasjons- og vedlikeholdstjenester bidrar til å

– forlenge levetiden på maskiner/utstyr/båter

– effektivisere ressursforbruk

– redusere avfall

– legge til rette for mer bærekraftige kundevalg

Virksomheten skal også vurdere om det er potensial for å tilby nye tjenester som kan bidra til samme hensikt (listet opp i kulepunktene).

2) Mål og tiltak basert på vurderingen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Målgruppe: Verksted

Kriterium 15

Virksomheten skal ha:

1. mål for å forbedre den inngående og utgående varetransporten, og

2. tiltak for å nå målene.

Veiledning

Presisering

Hensikten med kriteriet er å redusere de negative klima- og miljøpåvirkningene knyttet til den utgående og inngående varetransporten.

Kriteriet bør ses i sammenheng med felleskriteriene #2156 og #2157. Dersom virksomheten har transport som en vesentlig aktivitet, bør kriteriesettet Transport og logistikk legges til.

Kriteriet gjelder for virksomheter som har egne transportmidler, kjøper transporttjenester, eller forholder seg til leverandørens og/eller kundens transportløsninger.

Med inngående transport menes transport av innkommende varer til virksomheten, mens utgående transport refererer til distribusjon av varer fra virksomheten. Vesentlige klima- og miljøpåvirkninger kan være klimagassutslipp, luftforurensning, støy etc. For mer informasjon, se Miljøfyrtårns faktaark.

Bakgrunn

Transport bidrar til nesten 30 % av globalt utslipp av klimagasser. I tillegg finnes det andre miljøutfordringer knyttet til transport, som at veitransport er en hovedkilde til mikroplastutslipp, og at kjøle/frysetransport kan ha problemer med avrenning som forurenser lokalt og skaper glatte veier. Transport utgjør altså en vesentlig del av kostnader, utslipp av klimagasser og lokale miljøutfordringer knyttet til handel. Mer effektiv og smartere transport, i tillegg til overgang til transportmetoder med mindre utslipp av klimagasser er viktige tiltak.

Anbefalinger

Områder som kan være aktuelle å jobbe med:

– Transportmetode (type drivstoff og kjøretøy/fartøy som brukes, transport på bane og sjø, slow steaming m.m.)

– Ruteoptimalisering (spesielt aktuelt for transportoppdrag med flere og varierende hente-/leveringspunkter)

– Hyppighet (spesielt aktuelt for transporter med faste hente-/leveringspunkter og lite fleksibilitet knyttet til kjørerute)

– Fyllingsgrad og kapasitetsutnyttelse (samarbeid og samlasting med andre aktører)

– Frakt- og leveringsalternativer (henting og levering fra fast lokasjon)

– Vurdering av alternative råvareleverandører (kortreist vs. langreist m.m.)

– Miljøkrav til kjøretøy og virksomheter (klassifiseringer, sertifiseringer o.l)

Dokumentasjon

1. Mål for forbedring av klima- og miljøprestasjonene i virksomhetens inngående og utgående transport.

2. Tiltak for å nå målene.

Målgruppe: Verksted

Kriterium 16